NTNUs superdatamaskin Idun skal bidra til å varme opp campus

I høst skal datahallen «Valhall» på NTNU oppgraderes med vannkjøling og kjøledører.

NTNU er en av få institusjoner som har superdatamaskiner lokalt på campus, ifølge Universitetsavisa.
NTNU er en av få institusjoner som har superdatamaskiner lokalt på campus, ifølge Universitetsavisa. Foto: Eirik Helland Urke
Heidi SævoldHeidi SævoldJournalist
26. sep. 2024 - 05:00

I løpet av høsten skal NTNUs datahall Valhall, som huser superdatamaskinen Idun, oppgraderes for å gjenbruke energi til oppvarming av campus. Installering av vannkjølig og kjøledører skal gjøre at varmen fra superdatamaskinen kan omdannes til varme for bygningene på universitetet. Det skriver Universitetsavisa, som viser til en nyhetsmelding publisert på NTNUs internkanal Innsida.

Slik bidrar kunstig intelligens til å optimalisere energiforbruket i NTNUs datasenter, skal det stå i nyhetsmeldingen.

Å ha store GPU-ressurser er essensielle for forskningen på språkmodeller, sier forsker Peng Liu ved Institutt for datateknologi og informatikk i nyhetsmeldingen, ifølge avisa.

Superdatamaskinen har blitt sitert over 1000 ganger i forskningsartikler, og har utført flere millioner utregninger de siste årene, skriver avisen. Blant annet er den brukt av NorwAI til å trene norske språkmodeller.

Beregninger på superdatamaskiner som Idun krever betydelige mengder strøm og skaper mye varme som må kjøles ned. Likevel mener NTNU det er viktig å fortsette å investere i og utvide denne forskningsinfrastrukturen for å fremme grønn IT, skriver Universitetsvisa.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mottar utredningen «Med lov skal data deles» fra utvalgsleder Camilla Selman t.v. i Marmorhallen i Oslo.
Les også

Foreslår ny datadelingslov

Fra luft til vann

En rapport utarbeidet av Schneider Electric konkluderte i fjor høst med at datasentre for kunstig intelligens må redesignes fra grunnen av, dersom det i det hele tatt skal være mulig å benytte dem i det lange løp Rapporten pekte på at det trengs enorme mengder energi for å opprettholde utvikling og bruk.

Mye av infrastrukturen i datasentre er fortsatt tilpasset luftkjøling, noe som gjør det vanskelig å utnytte varmen.

Idun var tidligere plassert i et serverrom i kjelleren i «Lerkendalsbygget» rett nedenfor Realfagsbygget, men ble med en utvidelse i 2021 flyttet opp i maskinhallen «Valhall», én etasje opp i samme bygg. <i>Foto:  Kai T. Dragland</i>
Idun var tidligere plassert i et serverrom i kjelleren i «Lerkendalsbygget» rett nedenfor Realfagsbygget, men ble med en utvidelse i 2021 flyttet opp i maskinhallen «Valhall», én etasje opp i samme bygg. Foto:  Kai T. Dragland

Lavterskeltilbud

Superdatamaskinen Idun er et spleiselag mellom flere forskningsmiljøer ved NTNU. De som har invester er garantert kapasitet på maskinen, men hvem som helst på NTNU, både forskere og studenter, kan logge seg på og benytte ressursene når det er ledig plass.

NTNU har i mange år hatt et lavterskeltilbud for beregninger på NTNU, fortalte senioringeniør Einar Næss Jensen ved seksjon for IT-infrastruktur ved NTNU til Digi i desember 2021.

Tidligere hadde de maskinen Norgrid, som kom i stand i 2006, og i 2009 kom det en maskin som het Kongull som ble lagt ned i 2015.

IT-avdelingen ved universitetet begynte å utvikle Idun i 2016 med 260 kjerner og ingen grafikkprosessorer. Forskningsmiljøene ved NTNU har investert i å utvide superdatamaskinen, som nå åtte år senere er 10.000 kjerner og rundt 300 GPU-er.

Møteplasser som Arendalsuka er en ypperlig arena for å knytte til seg viktige kontakter som kan sitte på sensitiv informasjon, særlig nå når vi står overfor en stadig mer utfordrende geopolitisk situasjon, mener Dagfinn Buset i BDO.
Les også

Seks tips som beskytter deg mot etterretning

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.