Slet med å få relevant IT-jobb i Norge, møtt med jubel og applaus av en fullsatt DNB-sal

– Vi må slutte å plassere flinke IT-folk i kassa på matbutikken, mener In:progress-gründere. Slik lykkes du med samfunnsinnovasjon i egen virksomhet. 

Mohamad Kenas, som kom til Norge fra Syria for tre år siden, var en av de ni nykommerne som fikk prøve seg hos DNB. Pilotprosjektet ble gjennomført av Linn Tomasdotter og hennes kollegaer i gründerselskapet In:Progress.
Mohamad Kenas, som kom til Norge fra Syria for tre år siden, var en av de ni nykommerne som fikk prøve seg hos DNB. Pilotprosjektet ble gjennomført av Linn Tomasdotter og hennes kollegaer i gründerselskapet In:Progress. (Foto: Diana Badi)

– Vi må slutte å plassere flinke IT-folk i kassa på matbutikken, mener In:progress-gründere. Slik lykkes du med samfunnsinnovasjon i egen virksomhet. 

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

OSLO (digi.no): Ni flyktninger, eller nykommere, et gründerselskap med samfunnsengasjement som drivkraft og Norges største finansinstitusjon. 

Dette er oppskriften på et nylig gjennomført prosjekt innen samfunnsinnovasjon som får Liv Fiksdahl i DNB til å ta frem superlativene.

Kunstig intelligens og forsikring

I to intense uker arbeidet de ni nykommerne i team med DNB-ansatte for å løse tre ulike utfordringer som banken står overfor. 

Teamene har blant annet prøvd seg på kunstig intelligens og nye forsikringsløsninger.

Resultatene av arbeidet ble presentert for et fullsatt auditorium og møtt med applaus og jubel av ledere og ansatte i DNB, ifølge Fiksdahl.

– Som leder har jeg aldri tidligere fått så sterke tilbakemeldinger noen gang, både fra deltakere i prosjektet og ansatte hos oss, forteller hun om prosjektet In:Case.

Nye perspektiver

Mohamad Kenas er en av de ni nykommerne som deltok i prosjektet. Han studerte IT i Syria, men har slitt med å få brukt denne kompetansen i de tre årene han har vært i Norge. 

Mohamad Kenas. Foto: Diana Badi

– Som ny i et land er det veldig mye å sette seg inn i. Man må bli kjent med et nytt land, et nytt språk og et helt nytt system og arbeidsliv, og mye av dette må skje på eget initiativ. Jeg har hatt flere praksisplasser som ikke har noe med IT å gjøre, og også jobbet for flere gründerselskap for å skaffe meg nettverk og erfaring, forteller Kenas.

26-åringen har akkurat kommet inn på en IT-utdanning, og er veldig fornøyd med muligheten til å prøve seg hos DNB.

– Jeg tenkte aldri at jeg kunne søke jobb hos DNB. Vi får beskjed fra det offentlige om at man må starte med praksis, i matbutikken eller i en barnehage, og jobbe seg opp i fra det, forklarer han og fortsetter:

– Her får vi vist frem, både for DNB og oss selv, at vi har en stor sekk med kompetanse som er nyttig for det norske arbeidslivet. Vi lærer mye selv og bidrar også til at DNB lærer. Vi stiller for eksempel spørsmål som DNB selv ikke har tenkt på. 

Endrede forventninger til arbeidslivet

Prosjektet ble satt i gang og fasilitert av et lite gründerselskap, In:Progress, som spesialiserer seg på samfunnsinnovasjon. 

Nettopp samfunnsinnovasjon som en tilnærming til produkt- og samfunnsutvikling er noe vi vil se mer av fremover både hos DNB og andre aktører, mener Fiksdahl.

(Artikkelen fortsetter under)

Liv Fiksdahl, som inntil nylig var konserndirektør for IT og Operations i DNB, tror vi vil se langt flere prosjekter innen samfunnsinnovasjon i Norge fremover. Foto: DNB

– Mange arbeidstakere i dag, spesielt de yngre, vil gjerne jobbe i en bedrift som er opptatt av flere ting enn bare resultater og bunnlinje, forklarer hun og utdyper:

– Alle bedrifter har også et samfunnsansvar. Selv om det høres åpenbart ut, er det veldig viktig å ta dette ansvaret på alvor, og ikke minst la de ansatte ta del i arbeidet.

