I Mäntsäla i Finland holdes et høyteknologisk datasenter nå i gang ved hjelp av dieselaggregater – siden ingen strømselskaper i landet vil selge strøm til russiske Yandex, som driver det.
Yandex, noen ganger kalt «Russlands Google», er sammen med Telegram og VK kjente eksempler på russiske teknologiselskaper med millioner av brukere verden over.
Men nå er stillingen til selskaper som Yandex mer usikker enn noen gang – samtidig som teknologikjemper som Google, Meta (Facebook), Apple og Microsoft trekker seg ut av det russiske markedet eller reduserer nærværet i landet.
Det som skjer nå i Russland, har ikke skjedd over natten. For å få svar på spørsmål om farene med et separat russisk internett, har vi intervjuet tre personer:
- Olaf Kolkman, seniorrådgiver i organisasjonen Internet Society
- Marcin de Kaminski, sikkerhets- og innovasjonssjef i Civil Rights Defenders
- Denis Shedov, russisk menneskerettsadvokat som ble tvunget å forlate hjemlandet da sensuren og undertrykkelsen hardnet til
Del 1: Hvordan skjedde det?
Siden fullskalainvasjonen av Ukraina startet i slutten av februar, har det russiske regimet utøvd et stadig hardere press på det åpne internettet og internasjonale teknologiselskaper i landet.
Kremls sensur og masseovervåkning av internett er beryktet og omfattende. Nå vil den russiske staten kanskje etablere et «splinternet» – et internett som splittes opp i flere deler.
«The Great Firewall of China» er det mest kjente eksempelet på et splinternet. Men siden 00-tallet har vi også sett en liknende utvikling i land som Iran, Syria og Saudi-Arabia.
Vil kontrollere informasjonsflyten
Uansett hvor i verden det skjer, er årsaken den samme. Og det dreier seg om kontroll av den frie informasjonsflyten på nettet, via for eksempel sosiale medier, og filtrering av innhold.
Regimene vil overvåke sine egne innbyggere, forhindre politisk opposisjon, stikke kjepper i hjulene for demokrati- eller menneskerettighetsaktivister og begrense adgangen til informasjon utenfor statens propaganda.
I Russland har det i flere år blitt gjennomført forsøk der landets ti internettpunkter, internet exchange points, kobles av resten av det verdensomspennende nettet.
Målet med et «suverent Runet» (et russisk internett avskåret fra omverdenen) er å gi staten kontroll – og ha mulighet til å stenge av internett-tilgang i deler av landet.
Russland tester «separat» internett
Kreml vil også ha et nasjonalt DNS-system, som fungerer som en telefonkatalog på nettet.
Senest i juni og juli 2021 ble ytterligere tester gjennomført. Det er ikke kjent hvor lenge forsøkene varte eller om de førte til noen merkbare forstyrrelser av landets internettrafikk. Men den russiske staten mener de var vellykkede, rapporterer nyhetsbyrået Reuters.
En annen del av drømmen om et russisk internett handler om en stadig strengere nettsensur og strengere kontroll over internasjonale teknologiselskaper i landet, som Google, Apple, Meta (Facebook) og Microsoft.
Samtidig advarer eksperter, som den internasjonale organisasjonen Internet Society, fordi Russlands tilstedeværelse på nettet kan bli en del av et større geopolitisk spill, der eventuelle sanksjoner fra Vesten kan ryste systemets grunnvoller.
Del 2: Internet Society
Utviklingen med et Runet, frikoblet fra resten av internett, følges omhyggelig av Internet Society, en organisasjon som fungerer som samordningsorgan for internett.
Internet Society, ofte forkortet Isoc, frykter et russisk internett som blir mer og mer sensurert og som på sikt kan få kopier i andre land.
– I bunn og grunn er verdien av et nettverk avhengig av hvor mange som er med. Internett er et tydelig eksempel på det prinsippet. Det har naturligvis problemer, men vi ser at nettet har bidratt til å skape enorme verdier når det gjelder innovasjon, økonomi og informasjonsutveksling, sier Olaf Kolkman, som er talsperson og seniorrådgiver i Internet Society.
– Denne typen isolasjonisme, splittelse og filtrering går imot grunnprinsippene for nettet og kan føre til store negative effekter, ikke bare i Russland, men i hele verden, mener han.
