En ALS-pasient i Australia ble nylig den første i verden til å poste på sosiale medier ved hjelp av tankens kraft.
ALS er en sykdom som kan frata pasienten både taleevne og muskelkontroll mens hodet og tankene fremdeles er helt klare. Kommunikasjon blir dermed en utfordring – og noe man har forsket på lenge.
Nå har man imidlertid kommet frem til en mulig løsning, melder TechXplore. 62 år gamle Philip O'Keefe fra Australia fikk operert inn et 8 mm stort implantat i hjernen, og dette satte ham i stand til å poste teksten «Hello World» på Twitter lille julaften.
Implantatet ble satt inn i hjernen hans uten at legene måtte gå gjennom kraniet – de satte det nemlig inn via halspulsåren hans.
ALS – amyotrofisk lateral sklerose
ALS er en sykdom som rammer nervecellene knyttet til viljestyrt kontroll av muskulatur, mens andre deler av nervesystemet ikke påvirkes. Årsaken er ukjent.
ALS er sjelden, men til enhver tid er det ca. 400 som lever med sykdommen i Norge.
Mange pasienter med ALS opplever ingen endringer i kognitiv funksjon.
Kilde: Store Norske Leksikon
Inngrepet ble gjort i april 2021, så vi antar det ligger en god del opptrening bak noe så tilsynelatende enkelt som en tweet.
Implantatet kalles «Stentrode Brain Computer Interface (SBCI)» og er designet for å hjelpe pasienter som har mistet taleevnen. Det er trådløst og fungerer ved at det leser hjernebølger og «oversetter» dem til språk.
Implantatet ble plassert i O'Keefes hjerne ved hjelp av velkjente teknikker som har vært brukt i mange år for å behandle slagpasienter.
For øyeblikket er det kun én annen pasient som har fått et slikt implantat, men flere er planlagt. SBCI har vært under utprøving i Australia i over et år.
O'Keefe «lånte» Twitter-kontoen til Thomax Oxley, sjefen for selskapet Synchron, som har utviklet brikken.

Synchron har uttalt at de planlegger å utvide bruken av teknologien til å hjelpe pasienter med lidelser som Parkinson, epilepsi, arteriell hypertensjon og kanskje til og med depresjon.



Slik skal Elon Musk «smelte» kunstig intelligens sammen med hjernen