Partimålinger på nettet - ikke bare enkelt

Zapera har gjennomført et "partibarometer" via Internett basert på medlemmer i sitt panel. Det er sterkt uheldig når de påstår at likheten mellom deres måling og de tradisjonelle partimålingene innebærer at deres måling er representativ og av høy kvalitet, skriver Ulf Andersen.

Zapera har gjennomført et "partibarometer" via Internett basert på medlemmer i sitt panel. Det i seg selv er ikke noe problem, men er tvert imot å oppfordre ettersom det bidrar til økt kunnskap rundt Internett som research kanal. Det som derimot er sterkt uheldig, er når de påstår at likheten mellom deres måling og de tradisjonelle partimålingene innebærer at deres måling er representativ og av høy kvalitet.

Representativitet betyr ikke at det utvalget man har tilfeldigvis ligner befolkningen generelt på egenskaper som kjønn, alder og bossted. Begrepet kan ha ulike betydninger, men bør her forstås som at fordelingen i den populasjonen man søker å generalisere over (de stemmeberettigede i Norge) gjenspeiles i utvalget (Zaperas online panel).

For å oppnå et såkalt representativ undersøkelse er det imidlertid essensielt å følge en gylden regel: Hvert individ i den stemmeberettige delen av den norske befolkning skal ha den samme sannsynlighet i å bli trukket ut i undersøkelsen. Bare når dette er oppfylt vil det være mulig å trekke slutninger fra Zaperas panel til Norges stemmeberettigede befolkning.

I Norge, hvor ca. 68 prosent av befolkningen er online, ekskluderer vi over 30 prosent av befolkningen gjennom et Internett-panel. Dermed er allerede den viktigste forutsetningen allerede brutt for videre generalisering over den norske stemmeberettige befolkning. Zapera kan dermed i beste fall generalisere over Internett-befolkningen - gitt at Internett-panelet er rekruttert på en metodisk forsvarlig måte (hvor alle norske nettbrukere har en lik sannsynlighet for deltakelse). Men på ingen måte kan slutningen dras til at dette er representativt for befolkningen som helhet.

Det er også en enda større utfordring. Panelet kan godt reflektere fordelingen til befolkningen på noen få egenskaper som kjønn, alder, bosted, inntekt og stilling. Spørsmålet er om representativiteten er ivaretatt selv om utvalget speiler riktig fordeling på disse egenskapene. Vi må ta høyde for at Internett-tilgang henger sammen med en rekke andre forhold enn de tradisjonelle bakgrunnsvariablene som kjønn, alder osv. Problemet oppstår hvis disse skjevhetene ikke er kontrollert for, og har sammenheng med folks politiske holdning. På toppen av det hele bidrar selvseleksjon og frafall til ytterligere skjevheter.

Vi stiller oss kritisk til Zaperas bruk av ordet "representativitet". Den nærmeste analogien vi kommer på er å kjøpe en kasse epler, male de orange, og deretter kalle de appelsiner. Hvorvidt resultatene i undersøkelsen i etterkant viser seg å "korrelere veldig bra" med andre partibarometere gjennomført av eksempelvis Norsk Gallup og MMI er likegyldig. Det blir som å si at de malte appelsinene jo må være appelsiner ettersom de ligner i størrelse og farge.

Vi skal være den første til å åpne for muligheten til at det kan finnes måter å gjennomføre befolkningsundersøkelser via Internett. Men her har vi sannsynligvis en lang vei å gå, og mye forskning som må gjøres. Men da er det veldig viktig at vi gjør tingene på riktig måte, før vi nærmer oss en situasjon hvor Internett-undersøkelser kan si noe om befolkningen som helhet.

Til slutt vil vi oppfordre Zapera til å offenliggjøre alle resultatene fra sitt "partibarometer", og ikke kun henvise til undersøkelsen og konkludere med at den korrelerer veldig godt med dagens tradisjonelle partimålinger. Forskning og undersøkelser rundt temaet "Internett som intervjukanal" er veldig interessant for hele bransjen, men man passe på å kalle en spade for en spade.


Daglig leder, Ulf Andersen
Direktør Analyse og Metode, Marius Kongsgården
ResearchLab

Til toppen