Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Robert Scoble)

Dropbox sparker ut Amazon

Sparket ut AWS: Sparte inn 600 millioner kroner da de valgte å bygge egen infrastruktur

Da Dropbox bestemte seg for å ta tilbake egen drift, sparte selskapet nærmere 600 millioner norske kroner i løpet av en toårsperiode. Det kommer frem i selskapets aksjonærrapport som ble fremlagt fredag i forrige uke.

Ifølge GeekWire begynte Dropbox å flytte mye av lagringssystemene sine fra Amazon Web Services i 2015 og over på sin egen spesialdesignede lagringsarkitektur. Dette har kostet selskapet rundt 400 millioner kroner totalt.

Har brukt AWS S3

Kostnadsreduksjonene viste seg umiddelbart.

Fra 2015 til 2016 sparte selskapet inn 312 millioner kroner takket være satsingen på egen infrastruktur. Til sammen har de spart inn nærmere 600 millioner kroner på avgjørelsen.

Dropbox har bygd opp store deler av suksessen til selskapet på infrastrukturen til Amazon. Da spesifikt via selskapets AWS S3-arkitektur.

Å bruke skyarkitektur i en tidlig fase er et lurt strategisk valg for denne type selskaper, skriver Geekwire. Men regnestykket ser svært annerledes ut når selskapet når ut til flere hundre millioner brukere.

Bygd tre egne datasentre

Da vil det være mye mer effektivt å bygge opp egen infrastruktur, og ikke fase ut selskapets kjernevirksomhet til andre aktører. 

Dropbox har riktignok ikke kuttet ut Amazons tjenester helt. Fortsatt står det Seattle-baserte selskapet for rundt 10 prosent av Dropbox' lagringskapasitet. 

Denne lille andelen er det brukere i Europa som står for.

Dropbox har nå tre egne datasentre i USA, og kommer til å fortsette å ekspandere denne virksomheten, kommer det frem i aksjonærrapporten.

Regjeringen vil ha datasentre til Norge

Antallet store datasentre globalt vil øke kraftig de neste årene. Regjeringen har en strategi for å få flest mulig av disse gullgruvene til landet.

Torsdag i forrige uke presenterte Torbjørn Røe Isaksen (H) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) regjeringens nye datasenterstrategi. Det skjedde hos det såkalte hyperscale-senteret Green Mountain på Rennesøy utenfor Stavanger.

Hyperscale-sentre er svært store, kundetilpassede datasentre som tilbyr drift og vedlikehold av IT- og nettverksløsninger.

I 2015 var det ifølge Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 259 slike sentre globalt, i 2020 vil det være 485. Disse vil stå for over halvparten av all datatrafikk i verden. Regjeringen ønsker at så mange som mulig av disse sentrene skal legges til Norge og har arbeidet med å finne ut hvordan investorer kan fristes til å komme hit.

Arbeidsplasser og inntekter

Å få store mengder av verdens datatrafikk håndtert i og via Norge kan bety mange nye arbeidsplasser og inntekter, opplyser NFD til NTB.

For å fungere optimalt trenger et stort datasenter mye energi, helst fornybar energi, noe Norge kan tilby sikker og stabil tilgang på, til en svært gunstig pris. Det er også behov for nødløsninger og tilgang til nødstrøm.

I tillegg er det en forutsetning med et kjølig klima når sentrene skal tempereres. Norge regnes også som svært trygt å operere i og ligger som nummer to i verden på konsulentselskapet Cushman & Wakefields risikoindeks for datasentre, med god infrastruktur, stabilt demokrati og EU-tilpasset regelverk.

100 millioner til fiberutbygging

Datasenteret Green Mountain markedsfører seg nettopp med tilgang til 100 prosent fornybar energi og gratis kjøling 365 dager i året, men nevner også kompetansenivå og teknologiske fortrinn som årsaker til at de er lokalisert i Norge.

I september i fjor lovet regjeringen også støtte til å bygge ut fibernett for datatrafikk med utlandet, og foreslo 100 millioner kroner til det.

– I Norge har vi mange spennende prosjekter innenfor for eksempel grønne datasentre, men vi trenger bedre fiberkapasitet og fibertilknytning. Målet er å bedre datasikkerheten, men også å skape enda bedre rammevilkår for en voksende norsk datasenterbransje, sa statsminister Erna Solberg (H) da.

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)
Til toppen