Tangle-teknologien som benyttes i IOTA-prosjektet skal være spesielt godt egnet for mikrotransaksjoner, og dermed også bruk innenfor tingenes internett (IoT).
Tangle-teknologien som benyttes i IOTA-prosjektet skal være spesielt godt egnet for mikrotransaksjoner, og dermed også bruk innenfor tingenes internett (IoT). (Bilde: Fra Iotas nettsider (iotatoken.com) (Foto: Kurt Lekanger))
EKSTRA

IOTA

Nordmann grunnla blokkjedeteknologien IOTA. Nå møter de interesse fra både inn- og utland

Vil sikre tingenes internett, biler og smarte byer.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Nordmannen David Sønstebø (28) er grunnleggeren av en blockchain-lignende teknologi kalt IOTA, som han selv hevder løser mange av  utfordringene med blokkjeder – spesielt skaleringsproblemer som gjør at mange av løsningene fungerer dårlig i tilfeller hvor det kreves et stort antall transaksjoner. 

Slik virker IOTA

I stedet for en global blokkjede og dele nettverket inn i brukere og «miners» (de som validerer transaksjoner) benyttes det som kalles tangle, en DAG (directed acyclic graph). I dette systemet er brukere og de som validerer transaksjonene de samme. Brukere som vil foreta en transaksjon må først godkjenne andre transaksjoner. Dermed bidrar de til sikkerheten i nettverket. Etter hvert som en transaksjon får flere og flere godkjenninger blir transaksjonen mer akseptert av systemet. 

Kilde: IOTA whitepaper

Siden vi snakket med Sønstebø i januar har selskapet inngått en rekke partnerskap, også her i Norge, og i juni ble også kryptovalutaen «IOTA Token» (IOT) lansert og gjort tilgjengelig via Bitfinex. Ifølge E24 er IOT verdens åttende største kryptovaluta, med et omsetningsvolum på 140 millioner kroner i døgnet i slutten av september. 

– Vi slo alle historiske rekorder med debuten vår, og det var vi selvfølgelig fornøyd med. Vi ligger nå på rundt 1,4 milliarder dollar i markedsverdi, forteller Sønstebø til digi.no. 

Han forteller at verdien har vært noenlunde stabil de siste månedene, og hevder det viser at IOTA ikke bare et spekulasjonsobjekt, slik som en del andre kryptovalutaer.

– Vi må bruke mye tid på å fortelle hvordan IOTA skiller seg fra blockchain.

Det er spesielt innenfor det å sikre dataintegritet, at ikke data er «tuklet med», at IOTA kan utgjøre en forskjell, mener Sønstebø. 

– Selv om transaksjoner er interessant, så er dataintegritet enda viktigere. Alle avgjørelser i fremtiden vil bli tatt på basis av data, og hvis det er data som kan forandres av enten hackere, bugs, eller andre ting, så kan det få store konsekvenser.

Samarbeider med norske selskaper og miljøer

IOTA har den siste tiden inngått samarbeid med en rekke norske aktører. Sammen med blant andre Oslo Medtech, Oslo Cancer Cluster og NTNU CCIS har IOTA laget et nettverk som skal se på mulighetene innenfor elektroniske helseløsninger. Nettverket ble lansert på et arrangement hos Oslo Medtech i juni.

Sønstebø mener blokkjede-teknologi er viktig for å kunne skape neste generasjon sikre, digitale helseløsninger. 

– Dette handler om å sikre helsedata. Spesielt nå som vi begynner å se mer adopsjon av «connected healthcare», altså at man måler puls, blodtrykk og annet hjemmefra, så er det viktig å sikre disse dataene og sørge for at dataene ikke kan forandres. Det er det «distributed ledger»-teknologien vår gjør, forklarer Sønstebø.

Foreløpig er dette på utforskingsstadiet, men Sønstebø forteller at gruppen har funnet ut hva de i første omgang ønsker å gjøre – nemlig å sikre målinger som pasienter gjør selv hjemme. Nå skal man forsøke å finne den pasientgruppen dette gir størst mening for, og finne ut hvordan man kan gjøre dette innenfor de reglene som finnes, blant annet med tanke på personvern. 

Sønstebø forteller at de også har startet en dialog med Finland. 

– Målet er å bevise at dette kan gjøres over landegrenser, og så ta det videre til resten av Skandinavia, og forhåpentligvis videre ut i verden.

Silje Bareksten, smartcity-sjef i Oslo Business Region.
Silje Bareksten, smartcity-sjef i Oslo Business Region. Foto: Oslo Business Region

Smarte byer er et annet område der blokkjedeteknologi kan ha potensiale, og her i Norge har IOTA innledet et samarbeid med Oslo Business Region om å se på muligheter for bruk av teknologien innenfor smartby-prosjekter.

– Smarte byer trenger å lære hvordan man kan dra nytte av tilgjengelige teknologier. Vi er spente på IOTA og deres potensiale for å bidra til en grønn, smart by, og for å støtte dem videre – med ambisjon om å gjøre Oslo ledende på dette området, skriver Silje Bareksten, smartby-ansvarlig i Oslo Business Region i en epost. 

Vil sikre tingenes internett

Sønstebø forteller at de har gjort mange tester av IOTA-teknologien de siste månedene, og at teknologien har fungert slik som ventet. IOTA har nå mer enn 100.000 brukere, og nettverket har blitt testet aktivt en stund. 

 – Vi har nettverket oppe, og vi har gjennomført stresstester som viser at vi klarer å holde mer enn 100 ganger flere transaksjoner per sekund sammenlignet med Bitcoin. Teknologien og hovedprinsippene har blitt bevist utover enhver tvil. 

David Sønstebø.
David Sønstebø. Foto: IOTA

– Nå jobber vi med ekstra funksjonalitet på toppen av IOTA, som for eksempel Identity of Things, som handler om å gi hver ting sin egen identitet slik at man kan indeksere IOT (Internet of Things. Red. anm). Ett av de store problemene i dag er at man ikke kan «google» IOT-enheter, slik man kan med nettsider, sier Sønstebø.

Sønstebø forklarer dette med at en IOT-enhet trenger en identitet, og at en identitet må være sikker. Ved hjelp av blockchain eller teknologier som IOTA kan man sikre at ingen har kunnet manipulere identiteten til en IOT-enhet. 

Noen av selskapene IOTA har innledet samarbeid med jobber blant annet spesielt med å sikre systemer i biler. Blant disse er Bosch og VW-gruppen. I tillegg til å se på bruk av IOTAs blokkjedeteknologi for sikring av bilenes elektroniske systemer, handler samarbeidet med Bosch og VW også om kommende løsninger for deling av data, kjøp av lading av biler, kjøp av parkering, og så videre. 

– Det handler om å skape et helt økosystem rundt en bil, hvor bilen har en egen identitet. 

Bosch har jobbet med flere andre blokkjede-alternativer i tillegg til IOTA, blant annet i forbindelse med løsninger for å unngå juks med kilometerstanden på biler, systemer for lading, trafikkstyring, og så videre. 

Innogy har et nettverk av ladestasjoner i Europa. Nå testes betaling med både Ethereum og IOTA opp mot hverandre.
Innogy har et nettverk av ladestasjoner i Europa. Nå testes betaling med både Ethereum og IOTA opp mot hverandre. Foto: Innogy

Et annet bilrelatert samarbeid som IOTA har jobbet med, er Oslo2Rome-prosjektet i slutten av oktober. Målet er å demonstrere at elektriske biler kan kjøre fra Oslo til Roma og lade underveis med ladestasjoner hvor den underliggende valutaen det betales i er IOTA – mens brukerne vil se «vanlige» valutaer som for eksempel euro eller kroner. Prosjektet drives av selskapet Innogy, som har et nettverk av ladestasjoner i Europa. 

– Det er ikke bare det å vise at man kan kjøre gjennom Europa og betale for lading desentralisert som er interessant. Vi skal sammenligne IOTA mot Ethereum for å vise at Ethereum ikke kan gjøre dette på en effektiv måte på grunn av skaleringsproblemer og høye transaksjonskostnader. Det er også for å sammenligne to forskjellige teknologier som har samme prinsipper, men veldig forskjellig arkitektur, forklarer Sønstebø. 

Setter opp kontor i Oslo

Sønstebø forteller ellers at selskapet har innledet samarbeid med en rekke akademiske institusjoner i utlandet, blant annet Imperial College i London, UCL i London, Berkeley i USA og St. Petersburg Polytechnic. I tillegg er de i dialog med Oxford University, og totalt er det flere hundre studenter som ser på IOTA-teknologien.

– De jobber primært med to ting: Det ene er ulike bruksområder, hvor vi for eksempel setter dem i forbindelse med et bestemt firma som vil teste hypoteser. Det andre er at noen av de som er mest fokusert på for eksempel matematikk, kryptologi eller informatikk, de deltar også på forskning rundt selve teknologien – som optimalisering av protokollen.

Også universitetsmiljøet her i Norge er involvert – og ifølge Sønstebø har blitt gjort mye spennende arbeid innenfor blant annet IOTA-baserte sikkerhetsløsninger hos NTNU.

Det er rundt 30 utviklere i IOTA Foundation, som har hovedkvarter i Berlin. Fire av de ansatte er dedikerte kryptologer. I tillegg har de outsourcet ytterligere fem kryptologer. Det er også matematikere og designere i selskapet.

Nå etableres et kontor i Oslo, der de kommer til å ha et par utviklere, tillegg til David Sønstebø og Wilfried Pimenta, direktør for forretningsutvikling. I tillegg er det et nytt kontor i Shanghai, samt at IOTA får plass som offisiell partner i et kontorfellesskap som Bosch setter opp i USA (Bosch Connectory).

– Teamet er veldig distribuert. Vi har folk fra Tyskland og Japan til Norge og USA. Det er litt av poenget med den verdenen vi lever i i dag. Alle trenger ikke sitte på et fysisk kontor i Berlin og møte opp klokken 7 på morgenen. Vi kan jobbe på tvers av tidssoner og landegrenser.

Få også med deg: Slik virker blockchain » (Ekstra)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen