HELSE-IT

Norsk helsetech lager revolusjonerende IoT-løsning for trykkmåling i urinblæra

Mikrosonden som gjør det mulig å måle blæretrykk uten å skyve en slange opp gjennom tissen, fikk Invivo Bionics gjennom nåløyet i EUs Horisont Europa-program.

– Det unike med vår trykksensor er at den er både ekstremt liten og ekstremt nøyaktig. Det er derfor mange veier vi kan gå herfra, og hvordan vi skal utvikle sensoren vår til å brukes også på andre organer, er en del av de strategiske beslutningene vi skal ta framover, sier Invivo Bionics-sjef Ingelin Clausen (i midten), her med medarbeiderne Lars Geir Whist Tvedt (t.v.), Joachim Paasche, Daniel Aragao og Anette Bratteberg.
– Det unike med vår trykksensor er at den er både ekstremt liten og ekstremt nøyaktig. Det er derfor mange veier vi kan gå herfra, og hvordan vi skal utvikle sensoren vår til å brukes også på andre organer, er en del av de strategiske beslutningene vi skal ta framover, sier Invivo Bionics-sjef Ingelin Clausen (i midten), her med medarbeiderne Lars Geir Whist Tvedt (t.v.), Joachim Paasche, Daniel Aragao og Anette Bratteberg. Foto: Invivo Bionics
5. juli 2022 - 05:00

Trykkmålinger av urinblæra brukes særlig til å stille riktig diagnose rundt forstørret prostata og inkontinens, som er plager flere hundre millioner mennesker verden over lider av i dag.

Den norske helsestartupen Invivo Bionics har fått 95 millioner kroner gjennom EIC Accelerator-ordningen i EUs Horisont Europa-program. 25 millioner er rent tilskudd, mens 70 millioner vil kunne komme som investeringer fra EUs nettverk av investorer i helseteknologi. Pengene skal brukes til videreutvikling av Invivos mikrosonde for måling av trykket i urinblæra.

Sonden, som tar i bruk avansert mikro- og nanoteknologi, er rundt én millimeter i diameter. Den stikkes direkte inn i urinblæra gjennom huden, festes med et plaster på utsiden av kroppen og kan måle trykket uten at pasienten merker noe til den.

Kan gi helt ny innsikt

Det er et helt annet regime enn den metoden som brukes i dag, der gummislanger føres opp gjennom urinrøret og endetarmen. Så fyller man opp urinblæra med vann og måler trykket via slangene når blæra tømmes og fylles kunstig.

Illustrasjonen viser sensorelementet Invivo har utviklet. Det måler 0,82x0,82x0,5 millimeter og er integrert i en 1,2 millimeter tykk slange, som føres direkte inn i urinblæra. <i>Ill:  Invivo Bionics</i>
Illustrasjonen viser sensorelementet Invivo har utviklet. Det måler 0,82x0,82x0,5 millimeter og er integrert i en 1,2 millimeter tykk slange, som føres direkte inn i urinblæra. Ill:  Invivo Bionics

Med dagens metode kan man bare måle blæretrykket over en 15 minutters periode. Mikrosonden kan måle trykket kontinuerlig over flere dager og samler opp store mengder data.

– Kontinuerlige målinger gir innsikt i urinblæras oppførsel på en helt ny måte. Og ettersom urinblæra er et organ man vet nokså lite om i dag, tror vi at de store datamengdene sensoren vår vil samle, også kan bli brukt i forskning framover, sier Ingelin Clausen, som startet opp Invivo Bionics i 2019 og er både administrerende direktør og teknologidirektør i selskapet.

Norge har alle muligheter til å ta et globalt førersete innen smarte IoT-produkter, mener Stein André Larner i Com4.
Les også

Dette må du vite når produktene dine skal kommunisere over mobilnettet

IoT-sikkerhet står sentralt

Australske Daniel Aragao, som er løsningsarkitekt i Invivo Bionics, forteller at hver sensor kan generere mer enn fire millioner datapunkter hver dag.

– Det er ikke helt i Google-skala, men likevel en ikke helt ubetydelig mengde data som skal prosesseres, sier Aragao.

Han mener at det å bygge opp en solid IoT-pipeline er helt avgjørende for software-biten i dette prosjektet.

– En av de største IoT-utfordringene er å håndtere sikkerhetssertifikater og PKI (Public Key Infrastructure – det krypteringsbaserte rammeverket for bruk av digitale sertifikater over datanettverk) i produksjonen av sensorene. Vi må sørge for at de kryptografiske sikkerhetsnøklene er «brent» inn i alle enhetene, slik at de sømløst kobler seg opp mot tjenestene våre ved oppstart uten at pasienten behøver å foreta noen form for konfigurering først, forteller Aragao.

