Huawei er ett av selskapene som satser hardt på NB-IoT.
Huawei er ett av selskapene som satser hardt på NB-IoT. (Bilde: Huawei)
EKSTRA

Narrowband IoT (NB-IoT)

Slik virker Narrowband IoT – teknologien som skal få fart på tingenes internett i Norge

NB-IoT får tingene på nett.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Begrepet «tingenes internett», eller «Internet of things» (IoT) om du vil, er langt fra nytt – og kan handle om alt fra nettverkstilkoblede kameraer og robotstøvsugere til elbilen som er på nett og automatisk laster ned oppdateringer. 

Men tingenes internett kan være mye mer enn dette, og i dag er det mye snakk om hvordan man kan bruke ulike typer sensorer som kommuniserer med skytjenester for å skape for eksempel det som kan kalles «smarte byer». For eksempel skrev vårt søsternettsted TU.no nylig om hvordan man nå installerer små sensorer i bakken for å gjøre parkering i Oslo smartere og mer effektivt. Og Telia offentliggjorde i høst et prosjekt hvor bysykkelstativene blir utstyrt med sensorer som måler luftkvaliteten.

Alle disse sensorene må kommunisere med omverdenen på ett eller annet vis, og her finnes det mange ulike standarder. Det store spørsmålet nå er hvilken av alle de konkurrerende standardene som kommer til å gå seirende ut til slutt.

Flere konkurrerende teknologier

Ifølge Machina Research vil det totale antallet IoT-tilkoblinger vokse fra 6 milliarder i 2015 til 27 milliarder i 2025, til et marked som vil være verdt hele 3 billioner dollar – rundt 25 billioner (tusen milliarder) norske kroner. 

Siden alle enhetene og sensorene som kan utgjøre tingenes internett naturligvis er avhengige av å være på nett har ikke uventet teleoperatørene vist stor interesse for teknologien. 

For å få skikkelig fart på tingenes internett – for eksempel i forbindelse med smarte byer eller såkalt maskin-til-maskin-kommunikasjon (M2M) – trengs det trådløse kommunikasjonsteknologier med lang rekkevidde og lavt energiforbruk. En slik teknologi er LPWAN (Low Power Wide Area Network), som er en samlebetegnelse som inkluderer blant annet teknologiene LoRaWAN og NB-IoT.

Det er NB-IoT som er den standarden som for øyeblikket ser ut til å ha størst sjanse for å få fotfeste her i Norge.

Huawei har vært en av pådriverne for NB-IoT, og ser for seg at teknologien vil kunne brukes innenfor en rekke ulike bransjer, som jordbruk, transport og logistikk, helse, produksjon, varehandel, sikkerhet, smarte byer og smarte hjem. 

I en rapport nevner Huawei blant annet smarte strømmålere og vannmålere som et eksempel på bruksområder der NB-IoT vil være godt egnet. Målerne vil kommunisere via det vanlige mobilnettet. Et annet bruksområde kan være smarte søppeldunker hvor sensorer samler inn data om hvorvidt søppeldunken er full og trenger tømming, slik at man kan beregne den optimale ruten for søppelbilen. 

Prøveprosjekt med «smarte parkeringsplasser»

Man har allerede så smått begynt å ta i bruk NB-IoT her i Norge, i hvert fall på prøvestadiet.

Telenor og Q-Free starter i januar 2017 opp et prøveprosjekt, hvor de skal teste ut NB-IoT i Trondheim. Dette er et lignende prosjekt som parkeringsprosjektet i Oslo som vi nevnte innledningsvis, og går ut på at man i første omgang utstyrer parkeringsplasser på pendlerparkeringen ved Ranheim fabrikker på innfartsveien mot Trodheim med Q-Frees sensorer. I tillegg skal sensorene også installeres på parkeringsplassene ved Q-Frees hovedkontor i Trondheim og Telenors hovedkontor på Fornebu.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BAKKESENSOR: Disse sensorene skal gjøre 300 parkeringsplasser i Oslo smarte. Bildet viser to sensorer: En er allerede montert i bakken, mens den andre venter på å komme ned i asfalten.
BAKKESENSOR: Disse sensorene skal gjøre 300 parkeringsplasser i Oslo smarte. Bildet viser to sensorer: En er allerede montert i bakken, mens den andre venter på å komme ned i asfalten. Foto: Mathias Klingenberg

Sensorene vil kommunisere via Telenors 4G-basestasjoner, og via mobiltelefonen kan brukerne få informasjon om hvor det er ledige parkeringsplasser, få sanntidsinformasjon om når en plass blir ledig og også bli guidet videre til andre parkeringer dersom det er fullt. 

– Gjennom denne utprøvingen kan vi få bevist at kostnadene som trengs for å lykkes med smarte parkeringer blir betydelig redusert, og vi vil være et stort skritt på veien mot å realisere innovative, trygge og miljøvennlige løsninger for transportsektoren, sier forskningsdirektør Anders Hagen i Q-Free i en pressemelding. 

En av de store fordelene med NB-IoT er at teknologien er svært strømgjerrig.

Ifølge Telia vil en sensor basert på IoT kunne holde koken i rundt ti år før batteriet må byttes ut. I praksis vil man da antagelig bytte ut selve sensorene – ti år er tross alt ganske lenge i teknologibransjen. 

NB-IoT-standarden er klar

Like før sommeren ble det vedtatt en rekke standarder for tingenes internett i det som kalles «Release 13». Standardene ble definert av 3GPP – en gruppe av telekomselskaper som samarbeider om å definere standarder for neste generasjon mobilnett, som 4,5 og 5G. En av disse standardene var NB-IoT.

