Revidert nasjonalbudsjett: Ingen nye IT-studieplasser

100 nye studieplasser totalt, men ingen av dem er øremerket IT. Abelia og IKT-Norge sier behovet er 1000 nye plasser.

Norge trenger flere IT-studenter, men det er ikke nok studieplasser til alle som søker.
Norge trenger flere IT-studenter, men det er ikke nok studieplasser til alle som søker. (Foto: Pexels)

100 nye studieplasser totalt, men ingen av dem er øremerket IT. Abelia og IKT-Norge sier behovet er 1000 nye plasser.

I dag la regjeringen fram revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen gir lærestedene 100 nye studieplasser, men spesifiserer ikke hva slags utdanningsretning det skal være.

Totalt er det satt av nesten 26 millioner kroner til de nye studieplassene. Kunnskapsdepartementet skriver at 100 nye studieplassene vurderes blant annet rettet inn mot desentraliserte studietilbud og «enkelte fagretninger».

I tillegg gir regjeringen 10 millioner kroner til videreutdanningstilbud innen digitalisering, IKT-sikkerhet og grønt skifte.

Målet er at folk skal ha oppdatert kompetanse.

– Regjeringen er i full gang med å gjennomføre kompetansereformen «Lære hele livet». Målet er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet og at flere skal stå i jobb lenger, sier utdanningsminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Ønsker IT-studieplasser

Både Abelia og IKT-Norge uttalte da tallene fra Samordna opptak var klare i april at regjeringen burde opprette flere studieplasser innenfor IT.

Begge organisasjonene mener det egentlig er behov for 1000 nye studeplasser innenfor IT, for å dekke behovet nå og i årene fremover både i nærlingslivet og det offentlige.

Direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, Liv Freihow, savner at regjeringen øremerker studieplassene for IT.  Hun mener det er politisk ansvar at Norge har den IT-kompetansen som til enhver tid er nødvendig.

Portrettfoto
Direktør for næringspolitik i IKT-Norge Liv Freihow. Foto: © Gorm K. Gaare

– 100 nye studieplasser er en dråpe i havet, sier Freihow. Uten øremerking overlates det til lærestedene å bestemme hva slags studieretning som skal få plassen.

– Her må regjeringen være veldig tydelige på at de midlene som nå bevilges brukes til å utvikle den kompetansen som er nødvendig i Norge.

 Langt flere søkere enn studieplasser

Søkertallene til IT har fortsatt å stige, mens antallet studieplasser står på stedet hvil. Faktisk viser anslaget for studieåret som begynner til høsten at det vil bli litt færre studieplasser til IT.

Det skjer samtidig som blant annet NHOs kompetansebarometer viser at det er stort behov for IT-kompetanse i norske bedrifter fremover. I 2018 oppga nesten 30 prosent av NHO-bedriftene at de hadde behov for dataingeniører. 

Ballen bare til midtbanen

Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, leder for utdanning og forskning i Abelia, synes ikke antallet studieplasser holder.

Portrettfoto
Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, utdannings- og forskningsansvarlig i Abelia. Foto: Esben Johansen

– Næringslivet skriker etter teknologikompetanse. Regjeringen har sparket i gang, men tar det kun til midtbanen, sier Vinje. 

Hun mener utdanningsstedene må ta ballen videre og opprette IT-plasser.

– Alt annet er totalt bomskudd.

– «Ingenting» til videreutdanning 

Abelia er heller ikke spesielt imponert over 10 millioner til videreutdanning. 

– Det er ikke mye, men jeg legger godviljen til og tolker det som et signal om at Regjeringen vil satse. Jeg håper de får blod på tann og øker innsatsen, sier Vinje. Hun understreker at videreutdanning må være nyttig også for arbeidsgiver.

Dette skriver regjeringen om videreutdanning

Målgruppen for videreutdanningstilbudene er virksomheter og sysselsatte som har behov for mer kompetanse som følge av digitalisering og andre krav til omstilling. Tiltaket er en pilot hvor Dikus (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) kvalitetsprogrammer for første gang brukes ved tildeling av studieplasser. Piloten skal gi et kunnskapsgrunnlag for det pågående arbeidet med dimensjonering og systemet for tildeling av studieplasser. Som en del av kompetansereformen foreslår også regjeringen 20 millioner kroner mer til utvikling av mer fleksible videreutdanningstilbud gjennom Kompetanse Norge.

– Det må ikke fungere som en hobbybasert fritidssyssel, sier Vinje.

 IKT-Norge er heller ikke fornøyd med beløpet til videreutdanning.

– Videreutdanning er viktig, men 10 millioner kroner er ingenting. En utdannelse holder ikke hele livet lenger, fordi teknologiutivklingen er så rask. Endringene er så store at vi må være under livslang læring, sier Liv Freihow. 

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen viser til at Ap foreslo å opprette 3000 nye studieplasser i sitt alternative budsjett, særlig rettet mot blant annet IT.

– Høyreregjeringen bruker 7 milliarder flere oljekroner, men finner bare smuler til barnehage, skole og høyere utdanning. De styrer dessverre med åpne øyne mot mangel på sykepleiere, lærere og folk med IKT-kompetanse, sier Henriksen.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen