Microsoft Azure til Norge

Røper mer om Microsofts datasentre i Norge: – Vi får kose oss med at vi slår svenskene

– Vi gjør dette fordi vi har vanvittig tro på digitaliseringen i Norge, sier Microsoft-direktør.

Standardisert utstyr bygget etter open source-prinsippet kommer til å prege Microsofts datasentre også i Norge.
Standardisert utstyr bygget etter open source-prinsippet kommer til å prege Microsofts datasentre også i Norge. (Illustrasjonsfoto: Microsoft)
EKSTRA

– Vi gjør dette fordi vi har vanvittig tro på digitaliseringen i Norge, sier Microsoft-direktør.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norge har en rekke ganger gått tapende ut i den nordiske kampen om å tiltrekke seg datasentraler fra de internasjonale kjempene. Finland, Sverige og Danmark har vekslet om å trekke det lengste strået med digre prosjekter fra Google, Facebook, Amazon og Apple.

Gjennombruddet eller lyspunktet sett med norske øyne kom i sommer, da det ble kjent at Microsoft skal etablere datasenterregion her til lands. Det blir IT-gigantens første region i Norden.

Tidligere har også IBM etablert et skydatasenter i Norge, som er samlokalisert i anlegget til Digiplex på Fet i Akerhus.

Dette er nyheter som er blitt tatt godt imot av bransjeaktører og norske myndigheter, som har ønsket å legge forholdene til rette for en blomstrende datasenterindustri.

Innen utgangen av 2019 skal Microsoft starte opp egne datasentre i såkalt hyperskala størrelse i Norge. En milliardavtale med Equinor ligger til grunn for valget.

Nytt datasenter hver uke over flere år

Foreløpig har det vært sparsomt med detaljer om det som blir Microsofts første Azure-region i Norden.

Lena Lundgreen, direktør for offentlig sektor i Microsoft Norge, røpet på onsdag litt mer om satsingen under et fagseminar i regi av Accenture og advokatfirmaet Føyen Torkildsen.

– Microsoft har åpnet ett nytt datasenter i uka de siste tre årene. Det betyr at vi gjør dette ganske ofte, åpnet Lundgreen.

Microsoft har faktisk større tro på Norge enn på Sverige, sier selskapets direktør for offentlig sektor, Lena Lundgreen. Foto: Marius Jørgenrud

Hun trakk fram et kart med 54 globale datasenterregioner, og var tydelig stolt over de to prikkene som indikerte anlegg i Stavanger-området og Oslo-området.

En region består typisk av flere anlegg. Microsofts største i Europa ligger i Irland med rundt 17-18 datasentraler. Nå viser det seg at investeringen her til lands skal inkludere fire sentraler.

– I Norge skal vi ha fire datasentre, forteller Lundgreen.

Uten nærmere utdyping antar vi at dette fordeler seg på to anlegg i eller nær henholdsvis Stavanger og Oslo, slik at det også er en form for lokal redundanse.  I en egen oversikt blir de to plasseringene omtalt som egne datasenterregioner kalt henholdsvis Norway West og Norway East.

Erfaringen tilsier rask utbygging preget av industrialisert og standardisert utstyr. Du finner ikke lenger en logo på maskinvaren de benytter seg av lenger, fikk vi vite.

I likhet med andre skygiganter satser også Microsoft på servere og antakeligvis også nettverksutstyr som er bygget etter open source-prinsippet.

Lagring på norsk jord

Et ankepunkt mot nettsky har for mange vært utfordringen med hvor data faktisk blir lagret.

Det kan være begrensninger i lovverket som hindrer utførsel av data utenfor landegrensene, eller andre krav som stedlig kontroll eller tilsyn.

Microsofts infrastruktur her til lands vil tilby lagring på norsk jord, som kan virke forlokkende på kunder med slike behov.

– Det hadde ikke vært vits for oss å bygge datasenter i Europa hvis folk ikke var opptatt av hvor dataene ligger lagret. Kun ved supportsituasjonen vil data gå ut av landet, men da må kunden selv trykke bekreftende på en knapp først, sa Lundgreen.

Deilig å slå svenskene

Azure-regionen i Norge vil få mange, men ikke alle de rundt 200 tjenestene selskapet har utviklet for plattformen så langt.

– Fordi vi har med Equinor som stor spiller vil det være veldig mange tjenester som kommer til Norge. Det har blant annet med Office 365 og Dynamics som er CRM-systemene våre. Norge vil få mellom 40 til 60 tjenester, men det er bare å etterspørre flere, så ser vi hva vi kan få til.

– Vi investerer i Norge fordi Microsoft har en vanvittig tro på at Norge kommer til å gjøre mye rundt digitalisering. Hvor ofte er det vi slår svenskene? Microsoft har faktisk større tro på Norge enn på Sverige. Det får vi kose oss litt med, konstaterer Lena Lundgreen.

– IT vil ikke være til å kjenne igjen

IKKE ET VALG: Analyse av f.eks DNA krever enorme mengder datakraft og kunstig intelligens. Vil man ha framtidens medisin, så må man benytte skyen. Også i mange andre tilfeller er det ikke noe valg, mener Leif-Arne Rones i Accenture. Foto: Marius Jørgenrud

Leif-Arne Rones er leder for infrastrukturavdelingen i Accenture, og kan skilte med erfaring fra en rekke større skyprosjekter for offentlig sektor i Europa.

Han stilte spørsmålet hvor langt ut i skyen du skal, og hvilke gevinster du kan oppnå. Nokså retoriske spørsmål, skulle det vise seg, for det er i en del tilfeller ikke noe valg.

– Min påstand er at vi om 3-5 år ikke kommer til å kjenne igjen skyggen av IT sånn det er i dag. Allerede nå er det mer funksjonalitet å hente fra skyen enn det finnes i lokale (on-premise) datasentre, sier Rones.

Ifølge ham gir det liten mening å si «nei, jeg vil ikke til den offentlige skyen». Det har nemlig en konsekvens. En rekke tjenester vi er kjent med, Salesforce, Amazon, Google og andre, finnes ikke i annen leveranseform.

Pris ikke avgjørende

Hvor fort kommer reisen til skyen til å gå da?

To sekunders saksbehandling: Rones i Accenture viser et eksempel fra Uber. Klager du på at sjåføren tok en lenger reiserute enn ønsket, kan du få saken avgjort og penger tilbakebetalt på flekken. Bak ligger heftig analyse i skyen. Foto: Marius Jørgenrud

– Man bør være litt bekymret. Det tar tid å migrere til en leveransemodell som er annerledes fra tidligere. Det kan fort ta 1-3 år å implementere et prosjekt med migrering av applikasjoner, så man har egentlig ikke så god tid, mener Rones.

Overgang fra investering i egen maskinpark til løpende kostnader (abonnement) i skyen kan gi en økonomisk oppside, flere ga anekdotiske anslag på 30 prosent innsparing under seminaret, men det er ikke derfor man gjør dette.

Forhåpentligvis blir det billigere, men man gjør dette av hensyn til innovasjon og videreutvikling, mener Rones og ramser opp nye muligheter.

– Det er kunstig intelligens, blokkjede og tingenes internett. Så kan man inkludere også dataanalyse. Legg til nye måter å utvikle applikasjoner på, blant annet med mikrotjenester og NoSQL, som vi har sett reduserer kostnadene for systemutvikling ganske mye. Time to market blir raskere og kostnadene blir lavere, sier han.

Så finnes det selvsagt legacy-løsninger og systemer som kanskje ikke skal ut i en nettsky. Her ble stormaskin og systemer underlagt sikkerhetsloven trukket fram som eksempler.

Oppsummert var Accenture likevel mest opptatt av nettskyens fortreffeligheter. Det er ut i skyen langt på vei de fleste skal.

– Det er ingen tvil hvor veien går. Det man kanskje kan debattere er «hvor fort» og «gjelder det meg», sier Leif-Arne Rones.

Lest helt hit? Da foreslår vi at du også leser vårt eksklusive intervju med Amazons teknologidirektør Dr. Werner Vogels. Han forteller hvorfor AWS valgte å etablere datasentre i Sverige fremfor i Norge.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen