Dagens utdanningssystem og arbeidsliv gjør det vanskelig å videreutdanne seg mens man er i jobb.
Tildelingen av de til sammen 35 millioner kronene er en del av regjeringens kompetansereform «Lære hele livet» med mål om at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og at flere skal stå i jobb lenger.
Prosjektene som får midler utvikles i samarbeid mellom fagskoler, universitet og høyskoler, og lokale bedrifter som har behov for kompetansepåfyll, og skal kunne gjennomføres mens den ansatte er i jobb. Enten som korte fleksible løp eller eller deltid over tid.
Blant de 16 prosjektene er fagskolen Tinius Olsen, som skal utvikle et studietilbud innenfor virtuelle verktøy for teknologien på Kongsberg, og OsloMet som skal utvikle studietilbud i digital kompetanse for den norske motebransjen.
Norge mangler flere tusen eksperter på IT-sikkerhet: Alt i dag mangler Norge 2.000 eksperter på hacking og datakriminalitet. Underskuddet på fagfolk vil doble seg det neste tiåret, ifølge fersk studie.
– Lånekassen er ikke tilpasset livslang læring
Tirsdag fikk kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) også overlevert utredningen til Markussen-utvalget. Ekspertutvalget har undersøkt hvordan det bør legges til rette for livslang læring, og sikre at etter- og videreutdanning er fleksibelt og praktisk mulig.
Utvalget mener deler av utdanningssystemet er for rigid og bør knyttes bedre sammen med arbeidslivet. De anbefaler et nytt program som skal finansiere arbeidslivsrettet opplæring, og ønsker et spleiselag mellom det næringslivet og det offentlige.
– Vi foreslår at staten skal bidra med 700–800 millioner kroner årlig for å støtte både utvikling og drift, sier seniorforsker og leder av ekspertutvalget Simen Markussen til Aftenposten.
– Reglene for studiefinansiering i Lånekassen er for eksempel i liten grad tilpasset livslang læring for voksne med rekkehus, familie og regninger å betale, sier Markussen til avisen.
- Apple-sjef Tim Cook: – Du har ikke behov for utdanning om du vil lykkes i IT-bransjen.
Kompetansereformen «Lære hele livet»
- I budsjettet for 2019 er det satt av 130 millioner kroner til arbeidet som skal sikre at flere står i jobb lenger. Dette kommer i tillegg til eksisterende ordninger som f.eks. etter- og videreutdanning for lærere.
- I tillegg til 35 millioner til videreutdanning i digital kompetanse, går 30 millioner kroner til bransjeprogram for særlig utsatte bransjer.
- Regjeringen vil satse 36,3 millioner kroner på at flere skal få delta i forsøk med moduler på grunnskolenivå og i fag- og yrkesopplæringen. Da får flere bedre muligheter til å bygge opp et fagbrev og gjøre det enklere å kombinere opplæringen med arbeid.
- I 2018 oppga 37 prosent av norske virksomheter at de hadde et udekket kompetansebehov, ifølge Kompetanse Norges virksomhetsbarometer. Til tross for økte omstillingsbehov, er deltakelsen i videreutdanning lavere i dag enn for ti år siden ifølge SSBs lærevilkårsmonitor.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Røsker opp
Han påpeker også at norsk næringsliv for det meste består av små bedrifter, og det blir viktig å skape livslang læring også der.
Med utvalget kommer rundt 50 forslag som røsker opp i reglene for universiteter, høyskoler, fagskoler, videregående, Lånekassen og Nav, skriver avisen.
Utvalget sender sitt arbeid ut på høring tirsdag, med høringsfrist i september. Arbeidet er et viktig grunnlag for arbeidet med stortingsmeldingen «Lære hele livet», som legges frem for Stortinget våren 2020. Tildelingen til videreutdanningstilbud i digital kompetanse skal være ett av flere viktige tiltak, skriver Kunnskapsdepartementet.
