Chalmers førstegenerasjons kvantedatamaskin, bestående av tre qubit. Ifølge høyskolen er det relativt enkelt å knyttet sammen mange qubit. Det som er vanskelig, er å kontrollere kvantetilstandene og å utføre feilkorrigering.
Chalmers førstegenerasjons kvantedatamaskin, bestående av tre qubit. Ifølge høyskolen er det relativt enkelt å knyttet sammen mange qubit. Det som er vanskelig, er å kontrollere kvantetilstandene og å utføre feilkorrigering. (Bilde: Chalmers University of Technology/Johan Bodell)

Kvantedatamaskin

Svenske forskere får nær en milliard kroner til å utvikle kvantedatamaskin

Med et budsjett på nærmere en milliard svenske kroner (omtrent 970 millioner NOK) skal prosessor Per Delsing ved Chalmers tekniska högskola i Gøteborg lede et initiativ som har som mål å utvikle en virkelig kraftig kvantedatamaskin.

– Målet vårt er å ha en fungerende kvantedatamaskin med minst hundre qubit. En slik datamaskin har mye større regnekraft enn de beste superdatamaskinene i dag og kan bli brukt til for eksempel å løse optimaliseringsproblemer, avansert maskinlæring og tunge beregninger av egenskapene til molekyler, sier Delsing i en pressemelding.

Andre områder hvor kvanteteknologien er aktuell, er innen kryptering og design av medisiner.

Les også: Intels nye brikke skal være et gjennombrudd innenfor kvantedatamaskiner

Minst 100 qubit

En qubit er i denne sammenheng en elektrisk mikrobrikke som tar vare på kvantetilstanden til ett enkelt foton. Mens 100 vanlig bit vanligvis er en ganske ubetydelig datamengde i dagens tradisjonelle datamaskiner, kan man i kvantedatamaskiner prosessere enorme datamengder selv med relativt få qubit. 

IBM kunngjorde i forrige uke at selskapet har fått en prosessor med 50 qubit til å fungere, så 100 qubit er ikke til å kimse av, selv om det svenske prosjektet skal pågå i et tiår.

I likhet med blant annet IBM, skal den svenske forskningsgruppen benytte superledende kretser. Superledende qubit-er er noe forskere ved Chalmers har jobbet med i nærmere 20 år.

(Artikkelen fortsetter under)

Per Delsing skal lede det nye initiativet. Han er professor i kvantekomponentfysikk ved Chalmers.
Per Delsing skal lede det nye initiativet. Han er professor i kvantekomponentfysikk ved Chalmers. Chalmers University of Technology/Johan Bodell

Det svenske initiativet kalles for Wallenberg Centre for Quantum Technology. Det er i særlig grad Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse som har gjort initiativet mulig, gjennom en donasjon på 600 millioner svenske kroner. De resterende midlene kommer fra Chalmers, andre universiteter og høyskoler, samt fra industrien. 

50 forskere

Programmet skal starte i januar 2018. Det skal involvere rundt 50 forskere. I tilknytning til forskningsprogrammet er det også fire «excellensprogrammer» som skal sikre kompetanse innen delområdene kvantedatamaskiner, kvantesimulatorer, kvantekommunikasjon og kvantesensorer.

(Artikkelen fortsetter under)

– Dersom Sverige skal fortsette å være en ledende nasjon, må vi være i forkant på disse områdene, sier Peter Wallenberg jr, formann i Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse, i en pressemelding. 

– Ved å fokusere på den langsiktige ekspansjonen av kompetanse, og ved å tiltrekke oss de beste, unge forskerne, kan vi sette Sverige på kvanteteknologikartet på lang sikt. Der er ingen snarveier. Ved å investere i grunnforskning kan vi sikre at den nødvendige infrastrukturen er tilstede, slik at andre aktører og selskaper over tid kan overta og utvikle bruksområder og nye teknologier, fortsetter Wallenberg. 

AI-forskning

Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse fyller hundre år i år, og donasjonen til det nye kvantedatamaskinprosjektet er gjort i tilknytning til dette jubileet. 

Det samme gjelder også en enda større donasjon fra stiftelsen. I dag ble det kunngjort at det allerede etablerte Wallenberg Autonomous Systems and Software Program (WASP), som ledes av Linköpings universitet, skal motta en donasjon på én milliard svenske kroner fra stiftelsen. Dette skal brukes til å utvide programmets forskning innen kunstig intelligens.

Les også vår reportasje om et annet, stort forskningsprosjekt ved Chalmers:
Fantastiske muligheter i grafén

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen