Gründer Øivind Robbestad startet opp Nethouse ASA på midten av 90- tallet, men trakk seg ut da selskapet hentet inn penger for å komme seg på børs i fjor.
En børsnotering ble det imidlertid ikke noe av, og selskapets aksjekurs på det unoterte markedet har rast ned til såvidt over null (ti øre).
Tidligere i år gjorde NetHouse en strategiendring, og besluttet med stor hast å selge ut sine to e-handelsselskap til Robbestad. Han skulle få selskapene for omtrent 4 millioner kroner.
Nå har Robbestad gått til sak mot NetHouse. Robbestad ville heve kjøpet av eBud og SmartShopper. Grunnen var at regnskapene for de to selskapene var dramatisk mye dårligere enn det ledelsen i NetHouse opplyste om da transaksjonen ble gjennomført, hevder Robbestad.
Nå krever han at kjøpet blir hevet og at NetHouse betaler hans utgifter med saken.
Alt i alt dreier det seg om nærmere syv millioner kroner.
NetHouse på sin side avviser kravet kontant.
Administrerende direktør Atle Almås sier til digitoday.no at det "i realiteten er Robbestad som skylder oss penger".
- Vi ser på dette som ren betalingsvegring, sier Almås.
Han sier til digitoday.no at de ikke har mottatt hele kjøpsbeløpet fra Robbestad, og at de har en fordring på 3 millioner kroner til gode hos Robbestad.
Robbestad svarer overfor digitoday.no at disse pengene vil han holde tilbake, i påvente av en voldgiftsdom. Ifølge NetHouse-gründeren har de bedt om dette i lengre tid, og krevd at NetHouse deponerer en halv million kroner til en slik sak.
- Men NetHouse har ikke kommet tilbake til saken, påstår Robbestad overfor digitoday.no.
Selskapet har blant annet byttet advokatforbindelse, noe som har forsinket prosessen.
NetHouse er helt på felgen etter totalsvikt i både kapitalmarkedet og med den strategiske endringen selskapet har vært gjennom. Dette har ført til at alle ansatte i selskapet er sagt opp, og at styret i disse dager jobber med hvordan de skal avvikle selskapene.
Går NetHouse konkurs, vil Robbestad ha svært få muligheter for å inndrive eventuelle penger fra boet, som han mener han har rett på.
En børsnotering ble det imidlertid ikke noe av, og selskapets aksjekurs på det unoterte markedet har rast ned til såvidt over null (ti øre).
Tidligere i år gjorde NetHouse en strategiendring, og besluttet med stor hast å selge ut sine to e-handelsselskap til Robbestad. Han skulle få selskapene for omtrent 4 millioner kroner.
Nå har Robbestad gått til sak mot NetHouse. Robbestad ville heve kjøpet av eBud og SmartShopper. Grunnen var at regnskapene for de to selskapene var dramatisk mye dårligere enn det ledelsen i NetHouse opplyste om da transaksjonen ble gjennomført, hevder Robbestad.
Nå krever han at kjøpet blir hevet og at NetHouse betaler hans utgifter med saken.
Alt i alt dreier det seg om nærmere syv millioner kroner.
NetHouse på sin side avviser kravet kontant.
Administrerende direktør Atle Almås sier til digitoday.no at det "i realiteten er Robbestad som skylder oss penger".
- Vi ser på dette som ren betalingsvegring, sier Almås.
Han sier til digitoday.no at de ikke har mottatt hele kjøpsbeløpet fra Robbestad, og at de har en fordring på 3 millioner kroner til gode hos Robbestad.
Robbestad svarer overfor digitoday.no at disse pengene vil han holde tilbake, i påvente av en voldgiftsdom. Ifølge NetHouse-gründeren har de bedt om dette i lengre tid, og krevd at NetHouse deponerer en halv million kroner til en slik sak.
- Men NetHouse har ikke kommet tilbake til saken, påstår Robbestad overfor digitoday.no.
Selskapet har blant annet byttet advokatforbindelse, noe som har forsinket prosessen.
NetHouse er helt på felgen etter totalsvikt i både kapitalmarkedet og med den strategiske endringen selskapet har vært gjennom. Dette har ført til at alle ansatte i selskapet er sagt opp, og at styret i disse dager jobber med hvordan de skal avvikle selskapene.
Les også:
NetHouse krymper og krymper
Går NetHouse konkurs, vil Robbestad ha svært få muligheter for å inndrive eventuelle penger fra boet, som han mener han har rett på.
Til digitoday.no sier Robbestad at det kan bli aktuelt å stille tidligere administrerende direktør Tom Andersson og tidligere finansdirektør til ansvar. De skrev begge under på erklæringer, ifølge Robbestad, som garanterte for at regnskapsopplysningene som lå til grunn for transaksjonen var korrekte.
- Det var de ikke, mener Robbestad.
