Smittestopp

Smittestopp-appen ble en ripe i lakken for Simula. Nå vil de renvaske seg etter det de oppfatter som brutal kritikk

Har laget to nye prototyper på mobilapp, inkludert en basert på API-ene til Google og Apple. Men det finnes ingen enkle løsninger, ifølge forskningsinstituttet.

Simula har fått mye pepper for Smittestopp. Simula-direktør Olav Lysne er ikke like imponert over all kritikken de har fått.
Simula har fått mye pepper for Smittestopp. Simula-direktør Olav Lysne er ikke like imponert over all kritikken de har fått. (Foto: Sebastian Storvik)

Har laget to nye prototyper på mobilapp, inkludert en basert på API-ene til Google og Apple. Men det finnes ingen enkle løsninger, ifølge forskningsinstituttet.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Simula har laget en modifisert versjon av den omstridte Smittestopp-appen, som ble stanset etter at Datatilsynet varslet midlertidig forbud. Den reviderte utgaven er laget for testformål, og er basert på Bluetooth-sporing av nærkontakt mellom telefoner, uten bruk av GPS eller lokasjonsdata, som den opprinnelige appen ble kritisert for. Imidlertid lagrer den fortsatt data i et sentralt register, det vil si på en server kontrollert av forskningsinstituttet.

Simula har også laget en annen prototyp-app, med såkalt desentralisert lagring basert på GAEN-grensesnittet (Google and Apple Exposure Notification), som er et felles rammeverk IT-gigantene har laget for smittesporing på sine mobile plattformer. Det er dette EU-kommisjonen og personvern-tilhengere har anbefalt.

Forrige uke kom Simula med en rapport, som sammenligner de ulike alternativene. Simula har selv tatt initiativ til å lage rapporten.

– Mange vil være skeptiske og lure på hvilke punkter vi vil ta selvkritikk på. Vi laget den første Smittestopp-appen i en situasjon som var veldig krevende. Hvis det går galt med smittespredningen kan vi seile inn i en lik situasjon, sier Simula-direktør og professor Olav Lysne, som har ledet arbeidet med utviklingen av Smittestopp.

Han innrømmer at «ingen mennesker går fri fra impulsen at man ønsker å rettferdiggjøre egne handlinger». Videre er han klar på at Simula ikke vil delta i en mulig anbudskonkurranse om å lage ny Smittestopp-app.

– Ved en utlysning vil ikke Simula legge inn tilbud. Vi er et forskningsinstitutt, som stiller opp når myndighetene ber om det, men vi er ikke en del av IT-bransjen.

Simula vil også invitere til et åpent seminar neste måned, der alle som har kritisert og diskutert Smittestopp kan bli invitert opp på scenen.

Forsøkte å redde liv

– Forskning fra Oxford University har sannsynliggjort at dersom man klarte å isolere 60 prosent av nærkontakter innen timer i stedet for dager, så kunne man ha stanset pandemien på et tidlig tidspunkt. Det var en av årsakene til at vi startet med appen, som har vært et ekstremt krevende utviklingsprosjekt, sier Olav Lysne.

Han minner om at ingen i Vesten hadde gjort dette før dem. Situasjonen tidlig i mars 2020 var at ingen visste om en mobilapp for smittesporing ville fungere.

– Dette var mens vi så TV-bilder av lastebiler med døde mennesker fra Italia, og folk hadde begynt å dø på norske sykehus.

Simula etablerte tidlig kontakt og dialog med utviklingsteam i Storbritannia, Island og Danmark. Det var også møter med grupper i Tyskland og Nederland. Allerede første uke oppdaget britene et konkret problem med iPhone. Bluetooth-sporing fungerte bare hvis appen lå i forgrunnen med skjermen aktivert.

– Det skyldes ingen vond vilje fra Apple, men var nok snarere et ganske fornuftig grep, som handlet om batteribruk og hvilke ressurser de forskjellige appene skal ha, men det skapte kjempeutfordringer med smitteapper i mange land.

– Iphone har en markedspenetrasjon i Norge på rundt 50 prosent, så dette problemet måtte vi ta på stort alvor, fortsetter Lysne.