Han sier at sikkerhetsløsningene er viktige for å hindre at kloner eller ondsinnede aktører som gir seg ut for å være en av Invivos enheter, kobler seg opp mot tjenestene deres og kompromitterer pasientdata. Sikkerhetssertifikatene sikrer også at all kommunikasjon med sensorene og alle dataene sensorene samler, er kryptert.

Skal utvide IT-teamet

Selve ytelsesutfordringen er å sikre at data sendes fra sensorene via et hvilket som helst 4G-nettverk på kloden, gjennom såkalte MQTT-meglere. Dataene må lagres, valideres og analyseres før de sendes tilbake og kan leses av i sanntid, forklarer han.

Han legger til at også programvarens evne til å styre sensorens innebygde batteri er viktig i dette prosjektet.

Enn så lenge er Aragao alene om programvareutviklingen i Invivo Bionics, men selskapet har planer om å utvide IT-teamet med flere utviklere og dataanalytikere mot slutten av året.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
På trappene til internasjonal suksess
På trappene til internasjonal suksess

Målet for teamet Aragao skal bygge opp, er å perfeksjonere en zero trust IoT-løsning med minst mulig forsinkelse, som gjør det mulig for pasientene å leve et normalt liv mens sensoren gjør jobben sin inne i urinblæra deres.

IT-utviklere er ikke det eneste Invivo Bionics skal rekruttere. Ingelin Clausen forteller at de allerede har ute stillingsannonse for en senior electronic engineer, en hardware-relatert stilling knyttet opp mot elektronikken i sensorenheten. De jobber også med å forsterke teamet med en ansvarlig for det regulatoriske og en forretningsutvikler.

600.000 rutere ble satt ut av spill av et botnett, opplyser Lumen. Dette er et illustrasjonsbilde.
Les også

Aldri skjedd før: Skadevare ødela 600.000 rutere

Vil se mot andre organer

Med den nye sensoren vil blæretrykkmålinger bli langt mer nøyaktige enn med dagens metode. Sensoren kan måle trykkforskjeller helt ned til en millibar. Det er den trykkforskjellen en dykker opplever når hen stiger eller synker én centimeter i vannet.

Teknologien bak sensoren bygger på flere tiårs utvikling av trykksensorer ved Sintef. Ingelin Clausen ledet i mer enn ti år arbeidet der med å tilpasse denne teknologien til å kunne benyttes inne i kroppens organer, før hun startet Invivo Bionics.

I medisin kan trykkmåling brukes på flere organer enn urinblæra. Clausen har for eksempel tatt doktorgraden sin på måling av trykk i hjernen, og hun forteller at de i Invivo også har sett på hvordan teknologien kan brukes i kroppen generelt. 

– Det unike med vår trykksensor er at den er både ekstremt liten og ekstremt nøyaktig. Det er derfor mange veier vi kan gå herfra, og hvordan vi skal utvikle sensoren vår til å brukes også på andre organer, er en del av de strategiske beslutningene vi skal ta framover. Jeg har snakket med mange leger i årenes løp. Og nesten hver gang jeg har snakket med en ny lege, har hen kommet med et nytt ønske om hva vi bør utvikle, sier Clausen.

Håper på salg i 2025

Invivo Bionics er kommet så langt at de skal fryse designet og skaffe godkjennelsene og CE-merkingen som trengs for å kunne markedsføre og selge trykksensoren som medisinsk utstyr i Europa. Det innebærer en masse tester som skal vise at produktet virker som lovet og er trygt å bruke.

Selskapet har også knyttet til seg et nettverk av urologer i Europa og USA, som gir tilbakemeldinger og etter hvert skal teste ut det ferdige produktet.

– Vi har tett dialog med de som kommer til å bruke sensoren og som vet hva de ønsker med den nye løsningen, sier Clausen.

Invivo Bionics har som mål å få på plass alle nødvendige godkjenninger i løpet av 2024, slik at de kan begynne å signere salgsavtaler i 2025.

 − Effekten av reglene er at mer av pengene går til dem som kun eier, ikke dem som legger ned arbeidet, mener Hege Marie Brown, her i samtale med Venstres Alfred Bjørlo.
Les også

Flere permitterer seg selv: − Det er så godt som ingen oppdrag

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.