SIKKERHET

Norden taper mindre på databrudd, men løser det tregere

IBM har undersøkt konsekvensene av databrudd rundt om i verden. I de nordiske landene koster hvert innbrudd mindre, men tar lenger tid å identifisere og løse.

I Norden koster et databrudd i snitt 24,7 millioner kroner.
I Norden koster et databrudd i snitt 24,7 millioner kroner. Illustrasjonsfoto: Flickr/Blogtrepreneur
29. juli 2020 - 13:27

IBM offentliggjorde i dag sin årlige, globale studie om datasikkerhet. Over 500 selskaper fra 17 land over hele verden har blitt intervjuet om erfaringer og økonomiske konsekvenser av databrudd.

Undersøkelsen viser, i likhet med Check Points halvårlige sikkerhetsundersøkelse (for abonnenter), at antall tilfeller av databrudd har økt fra i fjor.

Billigere, men tregere

23 selskaper fra Norden (bortsett fra Island) deltok i undersøkelsen. I disse landene kostet et databrudd i snitt 24,7 millioner kroner, som var en økning på over 12 prosent fra forrige år. Det er likevel under det globale snittet, som ligger på over 35 millioner kroner per brudd. 

Av industriene som rammes hardest økonomisk av databrudd i Norden, finner vi finans på topp, energi på andreplass, og teknologiselskaper på tredje. På verdensbasis er det helseindustrien som har de høyeste gjennomsnittlige kostnadene.

Når det gjelder gjennomsnittlig tid vi i Norden bruker på å identifisere og løse bruddet, er vi betraktelig dårligere stilt enn snittet.

Vi bruker i snitt 313 dager, mens det globale snittet er på 280 dager. De eneste som er tregere enn oss, er Brasil, Midtøsten og Latin-Amerika. Vi blir attpåtil tregere – 313 dager er en økning fra 299 dager i fjor.

Grafen viser gjennomsnittlig tid på å identifisere og løse databrudd. De nordiske landene er feilaktig omtalt som Skandinavia, men inkluderer altså Finland. <i>Skjermbilde:  IBMs rapport om databrudd</i>
Grafen viser gjennomsnittlig tid på å identifisere og løse databrudd. De nordiske landene er feilaktig omtalt som Skandinavia, men inkluderer altså Finland. Skjermbilde:  IBMs rapport om databrudd

Undersøkelsen deler årsaken til databrudd inn i tre kategorier. I Norden er kategorien «ondsinnet angrep» den mest vanlige årsaken til bruddene, med 48 prosent av tilfellene. Deretter kommer «systemfeil» med 30 prosent av tilfellene, og til slutt «menneskelig feil» med 22 prosent. 

Kanskje naturlig nok er det ondsinnede angrep vi ifølge undersøkelsen bruker lengst tid på å identifisere og løse, med et snitt på 361 dager. På systemfeil og menneskelig feil bruker vi henholdsvis 269 og 268 dager.

Globalt er det i snitt 52 prosent av bruddene som kommer av ondsinnede brudd, 25 prosent av systemfeil, og 23 prosent av menneskelige feil.

I de globale resultatene ser man at det er teknologiselskapene som har høyest andel ondsinnede angrep, med 59 prosent, og nest lavest andel menneskelig feil, med 17 prosent – kun slått av transportindustrien.

Undersøkelsen har også sett på hvordan databruddene kan ha blitt påvirket av koronaviruset. Over halvparten av selskapene har svart at de har benyttet hjemmekontor under pandemien.

76 prosent av de spurte har svart at bruken av hjemmekontor gjør at det tar lenger tid å identifisere og løse brudd, og 70 prosent har svart at det øker kostnaden. 

St. Olavs hospital har sendt bekymringsmelding til Statens helsetilsyn etter at en ny systemfeil ble oppdaget i henvisninger i journalsystemet Helseplattformen.
Les også

Ny systemfeil i Helseplattformen – 62 pasienter er rammet

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.