Skjermvett

Øyeprofessor etterlyser skjermvett i nye skjermråd

Skjermvett er viktigere enn stoppeklokke, mener rådgivende øyeprofessor Tor Paaske Utheim i Norges Blindeforbund.

Tørre øyne og dårlig øyehelse er en økende utfordring, og dette er gjerne tett knyttet til livsstil og skjermbruk.
Tørre øyne og dårlig øyehelse er en økende utfordring, og dette er gjerne tett knyttet til livsstil og skjermbruk. Illustrasjonsfoto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
11. jan. 2026 - 11:17

Tidligere denne uka kom regjeringen og Helsedirektoratets nye skjermråd. Rådene handler i stor grad om trygg bruk av internett og hvordan å redusere skjermtid – spesielt for barn og unge – men ikke så mye om hvordan man skal bruke skjerm på en sunn måte.

Rådgivende øyeprofessor i Norges Blindeforbund, Tor Paaske Utheim, etterlyser større vekt på gode skjermvaner i rådene. Gode vaner handler blant annet om lysforhold, skriftstørrelse og fuktighet.

Savner råd om forholdet mellom skjermbruk og helse

– Mange starter og avslutter dagen med skjerm. Det påvirker søvn, muskel- og skjeletthelse, hodepine og øyeplager. Samtidig gir digital teknologi store fordeler. Med mer skjermvett kan vi få det beste av begge verdener, sier Utheim i en pressemelding fra forbundet.

Forskningssjef Inga Britt Kjellevold Haugen i Blindeforbundet støtter ønsket om mer kunnskap om skjermvett.

– Det er mange positive sider og ikke minst muligheter som vår digitale verden åpner opp for. Når regjeringen går ut og anbefaler sterkt begrenset bruk, er det svært viktig med god dokumentasjon, sier hun.

Tørre øyne og dårlig øyehelse er en økende utfordring, og dette er gjerne tett knyttet til livsstil og skjermbruk.

– Flere timer skjermbruk uten skjermvett er langt mer belastende enn tilsvarende bruk med gode vaner. Derfor er kunnskap om skjermvett så viktig, sier Utheim.

Mindre skjerm før leggetid – mer tid ute

Sammenhengen mellom dårligere søvn og skjermbruk på kvelden er tydelig, selv om langtidseffektene av mye skjermtid i tidlig alder er fortsatt er lite kartlagt. Mye nærarbeid og lite utetid kan ifølge forskningen også bidra til nærsynthet hos barn.

Ifølge professor Utheim gir ikke forskningen grunnlag for eksakte tidsgrenser.

– Tidsangivelsene er først og fremst et praktisk styringsverktøy. Forskningen viser sammenhenger, men ikke skarpe terskler, sier han.

Å innføre obligatorisk alderskontroll for å sikre at brukerne er over 15 år, er ikke svaret, mener Tekna.
Debatt

Aldersgrenser gir mer makt til teknologi­selskapene

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.