TRENGER UTVIKLERE: Det er få norske teknologihåp det stilles større forventninger til. Xeneta ble kåret til årets norske oppstartbedrift under Nordic Startup Award 2016. Fra v. administrerende direktør Patrik Berglund og utviklersjef Anton Tsigularov. (Bilde: Marius Jørgenrud)

Xeneta

Sliter med å finne nok utviklere. Det kan tvinge «årets startup» ut av Norge

– Vi har søkt etter utviklere til mange ledige stillinger i snart ett år.

Xeneta AS er i ferd med å vokse ut av kontorene sine på øvre Grünerløkka i Oslo. De vil forvandle og åpne opp en bransje som er notorisk for hemmelighold.

Det norske gründerselskapet lager en løsning for å sammenligne pris på containerfrakt på lasteskip. Analyse av store datamengder inngår. Les mer på Tu: Datamakt gir billigere frakt 

Investorer står klar med påfyll av en stor pengesekk som skal gå til videre vekst. Utfordringen er å skaffe nok utviklere.

Helt unikt for norsk startup: Xeneta henter inn 100 millioner kroner »

Lang tids leting

– I snart ett år har vi søkt etter frontend- og backend-utviklere til en rekke ledige stillinger, men det har vært vanskelig å finne kompetansen i Oslo, forteller markedsdirektør Katherine Barrios.

Xeneta har for tiden sju ledige utviklerstillinger, men snart vil de trenge enda flere. Lønna hevder de er konkurransedyktig.

– Vi bryr oss ikke om hvor du kommer fra eller hva du har gjort, så lenge du kan kode, sier administrerende direktør Patrik Berglund.

Ideelt ønsker de å ansette utviklere med minst fem års erfaring, men det er ikke et rigid krav. Det er heller ikke formell utdannelse. Man blir testet før ansettelse.

På frontend må man kunne moderne webutvikling. Selv bruker de React, men hvilket rammeverk er ikke det viktigste. Backend-utviklere bør ha erfaring med utvikling av systemer som håndterer store datamengder, forteller utviklingsdirektør Anton Tsigularov.

Må se mot utlandet

Xeneta opplever gode tider og de elsker sitt internasjonale arbeidsmiljø. Likevel skulle de gjerne sett at tilgangen på norske utviklere var bedre.
Xeneta opplever gode tider og de elsker sitt internasjonale arbeidsmiljø. Likevel skulle de gjerne sett at tilgangen på norske utviklere var bedre. Foto: Marius Jørgenrud

Erfaringen er at mange andre teknologibedrifter, både små og store, kjemper om de samme hodene.

Hvis de ikke får dekket behovet blir de nødt til å se mot utlandet. Det kan bli aktuelt å sette ut arbeidsoppgavene, eller å etablere utviklerkontor utenfor Norge.

– Dette er en situasjon vi tar svært alvorlig, sier Barrios.

Selskapet ble startet av tre nordmenn. Det er blitt et svært internasjonalt arbeidsmiljø etter hvert. Det sier litt at bare 3 av 12 utviklere er norske. Eller at staben på 40 består av hele 17 ulike nasjonaliteter.

– Det er en av tingene som gjør det så inspirerende å jobbe her. Jeg elsker det, sier Patrik Berglund, som likevel ønsker seg flere norske utviklere.

Tøff konkurranse om de beste

Slik situasjonen er blitt kan det imidlertid også være tøffe tak å få lokket til seg de beste fra utlandet. Berglund nevner et eksempel som glapp.

– Vi hadde en perfekt kandidat som var supermotivert for å flytte fra Silicon Valley til Norge. Så havnet vi i budkamp med et annet stort norsk selskap, som økte tilbudet med noen hundre tusen. Det matchet vi, men så doblet de igjen. Slike vanvittige lønninger kan ikke vi tilby som et oppstartselskap, sier Xeneta-sjefen.

Dette er ikke det normale bildet, men noen få utenlandske utviklere har de tapt til store, etablere IT-bedrifter i Oslo.

– Norge er et attraktivt land å jobbe i for mange utviklere, men vi møter også konkurranse fra mange andre startsups for å få tak i talentene.

Slik sett er kanskje det blomstrende norske oppstartmiljøet på et vis blitt et offer for sin egen suksess.

– Markedet er støvsugd

Heidi Austlid i IKT-Norge har lenge advart at Norge ikke utdanner nok IT-personell. Nå er markedet støvsugd for kompetanse, sier hun.
Heidi Austlid i IKT-Norge har lenge advart at Norge ikke utdanner nok IT-personell. Nå er markedet støvsugd for kompetanse, sier hun. Foto: Marius Jørgenrud

IKT-Norges Heidi Austlid er ikke overrasket over at norske IT-bedrifter erfarer at kompetansepoolen er for liten.

– Vi er en næring som er sterk underbemannet. Slike eksempler får jeg ukentlig fra våre medlemsbedrifter. Markedet er støvsugd for kompetanse. Vi utdanner ikke nok mennesker og kommer til å få et kjempeproblem framover. Hvis regjeringen ønsker å skape vekst må man også øke kapasiteten på tech-hoder. Det betyr å øke antall IT-studieplasser og å innføre programmering som del av skoleundervisningen. Dette er noe alle andre land gjør, men som vi ikke klarer å levere på, sier Austlid.

– Økt risiko for feilansettelser

Konsulentleverandøren eWork merker også kompetansemangel.

– Det kommer an på type utviklerkompetanse. Vi ser et stort behov for Java- og .Net-utviklere. Her begynner både senior- og juniorutviklere å bli mangelvare, sier administrerende direktør Jimmie Carling i eWork Norge.

Ifølge ham er konsulenttimesprisene på vei opp som en konsekvens av dette.

– Prisene øker definitivt. Det er klart de øker jo mindre utvalget blir. Men man risikerer også å engasjere feil ressurser og «settle for less», sier Carling.

Ework konkurrer blant annet på store rammeavtaler som leverandør av konsulenttjenester til offentlig sektor, men skiller seg ut fra de klassiske IT-konsulentselskapene fordi de selv leier inn fremfor å ansette folk.

Carling hevder at denne formelen gjør at de lykkes med å få tak i den rette kompetansen, men at også Ework har fått en vanskeligere jobb. De bruker mer tid på å søke i markedet enn tidligere.

Blir ansatt før fullført utdannelse

Austlid i IKT-Norge har hørt lite om at IT-konsulentbistand blir dyrere, men synes det høres riktig ut gitt tilstandene i markedet.

– Det er ikke en unaturlig konsekvens at timeprisene stiger. Så ser vi også en utvikling der offentlig sektor selv begynner å bli lønnsledende. De ansetter seniorer fra næringen, driver lønningene opp, og i tillegg vil de ikke ta inn unge folk uten erfaring.

Nyutdannede sliter likevel ikke med å skaffe seg jobb, etter det IKT-Norge erfarer.

– De som tar IT-studier har jobb lenge før de er ferdig utdannet. En annen konsekvens vi ser er at man henter kompetanse utenfra. Det er både gjennom outsourcing og ved å tilby utenlandsk arbeidskraft jobb her, men det siste er en prosess preget av tunge, byråkratisk prosesser, sier Austlid.

– Hvordan ser du på at Xeneta og andre kan bli tvunget til å flytte utviklerkapasiteten sin til andre land?

– Helt naturlig. De er et selskap som skal vokse og må finne nødløsninger for å kunne levere. De har ikke tid til å sitte å vente på trege politikere.

Utfallet blir at vi ikke klarer å bygge store, nye selskaper her til lands.

– Vi klarer ikke å få til veksten vi trenger i landet, men du kan ikke bebreide selskapene som velger å flytte for denne utviklingen, sier IKT-Norges leder.

– Har sett det lenge, men trenden forsterker seg

Sopra Steria er et annet stort internasjonalt konsuletselskap som også merker at det er blitt vanskeligere å få tak i rett kompetanse.

De peker imidlertid på at dette ikke er noen direkte ny situasjon.

–  Vi kan bekrefte at det er utfordrende å rekruttere erfarne utviklere, men dette er egentlig ikke noe nytt, dette har vært etterspurt kompetanse lenge, men vi ser at trenden fortsetter og forsterker seg.

– Priser varierer med oppdrag. På generell basis kan vi ikke si at prisene har økt, men vi ser det ikke som usannsynlig at de vil kunne gjøre det med den digitaliseringsbølgen vi står overfor, sier direktør for HR og strategi Solfrid Skilbrigt i Sopra Steria Scandinavia.

Investorer sprøyter inn penger i Xeneta: – Helt unikt for en norsk tech-startup

Kommentarer (34)

Kommentarer (34)
Til toppen