Annonse
artikler
Norge er med når EU nå skal investere 1 milliard euro i superdatakraft
Europa henger etter i utviklingen av teknologi for tungregnekraft. Når skal gapet lukkes.
EU-kommisjonen offentliggjorde i januar planer for å investere en milliard euro i superdatakraft. Det er kanskje ikke så rart. Tilgang på superdatakraft er av avgjørende betydning for forskning og utvikling på stadig flere sektorer. Den eneste maskinen som er på verdens topp 10-liste i Europa finner vi som nummer seks i verden. Men den er i Sveits, som ikke er med i EU. Og den har bare 13 prosent av ytelsen til den kraftigste maskinen i verden som står ved Oak Ridge National Laboratory i USA.
Det er først på 13. og 14. plass vi finner et par europeere innen EU.
Norge er med
Nå skal det tas et krafttak og Norge skal være med.
– Næringsdepartementet bestemte i september at Norge skal være med i EuroHPC, men det er ikke avgjort hvor mye penger vi skal gå inn med ennå. Det er det Forskningsrådet som avgjør. Det er mange aspekter ved EuroHPC. Vår rolle er å være rådgivere i prosessen, sier Gunnar Bøe.
Bøe er daglig leder i Uninetts Sigma2. Det er et selskap som jobber på vegne av de fire største universitetene for å sørge for at forskere i Norge har tilgang på tilstrekkelig superdatakraft, eller tungregnekraft om man vil.
Bøe peker på at Norge lenge har vært medlem i Europas samarbeid rundt tungregning i såkalte PRACE – Partnership for Advanced Computing in Europe.
– Norske forskere har fått god uttelling av dette programmet gjennom mange år. Tilgang på disse anleggene er basert på vitenskapelig kvalitet i prosjektene og flere norske prosjekter har vunnet frem i konkurransen med andre europeiske prosjekt. Norge bidrar også på teknisk utvikling og UiO leder nå en arbeidsgruppe som arbeider med kontainer-teknologi på HPC-anlegg.
Annonse
Henger etter
Erkjennelsen om at de europeiske landene henger etter på flere viktige felt innen tungregning har inspirert det store EU-programmet. EU-kommisjonen har anslått at det er en underinvestering på 500-700 millioner euro per år for EU, sammenlignet med USA, Kina og Japan.
– Neste år starter den første fasen av det europeiske HPC-programmet opp. Den såkalte Pilar 1 handler om anskaffelse og drift av det som er kalt pre-exascale maskiner. Det vil si maskiner med veldig mange petaflops ytelse, men som ikke når opp til den forjettede exaflop-ytelsen. Det skal anskaffes minimum to slike maskiner, men de vil ikke være i drift før i midten av 2021. Hvor de skal plasseres er ikke avgjort, men energipris kan bli en viktig faktor. Dessuten er det et krav om at de skal ligge i et EU-land, så Norge er dessverre ikke aktuelt på tross av billig grønn strøm. Derimot er Finland, Italia og Spania aktuelle land, sier Bøe.
Pilar 2
Pilar 2 vil også starte neste år, men her skal man jobbe med ny prosessorarkitektur for å kombinere ytelse med ekstremt lavt strømforbruk. Her er det ikke planlagt at Norge skal delta.
– Etter hvert som ytelsen på slike maskiner øker, må vi finne måter å redusere strømforbruket på. Pilar 2 vil også jobbe med applikasjoner, teknologi og innovasjon som trengs etter hvert som utviklingen går mot exascale. Her trengs det mye nytt for å håndtere skalerbarhet opp til et så enormt antall prosessorkjerner. Målet er å kunne komme på høyde med USA og andre ledende land på dette området, sier Bøe.
Annonse
De to pilarene i fase en vil ha et budsjett på rundt en milliard euro. Halvparten vil finansieres av EU-kommisjonen og resten av de deltakende landene.
Neste fase i EUs HPC-initiativ er Fase 2. Den har de samme to pilarene, men nå handler det om maskiner som har nådd exascale og såkalte post-exascalemaskiner.
Dette er et program som skal starte opp i 2021 og gå frem til 2028.
Trenger ikke være på toppen
– Vi er ikke så opptatt av å være nær toppen av topp 500-listen for HPC-maskiner. Norge har valgt å ha flere mindre maskiner for mer fleksibilitet, i stedet for en stor maskin. Det er fint med ekstrem ytelse, men samtidig får vi utnyttet kompetanse og muligheter bedre om vi har flere maskiner. Men det betyr ikke at ekstra stor kapasitet ikke er viktig og det får vi gjennom europeisk samarbeid, sier Bøe.
På NTNU investeres det også i superdatamaskiner: Kjøper inn noe av det hissigste du får for penger. – Dette blir helt rått og grensesprengende
