Ny undersøkelse: 38 prosent av bedriftene har ikke fått besatt IT-stillinger
(Bilde: Pexels.com)
EKSTRA

Ny undersøkelse: 38 prosent av bedriftene har ikke fått besatt IT-stillinger

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »
Heidi Austlid i IKT-Norge mener det må flere politiske grep til for å øke IKT-kompetansen i landet.
Heidi Austlid i IKT-Norge mener det må flere politiske grep til for å øke IKT-kompetansen i landet. Foto: © Gorm K. Gaare

– Resultatene fra undersøkelsen viser at det er et ekstremt behov for å øke den totale IT-kapasiteten. Norge må bygge den digitale kapasiteten. Det vi er opptatt av er at det også er et politisk ansvar å gjøre det. Der har politikerne med den sittende regjeringen sovet i timen, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge. 

Undersøkelsen hun viser til er IKT-Norges kompetanseundersøkelse, som de sendte til sine medlemsbedrifter på forsommeren 2017. Dette er den andre undersøkelsen av dette slaget IKT-Norge har gjennomført.

60 prosent av respondentene i undersøkelsen mener at mangelen på den rette IT-kompetansen er det største hinderet for økt vekst i IKT-Næringen i Norge.

Får ikke tak i nødvendig IT-kompetanse

– Regjeringen sier at det kommer 500 nye IT-studieplasser i budsjettet som legges frem på torsdag. Vi mener kapasiteten minimum må tidobles i den neste fire-års stortingsperioden, sier Austlid.

– Vi mener kapasiteten på utekseaminerte IT-kandidater må opp på minst 5000 IT-eksperter, fra dagens 2000. Per i dag ligger snittet på rundt 2000 per år. Vi utdanner ikke nok, hverken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse og heller ikke på all framtidig mangel som vi vet kommer, når mye skal digitaliseres, sier Austlid.

IKT-Norges tre kompetansekrav til regjeringen

Statsbudsjettet for 2018 blir offentliggjort førstkommende torsdag. På vegne av bransjen har IKT-Norge formulert følgende tre kompetansekrav til ny regjering: 

 «1. Bygge opp kapasitet til å utdanne 5000 IT-eksperter i året (IT-studieplasser) fra nåværende 2000. Politisk styring som sikrer at institusjonene faktisk oppretter de IT-studieplassene Stortinget vedtar.

2. Koding obligatorisk i skolen, fra første klasse.

3. Digital kompetansereform. En kompetanseheving av alle arbeidstakere. Samarbeid mellom bedrifter, fagbevegelse, utdanningsinstitusjoner og myndigheter.» 

Hun mener at det er behov for IT-kompetanse både i IT-næringen, men også i andre næringer. 

 – Det er store vanskeligheter med å rekruttere de riktige teknologihodene, og det vil bli stadig større rift om dem. Det er ikke bare IT-næringen som har større krav med tanke på leveranser. 

 – Alt annet skal også digitaliseres, enten det er i offentlig sektor eller næringsliv. Da må politiske grep til, sier Austlid. 

De omtrent 200 medlemsbedriftene som svarte på IKT-Norge sin undersøkelse, oppga blant annet følgende:

  • 38 prosent av bedriftene svarer at de ikke har fått besatt en ledig IT-stilling i løpet av de siste 12 månedene. Sammenlignet med tall fra IKT-Norges kompetanseundersøkelsen fra 2015 er det økning på fem prosent.
  • 52 prosent av bedriftene svarer at det er «ganske vanskelig» å få tak i kvalifisert IT-kompetanse til sin virksomhet.
  • 42 prosent av de som ikke fikk besatt ledige IT-stillinger de siste 12 månedene, har oppgitt at de måtte si nei til ordrer og oppgaver.
  • Resultatene fra undersøkelsen er i tråd med tall fra SSB, som viser at en tredjedel av IT-bedriftene opplevde vanskeligheter med å rekruttere IKT-spesialister i løpet av det foregående året.

Sterkt økende behov for kunnskap om IT-sikkerhet

Undersøkelsen viser også at det er behovet etter IT-sikkerhet som driver den største etterspørselen av IT-løsninger hos respondent-bedriftendes kunder, og at behovet for IT-sikkerhetskunnskap generelt er sterkt økende.

– Vi ser en økende etterspørsel etter sikkerhetskompetanse, fordi prosjektene blir både flere og større, sier Austlid.

 IT-sikkerhet driver den største delen av etterspørsel av IT-løsninger, ifølge resultatene fra «IKT-Norges kompetanseundersøkelse 2017». 
IT-sikkerhet driver den største delen av etterspørsel av IT-løsninger, ifølge resultatene fra «IKT-Norges kompetanseundersøkelse 2017».  Foto: Skjermdump

– Det er ikke så rart at IT-sikkerhet ett av områdene vi trenger spisskompetanse på, all den tid både innkjøp, systemer og leveranser blir mer komplekse og omfatter stadig større og mer virksomhetskritiske områder.

Hun påpeker at IT-sikkerhet må inngå som en solid komponent av de 5000 studieplassene IKT-Norge mener at regjeringen bør opprette. 

– Det er nødvendigvis forutsetning for å lykkes på digital IT-sikkerhet å sikre solid kompetanse på området. 

– Vi kriger om de samme ressursene

Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea, forteller at de ser det samme fenomenet i egen landsdekkende organisasjon. 

– Det er ganske krevende å få tak i ressurser spesielt på nye områder, som digitaliseringskompetanse, «Internet of Things», analytics, skyteknologi og så videre. Mye av de nye tingene som krever programmerings- og utviklingskompetanse er vanskelig å få tak i, sier Michael Jacobs, administrerende direktør i Atea.

Michael Jacobs mener samarbeidsprosjekter mellom for eksempel kommune, næringsliv og utdanningssektorer er gode tiltak for å møte utfordringene kompetansemangelen medfører.
Michael Jacobs mener samarbeidsprosjekter mellom for eksempel kommune, næringsliv og utdanningssektorer er gode tiltak for å møte utfordringene kompetansemangelen medfører. Foto: Foto: Presse

– Hvor vanskelig er det å få tak i mennesker med denne kompetansen?

– Vi kriger alle om de samme ressursene – både kundene og partnerene våre har samme utfordringer om å få tak i ressurser. Du kan tenke det at når man trenger en hundretalls stykker så blir det veldig vanskelig. Det har tatt oss lang tid og vært ganske krevende å finne de riktige menneskene, sier Jacobs.

– Utfordringen i dag er stor. Jeg tror den kommer til å bli større på grunn av alt som foregår med digitaliseringen av samfunnet som kommer til å kreve mye av offentlig sektor.  Å klare å lage velferdsteknologier, smarte byer og bedre skoler og så videre kommer til å bli krevende.

Jacobs sier at han tror at alle bedrifter etter hvert blir programvarehus.

– Det kommer til å kreve noe kompetanse i eget hus, med en egen løsning og egne systemer for å digitalisere bedriften. Da bruker man så klart en del generiske ting, men man kan også også trenge noe spesifikt for at din bedrift skal bli unik, sier han.

– Alle bedrifter vil trenger såkalte «data scientists» og «data stewards» – altså folk som kan forstå hvordan man finner i frem informasjon, hvordan vi analyserer, hvordan vi forretningsinnhold ut av den informasjonen vi besitter.

– Behovet kommer bare til å øke. Konsekvensen hvis vi ikke tar tak i dette blir at bedrifter og offentlig sektor ikke klarer å utvikle seg raskt nok, spesielt ikke med tanke på global konkurranse.

Konsekvens: – Får ikke hjulpet kunden

Jacobs trekker frem som eksempel at det i USA er omtrent 250 000 ledige stillinger knyttet til utvkling.

 – I Norge er det sikkert flere tusen ledige IT-stillinger i dag. Det kan bli en stor utfordring, eller eventuelt en stor mulighet hvis du snur det rundt. For det kan bli mange nye arbeidsplasser og muligheter.

– Et konkret eksempel jeg syns takler utfordringen på en spennende og god måte, er prosjektet Technoport. Det er et initiativ startet i Trondheim, og er et samarbeid mellom kommune, gründerbedrifter, næringsliv og skoler og universiteter. De har gått sammen om denne utfordringen og oppgaven, og skal lage kunnskapsbyen.

– Og det tror jeg er det vi må gjøre – vi må virkelig slå pjaltene sammen. Det syns jeg er en kjempemåte å løse det på, gjennom samarbeid med skole, kommune, og bedrifter i næringslivet. Atea går inn i slike samarbeid som en slags medlemsbedrift for å hjelpe til – både for egen del, men også for samfunnets del, sier Jacobs.

– Hvilke konsekvenser får det for dere når dere ikke får tak i mennesker med den nødvendige IKT-kompetansen?

– For oss blir det av i ikke får hjulpet kundene på alle områdene de ønsker hjelp på. Så vi klarer ikke å stille opp på alle de tiltakene og prosjektene som trengs og bør gjøres, både i offentlig og privat sektor. Det er klart at med enda flere som kan bidra, kan vi bidra til at enda flere får konkurransekraft, en bedre by å bo i og så videre.

– Det er et politisk initiativ som bør komme fra toppen, og så bør det også drives fra grasrota – sånn som eksempelet med Technoport. Man må tenke: Hvordan kan vi gå sammen for å tiltrekke oss og utvikle den kompetansen som trengs?

– Hvis ikke problemet blir løst, kan vi tape den globale konkurransen. Hvis vi er flinkere enn andre land, kan vi faktisk eksportere teknologi og løsninger. For andre land har jo samme problem som vi har per i dag – mangel på IKT-kompetent arbeidskraft. 

– Må satse sterkere på IT-utdanning

Norge ligger lavt i forhold til andre lands IT-utdannede. Digi.no meldte i slutten av juli at  1508 kvalifiserte IT-søkere sto uten studietilbud i juli i år. I følge Samordna opptak økte også antall søkere med informatikk og informasjonsteknologi som førstevalg med 29,2 prosent i årets søkerunder.

– Vi som nasjon har ikke valgt å satse sterkere på IT-utdanningene. Det har å gjøre med at IT-studieplasser er dyrere enn for eksempel humaniora, så det har å gjøre med finansieringsordningene, sier Austlid.

– Mitt inntrykk etter å snakket med mange universiteter og  høyskoler er at de ønsker å øke kapasiteten. Og vi ser at vi må øke kapasiteten, og det må politiske grep til for å gjøre det.

– Regjeringen har i en lekkasje i forkant av statsbudsjettet sagt at de kommer med 500 studieplasser, noe de lovet også ved fjorårets fremlegging.

– Vi setter vår lit til at Stortinget tar et solid løft for å bygge framtidas Norge, som består av langt flere IT-eksperter enn det vi utdanner i dag. Dette er et helt kritisk område å lykkes på for å klare den omstillingen og skape den veksten vi skal, avslutter Austlid.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)
Til toppen