Norge (nesten) klar for europeisk satellittsamarbeid

Nyheten finner vi i forslaget til statsbudsjett, der Næringsdepartementet skriver at Norge har forhandlet fram et utkast til avtale med EU om norsk deltakelse i Secure Connectivity og Govsatcom. Deltakelsen vil bli innlemmet i EØS-avtalen, og regjeringen vil legge fram en egen proposisjon om saken.

Fagsjef Rune Sandbakken i Romdirektoratet (tidligere Norsk Romsenter) sier de har bidratt under forhandlingene og at det gjenstår noe formalia før man er helt i mål med en inngått avtale om deltakelse.

Viseadministrerende direktør Anniken Hauglie i NHO har også fått med seg formuleringen i statsbudsjettet og liker det hun ser.

– Det er gledelig at regjeringen endelig har lykkes med å få Norge inn i EUs nye satellittnettverk Secure Connectivity, som skal sikre sikker kommunikasjonsflyt og globalt bredbånd. Norsk deltakelse er viktig for nasjonal sikkerhet og verdiskaping, skriver hun i en e-post til Digi.

Viktig for sikkerhet og forsvar

– Deltagelse i Secure Connectivity er viktig ikke bare for norsk romindustri, men også for norske produkter og tjenester innen telekommunikasjon, sensorteknologi, mikroelektronikk, sikkerhet og forsvar og ikke minst for Andøya Space, skriver Hauglie.

Regjeringen har foreslått en bevilgning på 184,9 millioner kroner til norsk deltakelse i Secure Connectivity. Helt siden EU opprettet programmet i 2023, har Norge jobbet for å komme med.

Alternativ til Starlink

Norge er blant flere land som forhandler med EU om å få være med på det som ofte omtales som et europeisk alternativ til Starlink. Begge disse har eller planlegger å ha satellitter i lav jordbane (LEO). Iris2-satellittene vil ligge dobbelt så langt fra jorda som Starlinks satellitter, henholdsvis ca. 1200 og 500 kilometer fra jordoverflaten. I tillegg skal Iris2 ha 18 satellitter i middels jordbane for å gi bedre dekning og robusthet.

Iris2-satellittene er planlagt å ha en levetid på 15 år og er i utgangspunktet planlagt å gi myndigheter sikker kommunikasjon. I tillegg vil systemet bidra med sikker kommunikasjon til sivile og offentlig brukere, typisk innen energisektoren, infrastruktur, offentlig kommunikasjon, skinnegående kjøretøyer, skip, kystvakt, redningssentralen og liknende.

Ulempen med Iris2 er at satellittsystemet ikke er planlagt å levere kommunikasjon før i 2030. Det er planlagt 264 satellitter i Iris2, som skal bygges av konsortiet SpaceRice, som ledes av SES, Eutelsat og Hispasat.

Satellittene får maskenett-funksjonalitet, som gjør at kommunikasjon mellom to terminaler kan skje via satellittene uten at data nødvendigvis må innom en jordstasjon. Dette reduserer sårbarhet og gir lavere forsinkelse i kritiske situasjoner.