Tre år med masse-mail og onde ormer

Det er nå tre år siden Melissa-viruset herjet med verden. Svineriet startet en trend som siden har ødelagt dagen for millioner av databrukere over hele kloden.

Det er i disse dager tre år siden Melissa-viruset eksploderte på PC-er over hele verden, og ga signaler om det som skulle komme av ond kode.

Frem til da var det svært få virus som hadde spredt seg med slik iver og forårsaket så mye skade, forteller det spanske antivirus-selskapet Panda Software i en pressemelding.

Les også:


Trenden fortsatte med blant annet I LOVE YOU, Sircam og Nimda, som til dels fortsetter å herpe datasystemene til folk.


Melissa er et makro-virus for Word som oppfører seg som en orm, og sender seg selv ut til de første 50 kontaktene i Outlooks adressebok. Dette var en av de første programsnuttene som utnyttet mulighetene for masse-mailing, noe som senere har blitt svært så populært.

Melissa-epidemien rager fortsatt som en av de største infeksjonene noensinne, blant annet fordi den klarte å skyve både Microsoft, Intel og Lucent av nettet.

Etter Melissas inntog i 1999 kom andre brysomheter som VBS/Freelink og andre som trappet opp selvkopieringen ved å sende seg selv til alle i adresseboken. Beryktede VBS/Bubbleboy dukket også opp og misbrukte en svakhet i Internet Explorer som gjorde at den startet bare e-posten ble åpnet.

Så kom mai og vårkåtheten, og dermed var det enkel emosjonell logikk å sende ut kjærlighetsbrevet "I Love You". Ormen tok helt av, og gjorde skade for noe sånt som 80 milliarder kroner, fremdeles ifølge Panda.

Det var også starten på "social engineering", det at man - i dette tilfellet - konstruerer presentasjonen av et virus slik at folk blir lurt til å klikke på det uten å tenke seg om. Hybris, som fortsatt plager folk, lovte en pornografisk versjon av Snøhvit og de syv dverger, noe mange tilsynelatende var svært klare for å se. Det var også sjokkerende mange som klikket vilt på Anna Kournikova-viruset, sannsynligvis i håp om noe nakenhet fra den russiske tennisspilleren.

Trenden fortsatte i 2001, med Code Red og Nimda. Code Red benyttet en .ida-svakhet i IIS-servere, mens Nimda misbrukte svakheter i Outlook Express, Outlook og Internet Explorer.

Og i dag dukker det opp nok et virus-varsel, men mer om det i en egen artikkel på digi.no om noen minutter...

Til toppen