En søkelinje er åpningsbildet i Palantir-programvaren. Bak det enkle grensesnittet skjuler det seg enorme datamengder. Fra v. Jørgen Lunde Ronge (Kripos), prosjektleder Jan Helge Ekeren og Tormod Stien (Politiets IKT-tjenester) og John Ståle Stamnes fra Politidirektoratet.
En søkelinje er åpningsbildet i Palantir-programvaren. Bak det enkle grensesnittet skjuler det seg enorme datamengder. Fra v. Jørgen Lunde Ronge (Kripos), prosjektleder Jan Helge Ekeren og Tormod Stien (Politiets IKT-tjenester) og John Ståle Stamnes fra Politidirektoratet. (Marius Jørgenrud)
EKSTRA

Palantir Gotham - Omnia

Politiet erstattet Lotus Notes med «Gotham» fra Palantir. Slik kan de søke lynraskt i 300 millioner fingeravtrykk

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

MAJORSTUA/POLITIDIREKTORATET (digi.no): En dansk politidirektør har kalt dette dataverktøyet et «supervåpen» i arbeidet med å bekjempe kriminalitet.

Sikkert er det at Gotham-programvaren fra amerikanske Palantir Technologies er et moderne analyseverktøy, som en rekke lands myndigheter har kjøpt inn den siste tiden.

I sommer tok også det norske politiet Gotham i bruk. De har valgt å kalle løsningen Omnia, det latinske ordet for «alt». Navnet er ikke tilfeldig valgt.

Analysedelen er nok den viktigste, men programvaren har også annen funksjonalitet.

 – Det er først nå vi får et verktøy som kan håndtere stordataanalyse (big data), sier direktør Tormod Stien i Politiets IKT-tjenester.

Det er tydelig at politietaten er stolte av moderniseringsprosjektet, med en løsning som også erstatter den gamle arbeidshesten Lotus Notes.

Rask utveksling av biometriske data

Programvaren samler data fra minst 18 ulike norske politiregistre eller informasjonskilder, samt fra Interpol, EU-land og ytterligere to-tre kanaler i utlandet.

– Vi skal samtidig åpne opp for å la politiet søke i andre lands desentraliserte databaser etter fingeravtrykk, DNA-profiler og andre opplysninger, forteller Jørgen Lunde Ronge, politiførstebetjent ved Kripos.

Palantir er ifølge ham kjøpt inn til et spesifikt formål. Det handler om å forbedre politiets evne til å drive internasjonalt samarbeid.

Prüm-samarbeidet med EU og PCSC-avtalen mellom Norge og USA har sørget for de tekniske og juridiske rammeverkene som gir adgang til meget rask utveksling av biometriske data.

~300 millioner fingeravtrykk

FØR OG NÅ: Hverdagen blir ganske annerledes når en papirhaug og søk mot en rekke siloer blir erstattet av ett enkelt grensesnitt.
FØR OG NÅ: Hverdagen blir ganske annerledes når en papirhaug og søk mot en rekke siloer blir erstattet av ett enkelt grensesnitt. Politidirektoratet

Politietaten har selv et lite register med rundt 90.000 DNA-profiler og 400.000 fingeravtrykk. Det er bare en brøkdel av mulighetene som åpner seg.

Nå blir det nemlig mulig for norsk politi å søke blant 275 millioner fingeravtrykk i amerikanske databaser. Legg til et sted mellom 10-25 millioner avtrykk fra EU-landene.

Har du besøkt USA de siste årene?  Da er alle de ti fingeravtrykkene dine og fotografi av ansiktet ditt registrert i en massiv database kalt US-VISIT, underlagt sikkerhetsdepartementet (Department of Homeland Security). Det omfatter data om minst 200 millioner mennesker.

Søket vil omfatte også FBIs database med 70 millioner fingeravtrykk. Ifølge Ronge inkluderer det biometri amerikanerne har registrert på bakken i Afghanistan, Irak og andre konfliktområder.

– Det er kun tillatt å søke når det er snakk om alvorlig kriminalitet. Er kriteriene oppfylt kan man søke mot en lang rekke kilder, og du får umiddelbart treff. Men du får ikke opp personopplysninger. Du får kun beskjed om at du har fått et treff, forklarer Ronge.

Som et googlesøk - med noen vesentlige forskjeller

Startskjermen til Palantir-applikasjonen eller Omnia, som avbildet øverst i denne saken, har et enkelt grensesnitt. Det hele minner om søketjenesten til Google.

Omnia-søket gir treff eller ikke-treff i andre lands desentraliserte databaser, men personopplysningene må bestilles etterpå, forklarer Jørgen Lunde Ronge i Kripos.
Omnia-søket gir treff eller ikke-treff i andre lands desentraliserte databaser, men personopplysningene må bestilles etterpå, forklarer Jørgen Lunde Ronge i Kripos. Foto: Marius Jørgenrud

I likhet med Google ligger det analyse av store datamengder eller såkalt «big data» til grunn for søket, men bruken er naturligvis ganske annerledes.

Ved et treff i utenlandske databaser på biometriske data må brukerne kontakte dataeieren, som andre lands politimyndigheter per epost og be om identifiserende opplysninger.

– Det kan fort ta noen timer eller i verste fall dager, men løsningen lar oss sette fart på prosessen med å finne personen, sier politiførstebetjent Ronge.

Ut med Lotus Notes

Omnia er som nevnt innledningsvis mer enn et verktøy for indeksering, dataanalyse og søk. Det er også et system for enkel saksbehandling, oppgavedelegering, journalføring og dialog med e-postutveksling.

Lotus Notes har i veldig mange år vært brukt til journalføring og systematisering av etterretning og straffesaksinformasjon i politiet, i hvert fall siden 2004, kanskje lenger.

Notes var i bruk helt fram til 3. juli i år, da løsningen ble erstattet med Palantir Gotham, eller Omnia som politiet kaller systemet internt.

Politiet har for øvrig også andre analyseverktøy til bruk i etterforskningsøyemed, som ikke blir erstattet av Omnia. Det inkluderer databasen iBase og visualiseringsverktøyet Analyst's Notebook fra IBM.

Innebygget personvern

I disse dager med stor oppmerksomhet knyttet til EUs kommende personvernforordning, som trår i kraft fra 25. mai neste år, er det verdt å nevne at Omnia skal være forberedt. General Data Protection Regulation (GDPR) er ikke mindre relevant for politiet enn for næringslivet.

– Hvem som skal ha tilgang på opplysninger, sletterutiner, hjemmelsgrunnlag for å gjennomføre en kontroll, alle slike forhold er regelstyrt fra tidligere. Slik vil det være også for det nye systemet, forklarer John Ståle Stamnes, systemeier og seksjonssjef i Politidirektoratet.

Systemet skal ivareta tilgangskontroll uansett hvor i verdikjeden eller «trakten» dataene befinner seg. Ingen skal få adgang til mer data enn de hadde før Omnia.
Systemet skal ivareta tilgangskontroll uansett hvor i verdikjeden eller «trakten» dataene befinner seg. Ingen skal få adgang til mer data enn de hadde før Omnia. Foto: Marius Jørgenrud

 

Ifølge politiet er også personvern bygget inn som en del av løsningen. Det inkluderer streng tilgangskontroll, men også loggføring av all bruk.

– Prosjektet ble startet opp i slutten av februar og det tekniske arbeidet var i gang for fullt i midten av mars. Det har ikke vært avdekket tilgangsstyringsfeil i piloteringen, sier prosjektleder Jan Helge Ekeren i Politiets IKT-tjenester.

Lanseringen mandag 3. juli i år var en pilot-utrulling. Politiet benytter seg av smidig prosjektmetodikk. Målet har vært å levere en første løsning med «verdi for brukerne» raskest mulig, for deretter å bygge videre.

– Vi jobber fortsatt intenst. Det er fortsatt noen integrasjoner som gjenstår, sier Ekeren.

Ulik tilgang

Fingeravtrykk og annen biometri er bare en del av datakildene politiet benytter seg av. Folkeregister, passasjerlister, kart og værdata er andre eksempler.
Fingeravtrykk og annen biometri er bare en del av datakildene politiet benytter seg av. Folkeregister, passasjerlister, kart og værdata er andre eksempler. Foto: Marius Jørgenrud

Bare et begrenset antall personer får tilgang til all funksjonalitet i løsningen. Utvalgte grupper i Kripos med internasjonal saksbehandling som hovedoppgave er blant disse. Det samme gjelder for såkalte liaisoner eller politiets representanter i utlandet og et antall politiansatte i det enkelte politidistrikt.

– Et sted mellom 100-200 personer får tilgang til hele pakken. Så er det en lettvekt-versjon som alle skal få tilgang til.

Ronge i Kripos forklarer at samtlige 14.000 ansatte i politietaten får en viss tilgang. I sitt virke skal for eksempel en lensmann eller politibetjent i distriktene kunne foreta en anmodning og sende en bestilling videre opp i verdikjeden.

Med dette får også norsk politi for første gang et digitalt verktøy for samhandling, som gjelder hele styrken. Før dette hadde man bare e-post å forholde seg til på tvers.

Standard maskinvare

Politiet er mindre villige til å gi oss detaljer om teknologien Omnia er bygget på. Selve klienten later til å være en Java-applikasjon.

PIT-direktør Tormod Stien hevder at både programvare og den underliggende maskinvaren er topp moderne. Han har tidligere forklart at infrastrukturen består av temmelig standard x86-baserte virtualiserte VMware-instanser, samt applikasjons- og databaseservere, som ikke skiller seg nevneverdig fra det mange bedrifter i dag benytter.

– Politiet er moderne på dette området. Omnia-løsningen kjører på vår eksisterende infrastruktur, sier Stien.

Ingen «pre-crime» nå

Deres danske kolleger har uttalt en ambisjon eller håp om at IT-systemet på lengre sikt også kan brukes til å forutse kriminalitet før den skjer, såkalt predictive policing eller pre-crime.

Det kan minne om science-fiction, men er en fremtidsvisjon også politiet i Norge har snakket om før.

Palantir-løsningen som norsk politi har kjøpt inn med en verdi på 81 millioner kroner, inkludert sju år med serviceavtaler og oppdateringer, har imidlertid ingen funksjonalitet for å spå fremtidig kriminalitet.

– Vi samler alle data, strukturerer disse og gjør det komplette datasettet tilgjengelig. Vi gjør ikke noen ny kverning på toppen. Det er ingen automatisk analyse eller algoritmer på toppen som forsøker å forutse kriminalitet eller den slags, forklarer Ronge.

– Kan oppklare mer kriminalitet

Pre-crime er fortsatt science fiction. Her illustrert med filmplakaten til «Minority Report» med Tom Cruise i hovedrollen.
Pre-crime er fortsatt science fiction. Her illustrert med filmplakaten til «Minority Report» med Tom Cruise i hovedrollen. Foto: Terje Bendiksby, Scanpix

Når vi utfordrer politietaten på den typen fremtidsvyer, som i populærkulturen er kjent fra Hollywood-filmen Minority Report (2002), er det systemeieren som drar oss trygt ned på landjorda. 

– Omnia muliggjør en sanntidsanalyse av situasjonen. En av de prioriterte funksjonene i de nye distriktene er felles straffesakregister. Det inkluderer hva vi jobber med og hva vi legger bort eller venter med, sier seksjonssjef Stamnes i Politidirektoratet.

Ifølge ham kan politiet enklere oppdage at et innbrudd eller andre forhold et sted, ikke nødvendigvis er en isolert hendelse.

John Ståle Stamnes er overbevist om at politiet kan oppklare mer kriminalitet med de nye IT-systemene, tilgangen til andre lands biometriske data og det han kaller sømløst politisamarbeid på tvers av landegrensene.

– Jeg er helt sikker på at vi kan oppklare mer kriminalitet med dette, sier han.

Jan Helge Ekeren.
Jan Helge Ekeren. Foto: Marius Jørgenrud

Han får støtte av Jan Helge Ekeren i Politiets IKT-tjenester, som nevner et konkret eksempel fra et ikke-navngitt land.

– Da de gikk live med datasøk mot partnerland løste de raskt 8000 straffesaker. Dette med bakgrunn i rammeverket for utveksling av data, sier Ekeren.

Gjennomføringen av moderniseringsprosjektet har ifølge ham vært en spennende reise.

– Det er to litt ulike kulturer når et traust politi møter Silicon Valley. Den gode erfaringen gjør at det ser lyst ut for dette samarbeidet fremover, sier prosjektlederen for Omnia.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen