FHIs sporingsapp - koronavirus

Folkehelseinstituttet er i gang med å utvikle en app for å spore koronasmitten i befolkningen i Norge. Nå advarer Edward Snowden mot tiltakene som tas i bruk. 

I et intervju med Copenhagen International Documentary Film Festival sier den kjente aktivisten at statsapparatet i land verden over kan komme til å bli i overkant komfortable med dataene som tilgjengeliggjøres for å bekjempe koronaviruset.

Langvarige konsekvenser

Snowden mener dataene som generes under viruskrisen vil gi ellers sindige myndigheter en åpenbaring for bruksområdene for sporingsdataene, og at de dermed kan komme til å gjøre deler av kriselovene permanente.

Den ettersøkte aktivisten forklarer at posisjonsdata blant annet kan brukes til å forsvare oss mot trusler fra terrororganisasjoner. 

Les også

– Når vi ser at disse krisetiltakene nå passerer, ser jeg for meg at de kan komme til å bli langvarige, sier han i intervjuet.

Formålsutglidning

Jusprofessor Dag Wiese Schartum ved Universitetet i Oslo er enig med Snowden at tiltakene for å spore korona kan få uheldige konsekvenser på sikt. 

Han sier det er en generell erkjennelse at nødlover har en tendens til å ende med formålsutglidning. 

– Når folk aksepterer sporing i en alvorlig situasjon, blir ofte det neste argumentet at denne situasjonen er like alvorlig. Når man først har sagt ja en gang, er det vanskelig å sette klare grenser, sier professoren som har elektronisk forvaltning, personvern og rettsteknologi som spesialområde til digi.no.

– Når dette er over er det umulig så si hva slags stemning og holdninger befolkningen ender opp med. Jeg tror ikke personvernet kommer til å bli satt til side, men at grensene blir strukket kan fort skje, sier han.

– Ville ikke installert

Torsdag advarte advokat Jon Wessel–Aas mot å bruke Folkehelseinstituttets nye app for smittesporing.

Appen skal automatisere smittesporingsarbeidet som i dag gjøres manuelt. FHI–appen vil blant annet samle inn posisjonsdata, og kan med bakgrunn i disse skape et bilde av hvordan smitten sprer seg i befolkningen. 

Planen er at smittesporingsappen skal lagre dataene til en sentral database.

Wessel–Aas mener Folkehelseinstituttet (FHI) og Simula har utviklet sporingsappen på en måte som er mer inngripende enn den trenger å være. 

– Jeg vil egentlig ikke anbefale noen å bruke appen slik det er nå. Dessverre, sier Wessel–Aas, til NRK.

Strengt regulert i GDRP

Koronasporingsappen vil foreløpig være frivillig å installere, men statsminister Erna Solberg åpnet under en pressekonferanse i forrige uke for at den kunne installeres med tvang om den ikke fikk god nok dekning i befolkningen.

Jusprofessor Dag Wiese Schartum sier vi i Norge og Europa er heldige som har et strengt regelverk å forholde oss til gjennom GDPR. 

At ingen foreløpig tvinger deg til å installere appen, taler for dens eksistens, mener han.

– Appen Simula og FHI har utviklet er i tråd med grunnleggende rettsprinsipper om autonomi – altså den enkeltes rett til å bestemme over egne opplysninger. Dette er et formål jeg kan stille meg bak, og selv synes er viktig. 

Les også

– Mener myndighetene derimot at vi må installere appen som plikt, er vi over på kinesiske autoritære metoder. Disse dataene kan brukes til utrolig mye, og jeg synes det er både rare og skumle tanker. Vi er heldigvis ikke der i Norge enda, og jeg kan heller ikke se for meg at det kommer til å skje, sier Wiese Schartum.

Datatilsynet er positive

Datatilsynet sa til digi.no tidligere denne uka at de stiller seg positive til appen hvis brukerne får informasjon om opplysninger som samles inn, hvilket formål dataene brukes til og hvor lenge informasjonen lagres.

Brukerne må også få informasjon om muligheten for å trekke samtykket sitt, mener tilsynet.

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet synes selv tiltaket er inngripende, men argumenterer for at løsningen er samfunnsnyttig og kan bidra til å redde liv.

– Vi har veldig stor pågang av henvendelser om denne appen nå. Vi har ikke stått i en situasjon hvor man bruker data på denne måten før, sa han til digi.no på mandag.

Norsk forskningsprosjekt

Jussprofessor Wiese Schartum sier at Universitetet i Oslo og senter for rettsinformatikk ønsker å se på hvordan registrering av smittesporingen har foregått gjennom ulike forskningsprosjekter. 

– Hensikten blir å ettergå hva som har skjedd i Norge og andre land. Vi har fått signaler om at det er flere miljøer i Norge og resten av verden som ønsker å gjøre det samme, sier han til digi.no. 

Les også

Sporing av smitte via apper har blant annet vært en av sukksessfaktorene Singapore.

Der spores nærkontakt mellom mennesker med blåtann. Informasjonen lagres lokalt hos brukerne, og overleveres ikke til myndighetene før brukeren er bekreftet smittet.

Helsemyndighetene i Israel samler også inn data om befolkningen, men heller ikke her lagres dataene til en sentral database.