.jpg){kind=small}
Meta jobber med en løsning der europeiske brukere kan betale rundt ti euro i måneden for å bruke Facebook eller Instagram på desktop, eller rundt 16 euro for begge, melder The Wall Street Journal (WSJ)
Med dagens kurs tilsvarer det en drøy hundrelapp for én av tjenestene, og 180 for begge.
Skal du bruke tjenestene på mobil, stiger prisen til rundt 13 euro, for å ta høyde for avgiftene Apples og Googles app-butikker tar, melder kildene WSJ har snakket med.
Personvernaktivist Max Schrems varsler allerede kamp.
Flere rettsprosesser
Meta er i flere og kostbare rettsprosesser i Europa om bruk av persondata, blant annet om bruken til målrettet annonsering.
I januar 2023 fikk selskapet fire milliarder kroner i bot, og tre måneder på å slutte å bruke persondata til målrettet annonsering til europeiske brukere. Likevel har lite skjedd.
Dette er saken
Etter flere års behandling i europeiske datatilsyn og rettsvesen ble det tidligere i år klart at Meta ikke har rettslig grunnlag til å profilere europeiske brukere for målrettet annonsering.
Verken argumenter om «legitim interesse» eller at samtykke er implisitt gitt gjennom godkjenning av brukervilkårene holder, mener EU.
I januar 2023 kom vedtaket om at Meta ikke får bruke persondata til målrettet annonsering. Med vedtaket fikk Meta fire milliarder kroner i bot og tre måneder på seg til å innrette seg.
Konklusjonen kom etter sterk uenighet mellom europeiske datatilsyn. Også det norske Datatilsynet var aktiv i debatten.
I sommer satte det norske Datatilsynet ned foten, og forbød Meta å bruke data om hvordan nordmenn beveger seg på nett og bruker sosiale medier til målrettet reklame. Riset bak speilet: Trusler om dagbøter på én million kroner dersom Meta ikke innretter seg. Dagbøtene begynte å løpe 14. august.
Kort tid senere gikk Meta selv ut og sa de ville starte å be europeiske brukere om samtykke til slik profilering. Så sendte de Datatilsynet et brev om å stoppe vedtaket, ettersom de var i ferd med å løse problemet.
Midt i august møttes partene i Oslo tingrett, som ga Datatilsynet medhold.
Også i Norge har Datatilsynet og Meta møttes i retten om saken, etter at Datatilsynet satte ned foten og ba selskapet sporenstreks slutte å bruke nordmenns data til sporing og målretting av annonser.
Da hadde Meta selv gått ut og varslet at de ville endre praksis til å be om samtykke.
Nå tyder mye på at alternativet til samtykke blir en betalingsløsning, som nok mange brukere vil mene er for dyr.
Tror på gratis tjenester
Meta skal ifølge Wall Street Journal ha sagt til europeiske myndigheter at de vil rulle ut den reklamefrie løsningen, som kalles «subscription no ads» (Abonnement ingen annonser) i løpet av de neste månedene.
En talsperson i Meta forteller til avisen at selskapet tror på «gratis tjenester som er støttet av personaliserte reklamer», men at de utforsker «alternativer for å sikre at de er i tråd med reguleringer og krav».
− Rettigheter kan ikke være salgsvare
For å kunne nyte godt av grunnleggende EU-rettigheter, vil Meta at du skal betale, mener personvernorganisasjonen NOYB.
− Grunnleggende rettigheter kan ikke være til salgs. Skal vi betale for retten til å stemme eller retten til ytringsfrihet, sier personvernaktivist Max Schrems i uttalelse.
Han frykter at bare rike mennesker skal få råd til personvern.
− Å introdusere denne ideen på din rett til personvern er et stort skifte. Vi vil sloss mot dette opp og ned i rettsalene, sier Schrems.
Gjør det mulig å skille Messenger- og Instagram-kontoer fra Facebook
