Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Harald Brombach)

Kryptovaluta

Tror kryptovaluta kan kvele internett, men ekspert mener de digitale pengene er døde lenge før den tid


Professor i økonomi Paul Krugman mener bitcoin er dødsdømt. Nobelprisvinneren sier at kryptovalutaen er meningsløs som betalingsmiddel da den i liten grad kan benyttes til handel av varer og tjenester.

Bitcoin nådde en toppnotering på rundt 20 000 dollar i desember i fjor, før verdien på kryptovalutaen tok et svalestup rett over nyttår. Bunnoteringen på rundt  6 000 dollar nådde vi på forsommeren. 

Teknologisk boble

Krugman redegjør i en kommentarartikkel i New York Times for hvorfor han er skeptisk til det han mener er en teknologisk boble.

I hovedsak mener han bitcoin ikke har gode framtidsutsikter først og fremst fordi transaksjonskostnadene er alt for høye.

I tillegg mener han at kryptovalutaen ikke har noen trygge forankringspunkter i økonomien, og at verdien av bitcoin i sin helhet drives av spekulasjon. Om forventningene i markedet forsvinner, vil også den digitale valutaens fall stå på trappene, spår han. 

1 500 dollar i fjor sommer

I fjor sommer kostet én bitcoin i underkant av 1 500 dollar. 

Sett mot den historiske utviklingen virker entusiasmen for kryptovaluta veldig merkelig, skriver professoren ifølge DN.

Mange peker på at bitcoins store fordel er at brukerne til enhver tid har oversikt over valutaens bevegelser, mens Krugman mener dette er en ulempe. 

Paul Krugman vant nobelprisen i økonomi i 2008. I 1991 ble han tildelt John Bates Clark-medaljen i økonomi, ifølge Economist er dette en større bragd enn å vinne Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Foto: Ed Ritger

– I stedet for friksjonsfrie transaksjoner har vi høye kostnader for å gjøre forretninger, da overføring av bitcoin og andre kryptovalutaer krever en fullstendig historikk av tidligere transaksjoner.

– Må utvinnes

– I stedet for penger som skapes med et museklikk, har vi penger som må utvinnes, og de skapes gjennom ressursintensive beregninger, skriver nobelprisvinneren ifølge DN.

Nobelprisvinneren mener utfordringene som skal løses av kryptovalutaen allerede er løst av bankene.

Transaksjonskostnadene er allerede lave, og de store bankene er bedre på sikkerhet enn børsene som omsetter digital valuta.

Skrur systemet tilbake

Krigman mener derfor det er lite formålstjenlig å bytte ut et system som fungerer godt, med noe som ikke gjør det. 

– Kryptoentusiaster feirer bruken av avansert teknikk med å skru pengesystemet 300 år tilbake. Hvorfor skulle man ville gjøre det? Hvilket problem løser det? Jeg har ennå ikke sett et tydelig svar på spørsmålet? spør Krugman i New York Times-kommentaren ifølge DN.

Krugman er ikke alene om kritikken. 

Mens mange tradisjonelle banker er svært godt etablerte virksomheter med mye erfaring og store sikkerhetsressurser, er situasjonen ofte en helt annen hos kryptovalutabørsene, mener finske Mikko Hyppönen. Han er en av verdens mest kjente sikkerhetsforskere.

Begrenset sikkerhet

Den svake sikkerheten må ta skylden for de mange sikkerhetsbristene  børsene har stått overfor:

Mikko Hypponen under årets Paranoia-konferanse.

– Dette er aktører som tar vare på masse penger, men det dreier seg om unge virksomheter med begrenset sikkerhet, sa Hyppönen da han foreleste på Paranoia-konferansen tidligere i år.

I juni luftet Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) sin skepsis til kryptovaluta.

Organisasjonen – som samler 55 av verdens sentralbanker – skriver i en rapport at kryptovaluta kan komme til å kvele Internett som vi kjenner det i dag

Det skyldes at verifikasjon av transaksjoner er såpass krevende, at det bare er superdatamaskiner som etterhvert vil takle oppgaven. Om ikke bedre løsninger ser dagens lys, vil antallet transaksjonspørringer kvele Internett, konstateres det i BIS-rapporten.

Ledger på 170 gigabyte

De ulike virtuelle valutaenes hovedbøker – som inneholder informasjon om transaksjonshistorikk – vil også etterhvert bli så store at fysisk lagring etterhvert vil bli vanskelig. 

– Størrelsen på transaksjonsregistrene vokser til mer enn lagringskapasiteten til en smarttelefon i løpet av dager, mer enn kapasiteten til en PC i løpet av uker og mer enn kapasiteten til en server i løpet av måneder, skriver BIS i rapporten.

Bitcoin-blokkjeden er per dags dato på rundt 170 gigabyte, og har vokst med 50 gigabyte bare i løpet av det siste året. 

Seks millioner eier bitcoin

Ifølge en studie Cambridge universitetet har publisert eier maksimalt seks millioner mennesker bitcoin i dag.

Om valutaen skulle bli verdensomspennende, vil hovedbøkene vokse proporsjonalt med brukermassen. 

Bankenes interesseorganisasjon mener bitcoin vil møte på store utfordringer allerede når hovedboken passerer én terabyte. 

– For at transaksjonssystemet ikke skal knele under alle verifiseringene, må man derfor begrense antallet transaksjoner hardt, skriver BIS i rapporten. 

Kommentarer (44)

Kommentarer (44)
Til toppen