Nye kopieringsregler - i konflikt med åndsverkloven?

Lars Gaarden er en av mange som slåss for å stoppe EUs copyright-direktiv. Han mener det er i konflikt med åndsverksloven, og ser mørke skyer på horisonten for fremtidens mediebrukere.

- Om fem års tid, når Palm og mobiltelefon er en enhet og jeg har masse e-bøker lagret på min maskin, så vil jeg gjerne ha muligheten til å hente ned og lese disse bøkene samme hvor jeg er i verden, sier Lars Gaarden, som står bak nettstedet Eurorights.org.
Til daglig jobber han i Trustix, som Linux-utvikler.

Han har prøvd å dra igang et samarbeid mellom norske biblioteker, IKT-Norge og Den Norske Dataforening om hvordan vi skal takle dette når det kommer opp og eventuelt behandles og godkjennes i EØS.
- Det jeg ser foregår på den juridiske siden med at de skal lovbeskytte tekniske aksess-sperrer, gjør at jeg tror muligheten til å benytte medier på en slik måte vil bli sperret.

Såkalte tekniske aksess-sperrer er temaet for en rekke rettsaker, diskusjoner, e-postlister og nettsteder for tiden. En av de mest diskuterte er aksessperren CSS, eller Content Scrambling System, som ble omgått ved hjelp av tre unge gutter, blant dem norske Jon Johansen. Da de skrev verktøyet DeCSS for å dekryptere innholdet på DVD-plater for å kunne se dem på Linux-maskiner, hadde de nok ingen anelse om konsekvensene.

- Poenget er at en skal kunne spre tanker, ideer og informasjon i samfunnet, og hvis vi ikke kan nyttiggjøre oss dette, så betyr det at mye av vår felles kunnskap og felles arv ikke kan spres, sier Gaarden. Som eksempler nevner han at aksess-sperrer som CSS kan hindre lærere i å sette sammen presentasjoner og kompendier av historisk materiale på DVD, forskere hindres i å arbeide med for eksempel algoritmer for å søke i video og problemer for bibliotekene.

- Åndsverksloven har alltid vært balansen mellom samfunnets nytte og opphavsmenns inntjening.
Biblioteker har idag store problemer med å håndtere materiale på diverse medier, konvertering til nye formater et cetera. Hvis de i tillegg skal plages med tekniske aksess-sperrer, vil det gjøre jobben veldig vanskelig for dem.
Hvis en student ønsker å ta med Schindlers liste og materialet bare finnes på en DVD-plate, så er det veldig vanskelig å ta ut klipp selv om det ifølge åndsverksloven er tillatt.

- Det skumleste med EU-direktivet er at de lovbeskytter tekniske aksess-sperrer. Så slike sperrer får lovbeskyttelse selv om de er i konflikt med åndsverksloven, siden de hindrer bruk som er tillatt ifølge åndsverksloven.


Ifølge artikkel 6.4 i direktivet skal opphavsmannen tilgjengeliggjøre verktøy som gjør det mulig å bruke verket. Det vil kunne bety at en må gå gjennom byråkratiet i medieselskapene for å kunne utøve retten til privatkopiering, forteller Gaarden. Han ser for seg at biblioteker, universiteter og andre store institusjoner vil kunne få ordninger som er til å leve med, men er bekymret på vegne av vanlige brukere.


- Det er en forskjell på å tjene penger og å detaljstyre bruken av innholdet. De store medieselekapene ser for seg Internett som en gigantisk kopimaskin for piratene, mens det har vært lite diskusjon om hvordan samfunnet skal se ut om noen år.

Han har full forståelse for at for eksempel filmbransjen er "pissed" på DeCSS, men mener likevel det må diskuteres hvorvidt de skal ha fullstendig makt til å styre hvordan forbrukerne ser filmene sine.
En undersøkelse fra analyseselskapet Viant har vist at "bytting" av piratfilmer over Internett er svært utbredt.

Direktivet kan leses i pdf-versjon (153KB) på EUs Eur-Lex-sider eller i html-versjon (57KB) på nettstedet Cryptome (åpner i nytt vindu).

Til toppen