Under intervjuet, som gjøres digitalt, sitter Kolkman i et arbeidsrom i Genève, der Isoc har sitt hovedkontor.
Han er kledd i en skjorte med et mønster av sommerfugler, blomster og blader. Stemmen skjerpes når vi snakker om Runet, om nettsensuren i Russland og hvordan situasjonen for internett har blitt forverret etter invasjonen av Ukraina.
– Folk blir drept. Situasjonen er uhyggelig. Hvis du planlegger storstilt krigføring, som Russland ser ut til ha gjort, er det logisk å gjøre seg uavhengig av andre land, blant annet når det gjelder nettet, sier han.
– Utviklingen på internett kan gå i flere retninger. Noe av det Isoc bekymrer seg for, er internettsanksjoner fra ulike land, noe som vil påvirke nettets tekniske infrastruktur. Hvis og når det skjer, risikerer folk å miste adgangen til nettet – og dermed viktig informasjon.
– Vi vet at det har blitt gjennomført tester av et frittstående Runet. Hva tror du at den russiske staten vil oppnå med dette?
– Jeg tror testene framfor alt handler om to ting. For det første vil man oppnå en slags digital selvstendighet. Det finnes noen elementer av infrastrukturen for internett som bygger på at noen ressurser er plassert i andre land. DNS er et eksempel på det, som delvis bygger på bruken av sentraliserte databaser som håndteres av Icann og Iana, organisasjoner som ligger i USA.
Nå har Tor-nettleseren gjort det lettere å komme rundt internett-sensur
Skifter ut IT-utstyr fra vest
Den russiske staten kan, ifølge Olaf Kolkman, være redd for at USA skal påvirke bedrifter i USA til å ta .ru-domenet ut av DNS-systemet. Også andre internetteksperter, intervjuet av blant annet Wired, er inne på det samme.
Det finnes også offisielle dokumenter, som Russlands nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2015, som nevner ulike tiltak, blant annet å bytte ut IT-utstyr laget i utlandet med utstyr fra egne leverandører. Og nylig ble det innført et forbudmot å bruke programvare fra utlandet.
– Med Runet-testen forsøker Russland å finne ut hvordan de kan holde i gang internett hvis andre nasjoner, eller aktører, bestemmer seg for å stenge landet ute fra nettet, sier Kolkman.
– Ville det være mulig for Russland å skape et helt frittstående internett?
– Det er vanskelig. Se bare på forsyningskjeden av digitale varer på nettet, som musikk eller video. Det er i prinsippet umulig å bygge disse kjedene uten å bygge inn en avhengighet av åpen programvare.
– Hvis man kutter alle forbindelsene til andre land, ville det bli til store problemer når denne programvaren skal oppdateres. Hvordan skal man løse det rent praktisk? Sende en person over grensen med en USB-pinne som laster ned oppdateringen i et annet land? Det er ikke realistisk, fortsetter han.
Del 3: Slik fungerer Sorm
Digital overvåkning er ikke noe nytt i Russland, men teknologien Kreml bruker, har blitt modernisert de siste årene. Situasjonen for russiske statsborgere, særlig demokrati- og fredsaktivister samt politiske dissidenter, har vært vanskelig lenge – men situasjonen har blitt forverret etter invasjonen av Ukraina.
Det digitale overvåkningssystemet Sorm (System for Operative Investigative Activities, eller Система оперативно- разыскных мероприятий på russisk) ble tatt i bruk på midten av 1990-tallet. Systemet har blitt oppdatert i flere omganger – og den siste oppdateringen, som kom for drøyt fem år siden, gir myndighetene mer eller mindre fri adgang til all informasjon som sendes digitalt.
– Systemet sluker alt
Telefonsamtaler, e-post, tekstmeldinger og ID-nummer for telefoner og mobilabonnement – alt kan avlyttes av FSB.
.jpg)
– Sorm sluker alt, og vi vet ikke hva som skjer med dataene som samles inn. Men det er ikke uvanlig at russiske demokratiaktivister kalles inn til «samtaler» og deretter blir presentert for digitale bevis på påståtte lovbrudd. Trolig har bevisene blitt innhentet via Sorm, sier Marcin de Kaminski, sikkerhets- og innovasjonssjef ved den internasjonale organisasjonen Civil Rights Defenders.
Teknologien har eksistert lenge, men i begynnelsen av 2021 kom en ny lov som innebærer at telekom-selskaper som ikke installerer Sorm i sine nettverk, kan få tunge bøter.
Svarte bokser hos russiske operatører
Ingen av operatørene har tilgang til informasjonen som samles inn fra egne nettverk – men FSB har det. Nå kreves ikke engang en beslutning fra en domstol.
Sorm består av svarte bokser som installeres hos operatørene. Systemet bruker såkalt TSUP (technical solution for threat countermeasures), som bygger på nettverksutstyr laget av det russiske selskapet RDP.
Det bygger på dyp pakkeinspeksjon (deep packet inspection, DPI). Det kan beskrives som en brannmur hos operatørene som leser av både innholdet og adresseinformasjon i alt som sendes gjennom nettverkene.
Samler inn data – og filtrerer innhold
DPI kan brukes for å filtrere ut datavirus eller spam, men Kreml bruker det til å sensurere innhold og samle inn data om russiske nettbrukere.
Teknologien bak Sorm er laget av russiske selskaper, men Nokia har vært med og installert den hos russiske operatører, noe blant annet New York Times har rapportert om. Det finske telekomselskapet har imidlertid forlatt det russiske markedet etter invasjonen av Ukraina.
Russiske operatører bruker også andre teknikker for å sperre deler av internett. En vanlig fremgangsmåte er å tilbakestille internettforbindelsen når man forsøker å gå inn på et forbudt nettsted – noe som gjør at brukeren ikke kommer frem til innholdet.
Blokkerer krypterte overføringer
En annen teknikk innebærer at russiske operatører hindrer at protokollen transport layer security (TLS) fungerer. Det er en standard for kryptert dataoverføring på nettet – og uten den er det mange sider som ikke er tilgjengelige.
Det finnes også eksempler på at Russland har manipulert domenenavnsystemet, DNS, slik at noen nettsteder blir utilgjengelige for russiske nettbrukere.
– Dette er teknikker som også The Great Firewall of China bygger på. Disse implementeres i betydelig omfang i Russland akkurat nå. Men internett i Russland har et relativt stort mangfold. Det gjør det vanskelig å begrense og kontrollere innholdet på nettet, men det russiske regimet gir seg ikke, sier Olaf Kolkman.
Del 4: Civil Rights Defenders
I Russland har det lenge vært begrensninger i demokratiet, men med invasjonen av Ukraina har ytringsfriheten blitt enda mer svekket, ifølge Civil Rights Defenders.
– Hvordan er situasjonen for personene på den andre side av Sorm og andre digitale overvåkningsverktøy som den russiske staten bruker?
– Det er veldig vanskelig for dem som arbeider for demokrati eller menneskerettigheter i landet. Vi merker blant annet at aktivister og journalister har problemer med å få ut informasjon fra landet. Det regimet forsøker å gjøre nå, og der er overvåkningen av nettet en viktig del, er å knuse det russiske sivilsamfunnet slik at det ikke blir noen motkrefter. Det er den store faren med det som skjer, sier Marcin de Kaminski.
Stort datatyveri: Eks-ansatt stjal all kildekoden til Russlands største teknologiselskap
Del 5: Press mot internasjonale tek-selskaper
Kreml har ikke bare økt presset på russiske telekom-operatører – også internasjonale teknologiselskaper blir møtt med stadig strengere regler. Det samme gjelder russiske selskaper som for eksempel Yandex og Telegram.
Nye lover fra de siste årene gjør det blant annet mulig for sensurorganet Roskomnadzor å blokkere adgangen til internettplattformer hvis de ikke publiserer informasjon fra statskontrollerte medier.
Sosiale nettverk i Russland må også overvåke alt innholdet samt fjerne innlegg som betraktes som ulovlige innen 24 timer.
Fra juli 2021 har utenlandske sosiale medier som har mer enn 500.000 daglige brukere, måttet åpne lokale kontorer i Russland. Ifølge samme lov må samme selskap også registreres hos Roskomnadzor.
Opplysninger: Google sensurerer innhold
På grunn av disse tiltakene har Google-eier Alphabet, Facebook-eier Meta, Apple, Tiktok og Microsoft vært i en merkelig dans med Kreml.
Google har nektet å fjerne innhold om invasjonen av Ukraina fra Youtube. Men Google har, ifølge det amerikanske nettstedet The Intercept, godtatt sensur av en del informasjon om krigen i tjenester som Google Maps og Gmail.
Dessuten ser det ut til at Apple, som bruker mye PR-ressurser på å framstå som et «personvern-vennlig» alternativ til Google og Facebook, stengt av den VPN-liknende tjenesten Private Relay for russiske brukere.
NRK viste tidligere i vår hva slags innhold Tiktoks algoritmer valgte å vise for unge mennesker – avhengig av om man befinner seg i Ukraina eller Russland.
Selv om den geografiske avstanden bare er noen mil, fikk ikke russerne se noe som helst om krigen.
Ansatte hos tek-kjemper blir truet
Det russiske regimet ser ut til å bruke stadig hardere metoder for å kontrollere utenlandske teknologiselskaper. For eksempel ble en Google-sjef i fjor truet med fengsel hvis ikke selskapet fjernet en Putin-kritisk app – noe søkekjempen motvillig gikk med på, ifølge Washington Post.
Spørsmålet mange stiller seg nå, er om teknologikjempene bør forlate Russland helt og holdent. Ifølge Marcin de Kaminski fra Civil Rights Defenders finnes det ikke noe klart svar på det.
– Teknologikjempene må selv vurdere om kravene fra den russiske staten er akseptable. Apple har for eksempel blitt på det kinesiske markedet, selv om det innebærer at brukerdata lagres der. Men det er en vanskelig balansegang, sier han.
– Vi har sett at store telekomoperatører trekker seg fra vanskelige markeder. Det kan se bra ut. Men bedriftene skaper da et tomrom som ofte fylles av selskaper som ikke respekterer menneskerettighetene i det hele tatt. Globale teknologiselskaper har ofte styringsdokumenter om for eksempel ytringsfrihet, og så lengde disse opererer i autoritære land, kan organisasjoner forsøke å påvirke dem, fortsetter Kaminski.
Del 6: Russiske teknologiselskaper
Yandex, VK og Telegram er viktige russiske teknologiselskaper.
Yandex har blant annet landets største søkemotor, karttjenester og utvikler selvkjørende biler. Bedriften har tidligere hatt et sterkt internasjonalt nærvær, med utviklingskontorer i Silicon Valley i USA og samarbeid med partnere som Uber.
Situasjonen er helt annerledes nå. Samarbeidet med Uber ble raskt avsluttet. Og i Finland bruker selskapets eneste datasenter utenfor Russland dieselaggregater som kraftforsyning siden ingen kraftselskaper i landet vil selge strøm til dem.
– Lettere å kontrollere russiske selskaper
Den internasjonale anseelsen til Yandex har blitt bygget opp gjennom flere tiår. På bare noen måneder er den rasert. I en stor reportasje i teknologimagasinet Wired framgår det blant annet at Arkady Yurievich Volozh, medgrunnlegger og direktør for Yandex, i praksis har forlatt Russland for Israel.
Samtidig spekuleres det på om selskapet, med en imponerende teknologibredde, er for viktig for Russlands digitale infrastruktur til at Kreml kan gi slipp på det.
Det samme gjelder meldingstjenesten Telegram. Selskapet hevder at det verken har ansatte eller servere i Russland. Kreml har tidligere forlangt å få data fra Telegram, men har fått nei. Siden i mars har også den russiske propagandakanalen RT vært blokkert hos Telegram.
På den annen side finnes det opplysningene fra så sent som 2017 som tyder på at programmerere og andre Telegram-ansatte har sittet i samme lokaler i St. Petersburg som sosiale medier-plattformen VKontakte, en gang startet av Telegram-gründeren Pavel Durov, men i dag hovedsakelig eid av Gazprombank, med sterke bånd til den russiske staten.
– Kreml vil beholde de russiske selskapene, for dem kan man kontrollere. Hvis den russiske staten i tillegg vil bygge et suverent intranett, kan man bruke de russiske selskapene til å opprettholde en fungerende teknisk infrastruktur. Gjennom det siste tiåret har denne typen digitale tjenester blitt en del av hverdagen for i det minste urbane russere. Det gjør det vanskelig, også for Kreml, å tenke seg et Russland helt uten sosiale medier. Men de russiske selskapene er som sagt lettere å styre, sier Kaminski.
Del 7: Eksilrusseren
I en solrik bakgård et sted i Tyskland har Denis Shedov slått seg til ro. Han er russisk advokat og analytiker for OVD-Info, en organisasjon som arbeider for menneskerettigheter.
I fjor høst forlot han Russland og reiste til Tyskland, der han blant annet er gjesteforsker ved Max Planck-instituttet. Situasjonen i hjemlandet ble til slutt uholdbar, forteller Shedov.
– Sensuren i Russland er nå den verste i landets moderne historie. Stort sett alle uavhengige medier er blokkert. Det oppsto svart humor da jeg og en kollega snakket om at mange hjemmesider hadde blitt tatt ned og like etterpå oppdaget at også vårt eget nettsted hadde blitt sperret, sier han og retter på de store brillene.
Det russiske regimet kunne lenge stole på lineær-TV via statskontrollerte TV-selskaper for å få ut sin propaganda. Men i takt med at internett ble en mer og mer populær arena, har Kreml forstått at det er viktig å holde seg oppdatert på teknologi.
– Hører om nye ting i Russland hver dag
Overvåkningssystemet Sorm er et eksempel på det, men den siste tiden har regimet også begynt å bruke ansiktsgjenkjenning, blant annet for å identifisere personer som har demonstrert mot krigen.
– Siden krigsutbruddet har over 15.000 personer i Russland blitt arrestert, 149 har blitt tiltalt, og tusenvis har blitt fått bøter i forbindelse med demonstrasjoner. Hver dag hører vi om nye saker, og vi gjør vårt beste for å hjelpe personer som risikerer å tiltales eller havne i fengsel, sier Shedov.
Han forteller at lover endres daglig og at politiet har en fått utrolig stor makt i Russland. Politiet kan for eksempel kreve at hvem som helst viser fram telefonen sin og hvilke apper som er installert på den. For noen år siden ble en stor svertekampanje gjennomført mot Telegram. Tjenesten ble presentert som noe bare kriminelle brukte.
– Mange ble urolige for om man kunne fortsette å bruke tjenesten. I dag tenker mange russere at alt mulig kan bli betraktet som kriminelt i statens øyne. Det fører til selvsensur. På den ene siden er det vanskelig å få adgang til uavhengig informasjon, på den andre siden kan det være veldig farlig å oppsøke den.
– Teknologiselskaper i vest har et ansvar
Shedov ser også en tendens hos vestlige teknologiselskaper til å slutte å samarbeide med russiske kunder, også journalister og menneskerettsaktivister. Det kan handle om at russiske kunder ikke lenger får adgang til digitale tjenester – eller ikke lenger har mulighet til å betale for sine Google-kontoer, ifølge Shedov.
– Jeg synes selskaper i Vesten, som har levert løsninger som brukes til sensur av den russiske staten, har et ansvar. Disse selskapene svikter russiske aktivister, samtidig som de i mange år har gjort forretninger med den russiske staten.
– Hvordan er det å bruke for eksempel Facebook i Russland i dag?
– Facebook og Twitter er blokkert. De kan imidlertid brukes med en VPN-tjeneste. Vi ser at Twitter holder på å utvikle støtte for anonymitetstjenesten Tor, noe som er bra.
Trenger VPN for å få kunnskap
For russere som vil ha usensurert informasjon om krigen i Ukraina og om andre forhold rundt om i verden, har VPN-tjenester blitt helt nødvendige.
– Uten disse tjenestene er det helt umulig å lese utenlandske medier. Til og med noen deler av Wikipedia er blokkert. Den russiske staten har slått ned på ulike VPN-tjenester. Det er ikke forbudt å bruke dem, men det er ulovlig å tilby dem. Derfor er det viktig at teknologiselskaper fra Vesten tilbyr russere VPN-kontoer gratis.
– Hva tror du om fremtiden for det russiske internettet – og Russland i det store og hele?
– Jeg har ikke noe svar på det spørsmålet. Situasjonen er uviss. Vi vet ikke hva som kan skje. Det ville neppe vært mulig å invadere Ukraina uten sensur, sier Shedov.
– Jeg tror også det kan være farlig hvis båndene til Vesten kuttes, for eksempel hvis internasjonale teknologiselskaper forlater landet. Derfor er det viktig å fortsette å kjempe for menneskerettigheter og et åpent samfunn. For et land med atomvåpen og 144 millioner innbyggere er livsfarlig hvis det isoleres og kun styres av propaganda.
Denne artikkelen ble først publisert på Ny Teknik
PST varslet norske ruter-eiere om sikkerhetshull
