1300 mobilkunder fikk trafikkdata utlevert, eller telefonen blokkert, etter krav fra kuppmakerne. Det skriver NRK, som har fått tilgang til hittil ukjente dokumenter.
Dokumentene inneholder også Telenor-analyser som viser at nesten 500 kunder stod i fare for å bli arrestert dersom Telenor delte dataene, som inkluderte navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og lokasjonsdata.
– Konsekvensen av å nekte ordre fra militæret, var å utsette våre ansatte for livsfare, sier daværende toppsjef i Telenor Myanmar, Jon Omund Revhaug.
18 millioner kunder
Ifølge NRKs dokumenter framgår det ikke at Telenor en eneste gang nektet utlevering av dataene som juntaen ville bruke til å pågripe folk.
Presset mot Telenor begynte etter at militæret i Myanmar i februar 2021 kuppet makten fra landets folkevalgte. Under opptøyene ble mange drept.
Den norske teleoperatøren hadde 18 millioner kunder før de solgte virksomheten til libanesiske M1 Group i mars 2022.
Selskapet utleverte blant annet data om nobelprisvinner Aung San Suu Kyi.
Sitter fengslet
Den burmesiske politikeren og diplomaten vant i 1991 Nobels fredspris for sin opposisjon mot det burmesiske militærregimet.
Hun sitter i dag fengslet for korrupsjon. Sønnen Kim Aris reagerer sterkt på NRK-avsløringen.
– Telenor burde definitivt ikke utlevert informasjonen. I stedet ga de juntaen et betydelig maktmiddel. Slik at den kunne jakte på folk, sier han til NRK.
Revhaug i Telenor sier kravene fra myndighetene var beinharde.
Telenor i Myanmar
- 27. september 2014 åpnet Telenor sitt mobilnett i Myanmar. Fram til 2021 får selskapet 16 millioner mobilkunder i landet.
- 1. februar 2021 gjennomfører en militærjunta et kupp, og tar makten i landet. Deler av mobilnettet blir stengt ned i forbindelse med kuppet.
- 4. mai 2021 skriver Telenor i kvartalsrapporten for første kvartal at de er bekymret for utviklingen i Myanmar, og skriver ned verdien på Myanmar-operasjonen fra 6,5 milliarder kroner til null.
- 6. juli 2021 skriver det danske mediet Danwatch sammen med den myanmarske nettavisen Frontier Myanmar, at Telenor skal ha blitt tvunget til å utlevere kundeinformasjon til militærmyndighetene, men at de ikke har gitt etter for press om å gi myndighetene dirkete tilgang til overvåking av kundene.
- 8. juli 2021 melder Telenor at de har inngått en avtale om å selge Myanmar-virksomheten for 900 millioner kroner til det libanesiske investeringsselskapet M1, som av flere oppgis å ha bånd til militærregimet.
- 15. september 2021 opplyser Telenor at en av grunnene til at de vil selge Myanmar-selskapet, er at militærregimet krever å få overvåke selskapets mobiltrafikk.
- 7. februar 2022 skriver opposisjonsavisen Myanmar Now at Telenor mer enn 200 ganger har blitt presset av regimet til å utlevere person- og anropsinformasjon om flere tusen kunder i året som er gått siden militærkuppet.
- 18. mars 2022 opplyser Telenor at militærregimet har godkjent salget av Telenors virksomhet i landet til M1 og en lokal, juntagodkjent partner.
Krevde granskning
Han sier de ikke kan stå til ansvar for hva de burmesiske myndighetene brukte dataene til.
– At sønnen reagerer sterkt, har jeg full forståelse for. Men vi stod overfor et maktapparat som er helt formidabelt, sier Revhaug.
I juli skrev DN at Telenor utleverte data til militærjuntaen i Myanmar 519 ganger. Telenor har siden sagt at dette tallet gjelder for perioden 2015 til 2021, og ikke bare i tiden etter at militærjuntaen tok makten.
Etter DNs artikkel ba stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) kontrollkomiteen granske myndighetenes håndtering da Telenor trakk seg ut av Myanmar.
– Den store utfordringen er hvilke persondata militærjuntaen har fått tilgang til, sa han da.
Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer sa da til DN at selskapet stod i en usedvanlig vanskelig situasjon.
Selskapets ansatte jobbet i et land med et militært regime, påpekte konsernsjefen.
– Det ble innført militær standrett, hvor lokale kommandanter kunne utstede og utføre dødsstraff hvis vi ikke fulgte loven, sa Fasmer.
Ny rettsrunde mellom sjekkeapp og staten
