KUNSTIG INTELLIGENS

Skal hjelpe norske selskaper å sikre trygg bruk av kunstig intelligens: Nå ønsker de innspill om konkrete temaer

Når Datatilsynet skal behandle prosjektsøknadene til en ny norsk regulatorisk sandkasse for AI, ønsker de å prioritere konkrete, praktiske prosjekter som kan ha overføringsverdi for andre.

Kari Laumann er nyansatt leder av den nye norske regulatoriske sandkasse for kunstig intelligens i Datatilsynet.
Kari Laumann er nyansatt leder av den nye norske regulatoriske sandkasse for kunstig intelligens i Datatilsynet. Foto: Datatilsynet
Heidi SævoldHeidi SævoldJournalist
12. okt. 2020 - 14:30

Tidligere i sommer bevilget regjeringen tre millioner kroner til «regulatorisk sandkasse» for ansvarlig kunstig intelligens (AI). I desember skal Datatilsynet lansere sandkassen, men først ønsker de å høre fra aktører som jobber med eller har interesse for dette.

Datatilsynet er spesielt interessert i få innspill på tre områder:

Vis mer
  • Typer tematikk: Er det en spesiell problemstilling knyttet til bruk av KI og personopplysninger dere mener sandkassen bør ta tak i?
  • Organisering av sandkassen: Hvordan kan tilsynet organisere utvelgelse av prosjekter og gjennomføring av disse på mest mulig effektiv og produktiv måte?
  • Typer resultat eller produkt som er nyttig: Tilsynet ønsker å bruke det de lærer i sandkassen på en måte som kommer andre til gode – hvordan kan vi gjøre det på best mulig måte?

 – For at det skal bli en bra sandkasse, trenger vi god kontakt med aktørene og en god forståelse av hva som skjer der ute og hva interessen er. Spesielt det første punktet er viktig for oss å få innspill på, sier prosjektleder Kari Laumann til Digi.no.

– Sandkassa vil være åpne for offentlig og privat sektor, og vi håper på så bred deltakelse som mulig med både store og små aktører, sier hun.

Hun understreker at det kan være andre, ut over dem som senere ønsker å delta i prosjektene i sandkassen, som vil har innspill tilsynet kan dra nytte av.

Overføringsverdi

Når Datatilsynet skal behandle prosjektsøknadene de åpner for i desember, ønsker de å prioritere konkrete, praktiske prosjekter som kan ha overføringsverdi for andre.

– Nå jobber vi med å sette opp rammeverket og designe søknadsprosessen, med å utarbeide prosjektmetoden og med promotering, sier hun.

Etter første opptaksrunde vil det komme flere runder. Antallet vil avhenge av kapasitet og størrelsen på de første prosjektene.

Tidligere avdelingsdirektør i Datatilsynet, Veronica Jarnskjold Buer, er ansatt som ny informasjonssikkerhetsleder i Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Der vil hun blant annet jobbe med hvordan NPE sikkert kan ta inn kunstig intelligens i saksbehandlingen.
Les også

Teknologi-direktør slutter i Datatilsynet

Gjensidig avhengighet

Datatilsynet har til nå arrangert et workshop og fått flere innspill til arbeidet med sandkassen.
Laumann forteller at de har fått mye positiv respons allerede. Hun tror temaet er noe som opptar mange.

– I Norge spesielt har det vært et fokus på at utviklingen innen kunstig intelligens skjer på en ansvarlig måte. Det er viktig for å bygge tillit, som er viktig for villigheten for å dele data, som igjen er viktig for utvikling av løsninger. Så der er det en gjensidig avhengighet.

Innspillene som har kommet til nå, er både fra store og små aktører, og både offentlige og private, men med en overvekt av offentlige, forteller hun.

– Felles er at det er aktører som enten allerede har løsninger basert på kunstig intelligens, eller planlegger å utvikle det. Vi har også vært i kontakt med det britiske datatilsynet (ICO), som har en lignende sandkasse om innovasjon. Og datatilsynet i Luxemburg har tatt kontakt, fordi de ønsker å gjøre det samme. Så vidt vi vet er vi det andre datatilsynet som gjør dette, etter ICO.

GDPR

EUs personvernforordning GDPR er rammeverket for sandkassen. Viktig i arbeidet blir å problemstillinger fra GDPR og utvikle å få gode praktiske løsninger i samarbeid aktørene som bruker kunstig intelligens.

For å fange opp utestengte fotballfans som prøver å komme seg inn på kamper, bruker den danske fotballklubben Brøndby IF ansiktsgjenkjenning. Minst 150 punkter blir analysert før en kontrollør tar en ekstra kikk for å avgjøre om de har stoppet rett person.
Les også

Suksess, sier stadionsjefen: Stopper fotball-bråkmakere med ansiktsgjenkjenning

– Mange synes GDPR er litt vanskelig å forstå, så dette handler om å oversette jus til praksis og til gode løsninger. Vi kommer til å hjelpe prosjektdeltakerne med å tolke regelverket og utvikle gode løsninger som har godt personvern. Vi gir ikke et godkjentstempel, men det at vi har vært veldig nær og samarbeidet tett i utviklingen av en løsning, vil gi et godt fundament for en løsning, sier Laumann.

Vil publisere resultater

Datatilsynet vil oppsummere hvert prosjekt etter hvert som de blir ferdige. Laumann forteller at hun håper det vil komme mest mulig lærdom ut av prosjektene.

– Vi vil bruke det vi lærer der til å dele med andre gjennom for eksempel veiledere, nettartikler, podkaster og bransjenormer.

Datatilsynet arrangerer også flere digitale workshoper i oktober og november der de tar imot innspill.

Elektronisk Forpost Norge, her ved nestleder Bjørn Remseth, mener norske politikere forsøker å innføre DNS-blokkering av pengespill uten å skjønne hva det innebærer.
Les også

Er regjeringen redd for kunnskap?

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.