Fokus på samfunnsinnovasjon

Det amerikanske universitet Stanford definerer samfunnsinnovasjon som en prosess der formålet er å finne frem til og ta i bruk effektive løsninger på både lokale og globale samfunnsutfordringer. 

Disse løsningene forutsetter i de aller fleste tilfellene et tett samarbeid på tvers av ulike sektorer - mellom private og offentlige aktører og kommersielle selskap og ideelle organisasjoner. 

Samfunnsinnovasjon som tilnærming har fått en stadig økt utbredelse de siste 10-15 årene. Det skyldes i stor grad teknologiutvikling og digitalisering, som åpner opp for langt flere muligheter og samarbeidsformer.

I Norge driver blant annet selskapet SoCentral den nordiske inkubatoren for samfunnsinnovasjon på Sentralen i Oslo.

Innovasjonsteamet

Det var her de tre gründerne i In:Progress møtte hverandre tidligere i år. 

Linn Tomasdotter, Marte Sootholtet og Sandra S. Skretting har en variert og internasjonal bakgrunn. De holdt allerede på med ulike innovasjonsprosjekter på hver sin kant da de møttes rundt et felles engasjement for samspillet mellom inkludering og innovasjon på SoCentral.

Gründerne har som mål å dyrke frem ulike tiltak som kan både hjelpe nyankomne flyktninger å komme seg ut i relevant arbeid og for virksomheter å finne nye talenter.

– I dette tilfellet hjalp vi DNB med å finne nykommere med relevant IT-kompetanse og -interesse. Fremover er det naturlig å se på både andre grupper og bransjer, forklarer Tomasdotter.

Skaper nye møteplasser

Vi kan ikke ha flinke IT-folk jobbende i kassa på matbutikken

Tomasdotter er opprinnelig svensk og utdannet samfunnsviter. Etter endt studietid arbeidet hun ved et asylmottak. Her ble hun kjent med mange motiverte og høyt utdannede nykommere som ikke fikk brukt sin kompetanse og erfaring i Norge. Flere  av disse hadde IT-bakgrunn fra Syria eller stor interesse for teknologi.

– Per i dag er det nokså tradisjonelle møteplasser mellom flyktninger og arbeidslivet i Norge, typisk gjennom språk- eller arbeidspraksis. Du kan ha så mange praksisplasser du bare vil, så lenge ikke praksisen er relevant, får verken samfunnet eller nykommerne utnyttet potensialet som ligger der, sier hun og utdyper:

– Litt flåsete sagt, betyr det å hjelpe mennesker å finne riktig hylle her i livet. Vi kan ikke ha flinke IT-folk jobbende i kassa på matbutikken, samtidig som bransjen trenger flere ressurser. Mange studier viser at mennesker som havner feil sted ut i fra sin bakgrunn og interesser har en mye større sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet. Dette må vi som et velferdssamfunn ta inn over oss og finne løsninger på.

Full klaff

For DNB var In:Progress’ tilnærming til rekruttering, innovasjonsarbeid og integrering midt i blinken: 

Det finnes så utrolig mye kompetanse, erfaring og relevant bakgrunn som ikke kommer til sin rett

– Vi jobber kontinuerlig med å få tak i de flinkeste IT-folkene, men får ikke dekket det behovet vi har. Det utdannes rett og slett for få innenfor disse fagdisiplene i Norge i dag, forklarer Fiksdahl.

DNB har også tidligere forsøkt å rekruttere nykommere, blant annet ved hjelp av NAV, men opplevde at de ikke fant frem til de riktige kandidatene.

– Det er et banalt eksempel, men hver gang jeg tar en taxi opplever jeg å ha veldig interessante diskusjoner med taxisjåførene. Det finnes så utrolig mye kompetanse, erfaring og relevant bakgrunn som ikke kommer til sin rett. Istedenfor blir nok en del satt inn i roller som ingen andre vil ha.   

Da DNB ble tipset om In:progress, tok de umiddelbart kontakt. 

– Det var match fra første stund. Vi oppdaget at vi har de samme ambisjonene. Dessuten hadde In:Progress det utstrakte kontaktnettet som vi manglet.

Innovasjonsprosess som integreringsverktøy

Gründerne gjorde prosjektet kjent gjennom sitt nettverk og fikk inn et tredvetalls søknader. Ni personer ble til slutt plukket ut til å være med i programmet. Noen hadde relevant IT-utdanning og erfaring med forretningsutvikling, andre hadde lært seg å kode på egenhånd. 

Prosjektteamene, satt sammen av DNB-ansatte og nykommerne, fikk prøve seg på en innovasjonstilnærming da de skulle løse de konkrete oppgavene. Målet var å få til gode diskusjoner, og ikke minst læring og løsninger som banken kunne bruke videre.

– Det er på ingen måte tilfeldig at det ble en innovasjonsprosess som teamene måtte gjennom. Det er en krevende måte å jobbe på, men samtidig også en veldig god anledning for en likeverdig deltakelse. Man skal skissere løsninger, lage mockups og gå ut og teste. For å få dette til å fungere, krever det at man bruker hverandre og finner ut hva de ulike gruppemedlemmene er gode på, forklarer Tomasdotter.

Ikke veldedighet

Etter endt prosjektperiode er DNB opptatt av å ikke miste kontakten med de ni nykommerne.

Selskapet har på plass litt ulike løsninger for oppfølging, med blant annet tilbud om tilkalling eller internships. Alle ni får også muligheten til å følge de prosjektene de selv var med på å utvikle.

– Våre folk er ekstremt opptatt av de ni de har blitt kjent med og ønsker å være mentorer og hjelpe til videre. Det er helt tydelig at dette har vært et veldig viktig og lærerikt prosjekt for alle dem som har deltatt, sier Fiksdahl.

Hun understreker samtidig at dette tiltaket er på ingen måte ment som veldedighet fra DNBs side. 

– Vi gjør dette for å tiltrekke oss mennesker med en annen bakgrunn enn det vi ellers har. Et mangfoldig team vil ha en større innovasjonskraft enn en mer homogen gruppe. 

Sjekkliste for samfunnsinnovasjon

DNB og In:Progress har på forespørsel fra digi.no oppsummerte de viktigste lærdommene og erfaringene fra dette prosjektet: 

  • Samfunnsinnovasjon er ikke veldedighet eller et tiltak bedriften skal gjøre bare for å kunne fylle på corporate social responsibility-kvoten. Identifisér konkrete oppgaver og utfordringer i din virksomhet, og se hvordan disse kan løses ved hjelp av mennesker med en annen bakgrunn og kompetanse enn det du allerede har i bedriften.
  • Det er vanlig å tenke at tiltak som involverer for eksempel flyktninger eller ungdom må være egne flyktning- eller ungdomsprosjekter. Det er absolutt ikke riktig! Du vil få langt større effekt hvis du heller konsentrerer deg om å finne prosjekter eller temaer som angår din kjernevirksomhet. Det øker også sannsynligheten for å skape langsiktige resultater både for din bedrift og alle de involverte.
  • Mye av suksessen i In:Case-prosjektet skyldes en riktig sammensetning av mennesker - høyt motiverte og IT-interesserte nykommere og en bedrift med behov for denne type kompetanse, samt rom og kultur for å ta imot mennesker med ulik bakgrunn og erfaringer. Det vil si at en god match på fagkompetanse og -interesse kan være utslagsgivende for å lykkes med et tilsvarende prosjekt i egen virksomhet.
  • For å komme i kontakt med aktuelle målgrupper, ta kontakt med NAV i din bydel eller by. Beskriv profilen på mennesker du ønsker å nå ut til og som du mener passer i din bedrift. Andre steder å henvende seg kan være organisasjoner som har nær kontakt med den aktuelle målgruppen eller selskap som spesialiserer seg på samfunnsinnovasjon.
  • Ha et langsiktig perspektiv. Denne typen prosjekter handler ikke om å skaffe seg et par ekstra hender fra begynnelsen av. Det krever gjerne at man involverer flere på arbeidsplassen og legger opp et lengre løp for å maksimere utbyttet av tiltaket.
  • Tilpass størrelsen på prosjektet og antallet involverte ut i fra din arbeidshverdag. For DNB var det naturlig å ta inn ni personer, men det kan like så godt være enkeltpersoner eller 2-3 stykker.
  • En innovasjonstilnærming, der man jobber i grupper med å utvikle, teste og forbedre produkter og tjenester, kan fungere som en fin inngang for å gjøre eksterne bidragsytere kjent med både bedriften og de ansatte. Samtidig gir det virksomheten mulighet til å trene innovasjonsmuskelen og heve kompetansen hos de ansatte på innovasjonsmetodikk.
  • Å jobbe med samfunnsinnovasjon innad i bedriften fører som oftest med seg et større engasjement for utviklingen ellers i samfunnet. Slike prosjekter fostrer og bygger også stolthet internt da både virksomheten og de ansatte tar en aktiv rolle i å løse samfunnsutfordringer.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen