telekom

NRK: Telenor gav data om 1300 personer til militærjuntaen i Myanmar

Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi var blant de rammede, ifølge NRK.

Telenor ga sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar etter militærkuppet i 2021. Telenors hovedkontor i Yangon i 2014.
Telenor ga sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar etter militærkuppet i 2021. Telenors hovedkontor i Yangon i 2014. Foto: Heiko Junge/NTB
20. aug. 2025 - 07:22 | Endret 20. aug. 2025 - 08:00

1300 mobilkunder fikk trafikkdata utlevert, eller telefonen blokkert, etter krav fra kuppmakerne. Det skriver NRK, som har fått tilgang til hittil ukjente dokumenter.

Dokumentene inneholder også Telenor-analyser som viser at nesten 500 kunder stod i fare for å bli arrestert dersom Telenor delte dataene, som inkluderte navn, adresser, samtalelogger, SMS-informasjon og lokasjonsdata.

– Konsekvensen av å nekte ordre fra militæret, var å utsette våre ansatte for livsfare, sier daværende toppsjef i Telenor Myanmar, Jon Omund Revhaug.

18 millioner kunder

Ifølge NRKs dokumenter framgår det ikke at Telenor en eneste gang nektet utlevering av dataene som juntaen ville bruke til å pågripe folk. 

Presset mot Telenor begynte etter at militæret i Myanmar i februar 2021 kuppet makten fra landets folkevalgte. Under opptøyene ble mange drept.

Den norske teleoperatøren hadde 18 millioner kunder før de solgte virksomheten til libanesiske M1 Group i mars 2022.

Selskapet utleverte blant annet data om nobelprisvinner Aung San Suu Kyi.

Blant dem som fikk persondata utlevert, var landets sivilt valgte leder Aung San Suu Kyi, som i 1991 fikk Nobels fredspris. <span>Foto:  Peter Dejong / AP/NTB</span>
Blant dem som fikk persondata utlevert, var landets sivilt valgte leder Aung San Suu Kyi, som i 1991 fikk Nobels fredspris. Foto:  Peter Dejong / AP/NTB

Sitter fengslet

Den burmesiske politikeren og diplomaten vant i 1991 Nobels fredspris for sin opposisjon mot det burmesiske militærregimet.

Hun sitter i dag fengslet for korrupsjon. Sønnen Kim Aris reagerer sterkt på NRK-avsløringen.

– Telenor burde definitivt ikke utlevert informasjonen. I stedet ga de juntaen et betydelig maktmiddel. Slik at den kunne jakte på folk, sier han til NRK.

Revhaug i Telenor sier kravene fra myndighetene var beinharde.

Telenor i Myanmar

  • 27. september 2014 åpnet Telenor sitt mobilnett i Myanmar. Fram til 2021 får selskapet 16 millioner mobilkunder i landet.
  • 1. februar 2021 gjennomfører en militærjunta et kupp, og tar makten i landet. Deler av mobilnettet blir stengt ned i forbindelse med kuppet.
  • 4. mai 2021 skriver Telenor i kvartalsrapporten for første kvartal at de er bekymret for utviklingen i Myanmar, og skriver ned verdien på Myanmar-operasjonen fra 6,5 milliarder kroner til null.
  • 6. juli 2021 skriver det danske mediet Danwatch sammen med den myanmarske nettavisen Frontier Myanmar, at Telenor skal ha blitt tvunget til å utlevere kundeinformasjon til militærmyndighetene, men at de ikke har gitt etter for press om å gi myndighetene dirkete tilgang til overvåking av kundene.
  • 8. juli 2021 melder Telenor at de har inngått en avtale om å selge Myanmar-virksomheten for 900 millioner kroner til det libanesiske investeringsselskapet M1, som av flere oppgis å ha bånd til militærregimet.
  • 15. september 2021 opplyser Telenor at en av grunnene til at de vil selge Myanmar-selskapet, er at militærregimet krever å få overvåke selskapets mobiltrafikk.
  • 7. februar 2022 skriver opposisjonsavisen Myanmar Now at Telenor mer enn 200 ganger har blitt presset av regimet til å utlevere person- og anropsinformasjon om flere tusen kunder i året som er gått siden militærkuppet.
  • 18. mars 2022 opplyser Telenor at militærregimet har godkjent salget av Telenors virksomhet i landet til M1 og en lokal, juntagodkjent partner.

Krevde granskning

Han sier de ikke kan stå til ansvar for hva de burmesiske myndighetene brukte dataene til.

– At sønnen reagerer sterkt, har jeg full forståelse for. Men vi stod overfor et maktapparat som er helt formidabelt, sier Revhaug.

I juli skrev DN at Telenor utleverte data til militærjuntaen i Myanmar 519 ganger. Telenor har siden sagt at dette tallet gjelder for perioden 2015 til 2021, og ikke bare i tiden etter at militærjuntaen tok makten.

Etter DNs artikkel ba stortingsrepresentant Tage Pettersen (H)  kontrollkomiteen granske myndighetenes håndtering da Telenor trakk seg ut av Myanmar.

– Den store utfordringen er hvilke persondata militærjuntaen har fått tilgang til, sa han da.

Telenors konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer sa da til DN at selskapet stod i en usedvanlig vanskelig situasjon.

Selskapets ansatte jobbet i et land med et militært regime, påpekte konsernsjefen.

– Det ble innført militær standrett, hvor lokale kommandanter kunne utstede og utføre dødsstraff hvis vi ikke fulgte loven, sa Fasmer.

− Det er alvorlig at Norge er så avhengig av utenlandske teknologiselskaper, mener MDGs nestleder, Ingrid Liland.
Les også:

Skydebatt i Stortinget: − Farlig å gjøre seg avhengig av ustabile land

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.