Huawei har som nevnt vært en av pådriverne for NB-IoT, noe som kanskje ikke er så rart tatt i betraktning at selskapet er blant verdens største leverandører av infrastruktur til mobilnettene – og NB-IoT kan bruke nettopp disse nettene til å kommunisere med omverdenen. 

NB-IoT bruker lisensiert spektrum til å kommunisere over store avstander. Teknologien bruker ifølge Inside Telecom (abonnementstjeneste) en smal del av frekvensspekteret for å skape kommunikasjon til sensorer og annet utstyr hvor det ikke er viktig med høye overføringshastigheter eller rask svartid – men hvor lang batterilevetid er vesentlig. Vi snakker om en overføringshastighet fra noen titalls til noen hundre kilobit i sekundet. Rekkevidden til NB-IoT er for øvrig langt bedre enn tradisjonell mobilteknologi, og signalene gir bedre innendørsdekning enn GSM og trenger ned i selv de dypeste kjellerne.

– Dette nettverket er myntet på å gi kommunikasjon til utstyr som vi kan grave ned og glemme, sa forskningssjef Luke Ibbetson i Vodafone til Inside Telecom i sommer. Han forventer at mange milliarder enheter vil dra nytte av teknologien de nærmeste fem-ti årene.

Ibbetson fortalte også at NB-IoT er definert i en rekke ulike frekvensbånd, men at 3GPP anbefaler og foretrekker bruk av 700- og 800 MHz-båndene i samspill med eksisterende 4G-nettverk. 

NB-IoT kan enten implementeres i egne frekvensbånd, ved siden av et eksisterende LTE-bånd med et sperrebånd imellom, eller innenfor operatørenes eksisterende frekvensbånd («In Band»).
NB-IoT kan enten implementeres i egne frekvensbånd, ved siden av et eksisterende LTE-bånd med et sperrebånd imellom, eller innenfor operatørenes eksisterende frekvensbånd («In Band»). Foto: Huawei

– Årsaken til dette er enkel. Mobiloperatører med moderne LTE-nett på plass kan ta i bruk og tilby NB-IoT via programvareoppdateringer fra utstyrsleverandørene. Det betyr at svært store deler av verdens mobilnett på svært kort tid kan ha på plass dekning for denne type anvendelser, sa Ibbetson til Inside Telecom.

I praksis vil man bruke en liten del av de samme frekvensbåndene som brukes i dagens 4G/LTE-nett, og ifølge tester skal ikke dette forstyrre kapasiteten til 4G-nettene i særlig grad. 

Selve NB-IoT-modulene er billige, rundt 5 dollar – eller 40 kroner – per stykk. 

Hva med konkurrentene? 

En av de største konkurrentene til NB-IoT er LoRaWAN fra LoRa-alliansen, som også er en LPWAN-teknologi. 

En viktig forskjell mellom LoRaWAN og NB-IoT er at LoRaWAN baserer seg på ulisensierte frekvenser, mens NB-IoT som nevnt bruker frekvenser mobiloperatørene «eier». Det er nok mye av grunnen til at mobiloperatørene har en forkjærlighet for NB-IoT, samtidig som det objektivt sett også kan argumenteres med at man med lisensierte frekvenser vil kunne være tryggere på at løsningene fungerer stabilt. 

Hvilken teknologi som kommer til å vinne – NB-IoT eller LoRaWAN – er ikke godt å si, selv om mye tyder på at NB-IoT har et forsprang. 

– Det gjenstår å se hvilken teknologi som blir industristandarden. Lorawan og NB-IOT har ulike spesifikasjoner, betjener ulike brukerområder og er på ulike utviklingsnivåer. Derfor tester og eksperimenterer Telenor med flere LPWA-teknologier samtidig, uttalte Ieva Martinkenaite til Inside Telecom tidligere i år. Hun leder gruppen som er bindeleddet mellom Telenor og gründere som ønsker å teste tjenester i IOT-nettet.

Telenor og Telia vil inspirere oppstartsbedrifter

Jon Christian Hillestad i Telia Norge viser frem Telia Sense, en liten modul som gjør om en vanlig bil til en «smart» bil.
Jon Christian Hillestad i Telia Norge viser frem Telia Sense, en liten modul som gjør om en vanlig bil til en «smart» bil. Foto: Kurt Lekanger

Selv om teleoperatørene viser stor interesse for IoT, er det ikke nødvendigvis de selv som kommer til å bygge IoT-løsningene. 

Under Tek-konferansen på Fornebu nylig snakket både Telia og Telenor om hvordan de vil  legge til rette slik at det blir så enkelt som mulig for andre aktører å lansere sine tjenester basert på tingenes internett.

Selv om Telenor satser på NB-IoT, tester de også ut LoRaWAN ved å sette opp et IoT-nett for gründere og andre som ønsker å utvikle og teste tjenester. Telenor kommer til å tilby gratis konnektivitet på utvalgte steder, og de kommer også til å dele ut startkits – en liten LoRaWAN-basert IoT-modul som er bygget av Exploratory Engineering, et Telenor-eid selskap fra Trondheim. Modulen vil bli delt ut til studenter, gründere og andre som ønsker å jobbe med utvikling av IoT-løsninger. Hensikten er at alle enkelt skal kunne lære. Telenor kommer også til å tilby en plattform, Telenor Connection Cloud Connect, som gjør det mulig å administrere enhetene. 

Også Telia har lignende planer, og vil blant annet tilby et API som de som lager IoT-løsninger kan koble seg på. 

I denne artikkelen kan du lese mer om hvordan Telia og Telenor vil legge til rette for at «alle» skal kunne bygge IoT-løsninger » (Digi Ekstra)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen