Rådyrt å gjøre Norge ledende i bredbånd

En satsing i tråd med festtalene vil kreve tilskudd på opptil 14 milliarder kroner.

Fornyingsdepartementet fikk i dag overrakt rapporten Bredbånd 2.0 – Status og utvikling mot 2015, utarbeidet av Nexia og Econ Pöyry etter samme metodikk som tilsvarende rapporter tidligere.

Rapporten gir en oversikt over bredbåndsdekningen i Norge per i dag, etter ulike definisjoner på begrepet «bredbånd».

Dekningen – i prosent av befolkningen – er så godt som 100 prosent dersom man oppfatter bredbånd som minst 640 kilobit per sekund (kbit/s) opp og 128 kbit/s ned.

Ser man på bredbånd som noe mer, for eksempel minst 10 Mbit/s både opp og ned, er dekningen 20 prosent.

De tre grafene nedenfor viser noe av materialet i rapporten.

Dekningsprosenten, definert som hva man har tilgang til med en rimelig pris, minker sterkt med hastigheten.
Dekningsprosenten, definert som hva man har tilgang til med en rimelig pris, minker sterkt med hastigheten.
For middels rask bredbånd er forskjellene fylkene i mellom ikke spesielt påfallende.
For middels rask bredbånd er forskjellene fylkene i mellom ikke spesielt påfallende.
De virkelige bredbåndsentusiastene bør holde seg unna fylker som Finnmark og Sogn og Fjordane, der dekningsprosenten er godt under 20.
De virkelige bredbåndsentusiastene bør holde seg unna fylker som Finnmark og Sogn og Fjordane, der dekningsprosenten er godt under 20.

Rapporten drøfter også trender og drivkrefter i det norske bredbåndsmarkedet. Den beskriver to eksempler på mulige utviklingsbaner for kapasitetsbehovet fram til 2015. Den klarlegger hvilke valg regjeringen må ta avhengig av hva slags ambisjoner den faktisk ønsker å realisere.

De to alternativene er henholdsvis «godt nok», og «ledende bredbåndsnasjon».

«Godt nok» er det som kreves for at befolkningens behov skal bli noenlunde tilfredsstilt. «Ledende bredbåndsnasjon» er det som kreves for å oppfylle festtalenes forventninger om Norge som globalt forbilde på utnyttelse av IKT.

«Godt nok» i 2015 defineres som 8 Mbit/s ned og 1 Mbit/s opp. «Ledende bredbåndsnasjon» defineres som 50 Mbit/s ned og 10 Mbit/s opp.

Analysen avdekker at det vil kreves store offentlige tilskudd for å oppnå begge alternativene.

Selv om det vanlige forhold mellom tilbud og etterspørsel vil føre til at de oppgitte bredbåndshastighetene blir tilgjengelige for store deler av befolkningen, vil det finnes et stort «restmarked», det vil si mange lokalsamfunn som ikke vil få sitt behov for bredbånd tilfredsstilt gjennom usubsidierte kommersielle tilbud.

Restmarkedet er selvfølgelig langt større for «ledende bredbåndsnasjon» enn for «godt nok».

Rapporten anslår av restmarkedet for «godt nok» vil kunne tilfredsstilles med en tilskuddsordning for mobilt bredbånd etter LTE-varianten av det som er kjent som «4G mobil». LTE ser ut til å være teleoperatørenes foretrukne valg for 4G mobil, framfor Wimax, selv om for eksempel Telenor satser på Wimax som alternativ til ADSL ved utbygging av bredbånd i grisgrendte strøk.

Tilskuddene for «godt nok» beregnes til mellom 470 millioner og 1540 millioner kroner.

Et vesentlig spørsmål her er hva digital-dividende-frekvensene skal brukes til. Valget står mellom digital-tv og mobilt bredbånd. Tilskuddene til «godt nok» blir lavere jo flere frekvenser tildeles mobilt bredbånd.

Satser man på «ledende bredbåndsnasjon» kan restmarkedet ikke tilfredsstilles med mobilt bredbånd. Da må det fiber til. Rapporten anslår tilskuddsbehovet til et sted mellom 7 og 14 milliarder kroner.

– Tilskuddsbehovet vil særlig avhenge av framføringskostnader internt i den enkelte kommune. Det nedre anslaget forutsetter at flertallet av brukerne etablerer sin egen aksess fram til nærmeste skjøtepunkt og at rundt 1/4 av framføring langs veier skjer i allerede etablerte trekkrør, heter det i rapporten.

Valget mellom «godt nok» og «ledende bredbåndsnasjon» og hva digital-dividende-frekvensene skal brukes til er ikke de eneste politiske beslutningene som må fattes.

Rapporten slår fast at følgende spørsmål også krever svar:

  • Skal tilgang til høykapasitets bredbåndsnett reguleres før nettene er bygd ut, eller skal det gis klare insentiver til mest mulig kommersiell utbygging av høykapasitetsnett de nærmeste årene?
  • Skal kommuner, vegmyndigheter etc. tillates å sette strenge tekniske krav til etablering/flytting av grøfter for legging av fiber og rør, samt for oppsetting/flytting av stolper, eller skal det etableres en enhetlig, nasjonal føringsvei-/trekkrørpolitikk som stimulerer til mest mulig utbygging av høykapasitets bredbåndsnett i hele landet?
  • Er effektivisering av helsevesen og eldreomsorg gjennom satsning på videobasert e-helse/telemedisin en prioritert oppgave?
  • Er utvikling av nye digitale, videobaserte læringsarenaer på alle nivåer i utdanningssektoren viktig for å videreutvikle Norge som en kunnskapsnasjon?

    Les også:

Til toppen