Intel leverer i dag Pentium II-utgaver med klokkehastighet opptil 450 MHz. Dette er helt klart en kraftig prosessor, men den koster kanskje urimelig mye i forhold til ytelsen. Prisen ligger gjerne på over 6000 kroner. Sammenlikner man dette med prisen for en 400 MHz Celeron-prosessor, er Pentium II-prosessoren ofte over nærmere fire ganger så dyr. Det må understrekes at disse prisene er tatt fra én forhandler, slik at prisene eller forholdene mellom disse ikke nødvendigvis er de samme hos andre forhandlere.
Hvor rask er så en Pentium II i forhold til en Celeron? Flere av testene Intel har offentliggjort viser at Celeron-prosessorer med sekundært hurtigminne har tilsvarende ytelse som Pentium II-prosessorer med samme klokkehastighet, mens endel andre tester utført av selskapet viser at Pentium II ligger et stykke foran. Dette tyder på at Pentium II antakelig er noe kraftigere enn Celeron totalt sett, men forskjellen er langt fra så stor som prisforskjellen.
Men hva hjelper nå det når en bruker finner at kun en 450 MHz prosessor har god nok ytelse? Svaret er overklokking.
Med overklokking menes å kjøre prosessoren raskere enn det som oppgis som anbefalt klokkehastighet. Dette er blitt gjort på PC-er i lang tid, men fra og med Pentium II og Celeron ble det noe vanskeligere. På disse prosessorene er nemlig den såkalte multiplikatoren fast, eventuelt kun justérbar nedover. Fastlåsingen av multiplikatoren ble gjort av Intel etter at selskapet opplevde at mange leverandører endret merkingen på prosessorene slik at de framsto som raskere modeller enn de egentlig var.
Multiplikatoren er det tallet man multipliserer klokkehastigheten til bussen med for å gi klokkehastigheten til prosessoren.
Med de nyeste prosessorene til Intel kan man altså kun justere busshastigheten. Dette gjør overklokkingen noe mindre fleksibel enn tidligere, men man kan fortsatt oppnå mye mer ytelse enn det man har betalt for. La oss derfor ta for oss eksempelet Intel Celeron:
Alle dagens Celeron-prosessorer er beregnet for en systembuss som kjører med 66 MHz klokkehastighet. Men de fleste moderne hovedkort greier betydelig høyere busshastighet enn dette. Mange av dagens kort støtter en busshastighet på 133 MHz.
Nå vil nok en overklokking på 100 prosent være i meste laget for Celeron-prosessorene - i tillegg kan minnet få problemer, men 50 prosent er det mange som har greid. Det vil si å kjøre en 300 MHz Celeron-prosessor ved 450 MHz. Det er ofte vanskeligere å overklokke de raskeste modellene så mye, men vi har ennå ikke hørt om noen modell som ikke lar seg overklokke i det hele tatt. Den raskeste overklokkingen av en Celeron-prosessor vi har hørt om og som samtidig har vært vellykket og stabil i flere dager i strekk, er en 366 MHz-utgave som ble klokket opp til 550 MHz, det vil si at busshastigheten ble satt til 100 MHz.
Dette er altså 100 MHz raskere enn den raskeste Pentium II på markedet. Men er det trygt å overklokke? Kan ikke prosessoren gå i stykker?
Joda, det kan den. Men sannsynligheten for at prosessoren slutter å virke midlertidig er mye større. Det vil si at så fort man skrur hastigheten noe ned igjen, fungerer prosessoren fint. Når man overklokker en prosessor bør man derfor gjøre dette trinnvis, det vil si øke busshastigheten med ett trinn om gangen. Når man opplever at prosessoren begynner å feile, skrur man den ned ett trinn igjen. I noen tilfeller kan det være nødvendig å øke spenningen til prosessoren noe for å få til overklokkingen. På de fleste nyere hovedkort er spenningen dessverre ikke mulig å justere manuelt, dette gjøres automatisk. Men på flere av hovedkortene fra Abit er dette mulig, til og med ved hjelp av det programvarebaserte oppsettverktøyet til BIOS-en. Mer om dette kan du lese blant annet på det norske nettstedet Hardware Norge (se peker i spalten til høyre).
Men før man i det hele tatt begynner å tenke på hvordan man skal utføre overklokkingen: En prosessor som kjører raskere enn tidligere og som kanskje også går med høyere spenning, produserer garantert noe varme. I mange tilfeller kan en vanlig prosessorvifte være tilstrekkelig for å holde varmen nede, selv ved en forsiktig overklokking. Men skal man prøve å overklokke en prosessor mer enn ett trinn på busshastighetskalaen, bør man nok investere i noe mer effektivt. Det finnes vifter og annet kjøleutstyr som er mye mer egnet for å fjerne overflødig varme enn det man får kjøpt hos de fleste dataforhandlere. Blant annet selskapet SoftControl leverer slikt utstyr. De mest ekstreme viftene koster nærmere 600 kroner. Selskapet lager også vifter til andre kort, for eksempel 3D-kort, som også ofte lar seg overklokke.
Skal du virkelig sikre deg bør du altså kjøpe en solid vifte. Tar man utgangspunkt i prisen på 600 kroner og legger til de omtrent 1600 kronene en 366 MHz Celeron-prosessor koster, er man likevel langt unna de godt over 6000 kronene en 450 MHz Pentium II-prosessor koster. Selv om risikoen for havari er noe høyere med vår overklokkede løsning, kan man kjøpe flere overklokkede prosessorer for den prisen man betaler for en av Intels raskeste Pentium II-brikker. Og likevel får man en løsning som er minst like rask som den Intel og de fleste dataforhandlerne anbefaler.
***
(digi.no tar intet ansvar for skader som eventuelt oppstår ved at våre lesere følger tipsene i denne artikkelen, red. adm.)