Les også

– Vi måtte fortsette

Seks dager før Smittestopp ble lansert 16. april kom Apple og Google med kunngjøringen om et felles grensesnitt (GAEN), med desentralisert lagring av data.

Rammeverket sørger for at nærkontakter kan spores via Bluetooth i bakgrunnen på operativsystem-nivå, og dataene er ikke tilgjengelig for verken myndigheter eller andre.

– Jeg tror ikke jeg skal gjøre meg høy og mørk og si at det Simula gjorde var ufeilbarlig. Men da dette skjedde 10. april, skjønte vi at nå er naturlovene forandret. Grensene for hva som var mulig å få til var blitt annerledes. Det dukket opp en teknologi som ikke var der når vi begynte. Det var mange diskusjoner om veien videre. Det myndighetene til slutt valgte var å holde fast med planen om å lansere 16. april. Erna Solberg var allerede linet opp, hun og (helseminister) Bent Høie ville få appen ut. En app basert på GAEN ville dessuten tidligst være klar til midten av juni.

Lysne gjentar at folk døde på norske sykehus daglig. Frykten var at en app-forsinkelse ville koste menneskeliv.

– Til dere som lytter og gjerne vil kritisere Simula. Ok, her setter vi skiene på tvers i løypa og går ikke lenger, kunne vi sagt. Jeg syntes ikke vi skulle gjøre det. Vi måtte fortsette. Det var en risiko for at å stanse nå kunne koste liv.

Kritisk til Google-innsamling

Simula gjør et stort poeng av at Google samler inn personopplysninger fra alle Android-telefoner via Google Play Services. Slår man av Google Play Services, så vil heller ikke GAEN-grensesnittet fungere.

– Vi ga etter hvert FHI rådet om å gå for GAEN. Smittestopp var stanset, og de fleste land gikk for GAEN. Men historien stoppet ikke der. For i juli begynte en rapport fra forskere ved Trinity College i Dublin å sirkulere. Forskerne hadde satt lytteutstyr på noen Android-telefoner, for å undersøke hvilke data som egentlig sendes til Google som resultat av at man har GAEN aktivert. Det overraskende svaret var at det er ganske mye, sier Lysne.

Her kan du selv lese Trinity-rapporten som Simula viser til.

Google Play Services favner de fleste av tjenestene som IT-giganten gjør tilgjengelig for app-utviklere. En bieffekt av å benytte dem, er ifølge Lysne at telefonen «begynner å sladre».

– Telefonens IMEI-nummer, MAC-adresse, brukernes e-postadresse i tillegg til IP-adresse er noe av det Google har innrømmet at de samler inn via Google Play Services. Dette er i bruk på svært, svært mange Android-telefoner i Norge. Så kan det argumenteres om at dette ikke har noen praktisk betydning, for de samme brukerne spores av Google allerede. Det går ikke an å bruke GAEN på en Android-telefon uten å bli tappet av Google, sånn det er nå, men det kan også komme endringer fra Google som endrer dette i fremtiden.

– Noen vil mene at det er problematisk for myndighetene å be befolkningen om å bruke en smitteapp som samler inn data på denne måten, sier Olav Lysne.

Det er ukjent om Apple samler inn personopplysninger på Iphone ved bruk av GAEN, kan vi lese i Simula-rapporten. Det samme gjentok Lysne under en pressekonferanse som ble videostrømmet fredag ettermiddag.

– Vi har kontaktet det irske forskningsteamet og snakket med dem et par ganger. De håper å gjøre samme øvelse på Iphone (altså å kartlegge om GAEN medfører opplasting av personopplysninger, journ.anm.), men de har ikke gjort det ennå.

Egne målinger

Simula har ikke selv undersøkt om GAEN lekker personopplysninger som sendes til Google eller Apple. Derimot har de gjort en rekke undersøkelser av hvor godt telefoner klarer å oppdage nærkontakt via Bluetooth.

En lærdom var at 60 prosent av alle telefonparene oppdaget at de var svært nære hverandre. Android-telefoner gjorde det generelt dårligere enn IOS-enhetene.

Lysne viste fredag fram noen stolpediagrammer, hvor det gikk fram at Android-telefoner i enkelte tilfeller ikke klarte å oppdage andre telefoner, selv etter å ha ligget ved siden av hverandre et helt døgn.

5 av 25 Android-telefoner hadde nærkontakt som forble uoppdaget. Det gir en feilrate på minst 20 prosent.

– Det er langt flere Android-modeller og -fabrikanter der ute. Følgelig er problemstillingen for Google veldig mye mer kompleks. Vi kontaktet Google da vi fikk resultatene, de har ikke påpekt noe feil, men de ga uttrykk for overraskelse. Kanskje kommer det forklaringer, men etter å ha gitt dem en uke valgte vi å publisere dette.

Simula testet i alt åtte ulike «realistiske» scenarioer ifølge dem selv. Herunder både kontorlokaler og blant annet på et utested. Det ble registrert både falske positive og falske negativer. Inkludert varsler om høy risiko, uten at det var noen risiko for smittespredning.

I et barscenario oppdaget ikke gjestenes mobiltelefoner bartenderens mobiltelefon, antakelig fordi en murvegg mellom dem hindret det.

Les også

Tror GAEN blir bedre over tid

Apple har kommet svært langt med GAEN-basert smittesporing, og Google jobber med å bli bedre, hvis vi skal tro Olav Lysne.

Han vedgår at GAEN yter bedre enn Smittestopp-alternativet med egen innsamling av data i en sentral database, men Lysne hevder at forskjellene er små.

– GAEN yter noe bedre, men ikke sånn at vi kan konkludere med at det er bedre utenfor feilmarginene. Jeg tror likevel GAEN er på en stigende kurve og vil bli bedre og bedre.

Tok i bruk «skittent» IOS-triks

Apple vil at Bluetooth-sporingen skal skje gjennom GAEN. Det er ingen ting som tyder på at de vil åpne for slik kartlegging i bakgrunnen, mens telefonen har mørk skjerm, på annet vis.

I sin alternative prototyp har Simula derfor tatt i bruk det de kaller skitne triks.

– Vi har lagt inn et litt skittent triks i Smittestopp for å få Iphone til å virke så godt vi kan. Spesielt det å få Smittestopp til å fungere når appen er i bakgrunnen med skjermen på. Det vi har gjort har vi ikke fortalt Apple om, og vi var ganske spente da vi la dette inn i App Store. Vi var usikre på om det ville passere godkjenning, og hva som ville skjedd hvis de visste at vi snek dette inn, sier Lysne.

Han vedgår at det er en risiko for at Smittestopp, dersom man skulle velge å relansere en modifisert versjon, ikke vil fungere like godt som i ukene de har testet ut applikasjonen.

Lysne viser til at det er Apple og Google som i stort grad bestemmer over hva som det er mulig å få til på deres mobile plattformer.

En app med to formål?

Smittestopp forsøkte opprinnelig å gjøre to ting på en gang. Det ene var smittesporing for å kunne varsle folk om nærkontakt med folk som får påvist smitte. Det andre var innsamling av data på befolkningsnivå, for å kunne måle effekt av samfunnets nedstengningstiltak.

Dette andre formålet har vært veldig kontroversielt. Teknologene i Simula mener ikke så mye om akkurat det, de vil heller ikke gi noen anbefalinger.

– Men slik saken står nå, der har ikke Apple og Google vært til å rikke på. Så det er ikke mulig å samle inn opplysningene som FHI ønsker seg fra en GAEN-basert app, sier Lysne.

Les også

Synes kritikken var brutal

Hvor store skraper i lakken har Simula sitt renommé fått, som følge av kritikken i kjølvannet av Smittestopp-appen. Føler de selv at omdømmet er svekket?

– Det er folk som hører på oss nå, som nok vil argumentere tungt for at det er det. Det avhenger litt av hvem du spør. Hos myndighetene er det nok ikke svekket. Men kritikken vi fikk fra deler av IT-miljøene, var brutal vil jeg si. Det var heller ikke alt jeg var like imponert over, sier Lysne på spørsmål fra digi.no.

Han synes det er forståelig at IT-miljøer har vært opptatt av personvernets stilling. Det er en side av saken han ser. Simula har hatt kontakt også med helsemyndighetene, der fokuset kanskje har vært noe annerledes.

– Så vil jeg mene at her klarte ingen å spille hverandre gode. Det å redde liv og personvernet er begge syn som er verdt å ta med i debatten, sier professoren.

Til forsvar

Lysne medgir at behovet for å forsvare egne handler ligger dypt i mennesker. Dette som svar på vårt spørsmål om rapporten kan sees på som en forsvarstale.

– Spørsmålet er veldig legitimt. Jeg skal ikke påstå at behovet om å forsvare egne handlinger ikke er behov som slår inn også hos oss. Det er mye som bare vi som har opplevd samarbeidet med internasjonale miljøer, møter med Google og Apple om å få løst dette problemet, kan fortelle.

Lysne er ikke like imponert over all kritikken de har fått.

– Av og til satt jeg med en følelse at jeg satt og snakket med folk som kjente problemstillingene ut og inn, og så opplever jeg at norske miljøer ikke hadde satt jeg inn i hvordan Bluetooth fungerer. Hva skal jeg si? Deler av dette er en del av historien som vi mener det er nødvendig at blir fortalt. Det er også derfor vi ønsker å invitere til et seminar for å møtes og snakke sammen i oktober.

Har troen på Bluetooth

Bluetooth er en trådløs kommunikasjonsprotokoll utviklet på 1990-tallet. Det er teknologien som blant annet lar oss bruke trådløse hodetelefoner og annet tilleggsutstyr, men teknologien ble aldri skapt for å spore nøyaktig avstand mellom to enheter.

Flere har stilt spørsmål ved om Bluetooth er til å stole på ved digital smittesporing, av den typen som nå er aktuell. NRKbeta har blant annet skrevet en artikkel hvor de gjengir uttalelser fra noen av teknologene som var med å utvikle standarden hos Ericsson, som nettopp konkluderer med at Bluetooth i dag gir for upålitelige resultater til avstandsmålinger.

De samme forskerne ved irske Trinity College, som skrev rapporten Simula henviser til for Google-innsamling av data, har for øvrig også kartlagt hvor effektivt Bluetooth er til digital smittesporing. Undersøkelsene antyder at det er lite korrelasjon mellom målt signalstyrke og faktisk distanse mellom to mobiltelefoner.

Møbler, vegger og andre hindringer, spesielt de som har metall som hyller og kjøleskap i et supermarked, eller om bord trikker og buss, kan i betydelig grad påvirke slike målinger, har Trinity-forskerne tidligere uttalt. Konklusjonen var at det vil være store utfordringer med å bruke Bluetooth til å spore om to mennesker er innen 2 meters radius fra hverandre.

Professor Olav Lysne er av en annen oppfatning. Vi spurte ham rett ut om Bluetooth kan stoles på til smittesporing.

– Hvis du hadde spurt meg i mars hadde jeg sagt at det vet vi ikke. I dag vil jeg mene at ja, spesielt når vi ser hva GAEN har fått til. Dette er mulig, selv om Bluetooth ikke ble utviklet for det formålet, mener han.

Ingen enkle løsninger

Simula har vurdert to alternativer for digital smittesporing, den nevnte GAEN-varianten og en løsning med videreutviklet Smittestopp-app uten GPS-data.

Rapporten er samtidig kritisk til IT-gigantens markedsmakt, og slår fast at dersom norske myndigheter ønsker en samtidig kunnskapsinnhenting, så er ikke det mulig med GAEN – men at dette er mulig i en ny versjon av Smittestopp ved hjelp av et separat samtykke.

Rapporten reflekterer imidlertid ikke over bruk av en slik app i utlandet. Altså at nordmenn på reise kan spore nærkontakter ved reise til for eksempel Tyskland, Frankrike eller Storbritannia. Det vil jo neppe være særlig aktuelt hvis man baserer seg på en helnorsk Smittestopp.

– Jeg skal gi deg den. Det burde vært nevnt i rapporten. Det er ingen tegn til at dette vil bli løst med Smittestopp, innrømmer Olav Lysne på spørsmålet fra digi.no.

Det finnes ingen enkle løsninger. Tvert imot er det vanskelig å finne løsninger som både er gode på smittesporing, kunnskapsinnhenting og personvern, mener Simula. Likevel er de av en oppfatning at en app for smittesporing kan være et viktig og effektivt bidrag til å kontrollere pandemier.

Les også

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)
Til toppen