Trondheims-skolene sliter med Telenors nettverk

"Håpløst dyrt", "upålitelig", "slavekontrakt" - det er noen av ordene som er blitt brukt om det Telenor-drevne datanettverket som knytter 20.000 skoleelever i Trondheim til hverandre og Internett.

Beskyldningene hagler i Trondheim. Skoler, foreldre, lærere, IT-ansvarlige - mange av dem er misfornøyd med datanettverket Elevnett som knytter skolene til hverandre og gir elevene muligheten til IKT-trening.

- Det har vært mye problemer med nettet, maskiner og skrivere som ikke fungerer og sånt. Og vi har vært uten Elevnett i tre måneder, så vi ikke kan stole på at nettet er der. Hvordan skal vi da kunne bruke det i undervisningen, når vi ikke kan vite om noe vil virke? spør en oppgitt og anonym lærer ved en Trondheimsskole.

Lærere og andre berørte digitoday har snakket med, klager over mangelen på konfigurasjonsmuligheter, mangelen på CD-ROM (noe enkelte hevder er i konflikt med læreplanen), treg responstid fra driftsavdelingen og det at de ikke kan ta inn enkeltmaskiner som de får fra foreldre og andre.

De forteller om nettverk som er satt opp i skjul, maskiner som er tatt inn uten godkjennelse fra oven, og plugget i nettet. Én har donert fem Linux-maskiner som ble satt opp i all hemmelighet og loddet ut på slutten av året.

Det er Telenor som har teknisk driftsansvar i nettet, mens kommunens IT-kontor tar seg av administrasjonen.

- Det er en vanskelig situasjon. Men for å greie å håndtere sentralisert drift har kommunen ønsket å standardisere på operativsystem, på versjoner og andre kriterier, sier IT-sjef i Trondheim Kommune, Terje Storvik, til digitoday.

Han sier det har vært endel misforståelser omkring reglene for nettverket.

- Det er en misforståelse at det skal koste 5000 kroner per maskin å godkjenne utstyr til skolene. Vi har satt inn mye gammelt utstyr, kanskje hundrevis av maskiner. Maskinene godkjennes per modell, ikke per stykk, understreker han.

Så lenge det er snakk om åtte eller flere maskiner av samme type, tar de gjerne imot utstyr - men datamaskinene må ha 32 MB RAM eller mer.

Grunnen til at maskinene må gå gjennom oppsett fra Telenors side, er ifølge Storvik at hver modell må få et tilpasset installasjonsskript som den IT-ansvarlige kan bruke for å reinstallere programvare hvis noe går feil.

De automatiske installasjonsskriptene er laget fordi systemet ikke skal kreve spisskompetanse å holde "på lufta".

Han ønsker også å avkrefte at de skal ha fått så mange henvendelser de har måttet si nei til, men understreker at de gjerne skulle hatt muligheten til å ta imot alt de blir tilbudt.

- Men slik som nettet er nå så kan vi ikke det.

Selv om gratis-maskinene kan settes inn på skolen som frittstående bokser, bare tilkoblet Internett, så er det problemer med det også, sier Storvik.

- Problemet er at elever og lærere selv setter inn diverse som forstyrrer nettet, så vi for eksempel får kolliderende IP-adresser. Kommunens strategi er å unngå lokale nett, for hvis vi skulle hatt lokale løsninger så må noen ta ansvar for det.

Han nevner som eksempel diverse hjelpemiddelmaskiner som står på skolene, som det ikke engang er midler til å holde i orden.

Kommunens IT-kontor prøver å få bevilgninger til nytt utstyr og oppgradering til skolene, og har en person på arbeidsmarkedstiltak som har tilpasset hundre maskiner så langt.


- Det har vært diskusjoner om å gi mer midler til de IT-ansvarlige, men det er det med ressursene. Hvis skolene kunne gjort mer av driftingen selv, så hadde det vært enklere å være fleksible, fremholder Storvik.

Han vil dessuten understreke at det er kommunen som legger ned reglene, ikke Telenor.

Til toppen