Furu motsier seg selv gjennom hele innlegget. Hun avviser prinsipielt å bruke norske ord på å beskrive nye fenomener. Samtidig godtar hun uten videre alle fornorskninger som kom før hennes egen tid.
Les selv. Hun bruker "data" i stedet for "computer". Hun bruker "akkevitt" i stedet for "acqua vitae". Da slikt ble innført, hadde folk med samme prinsipielle oppfatning som hun forfekter i dag, like sterke innvendinger. Men hun gjør som alle reaksjonære, og klamrer seg til å avvise dagens nyinnføringer i stedet for å se historisk på ting.
Hennes "sentrale innvendinger" - om de retter seg mot det å fremme forslag eller mot selve forslagene, presiserer hun ikke - faller for eget grep. Antydningen om at fornorskere er rasistiske er en infam avsporing. Argumentet om at norsk er i stadig forandring er noe av hovedpoenget med å foreslå nye norske ord. Furu behøver ikke belære noen filolog om dette. Norsk Språkråds forslag er lagt ut til diskusjon. Furu vet bedre enn å påstå at dette er "offentlig regulering ovenfra".
Furus tredje argument faller helt for eget grep. "Hvordan pokker skal jeg vite at det er 'frames' du mener, hvis ordet du bruker er 'rammer'?" Hun må tillegge folk med engelsk som morsmål nærmest magiske evner. For dem er det ikke noe problem å skille mellom "frames" på et nettsted, "frames" på en film, "frame" rundt et bilde, "frame" på en sykkel, "frame" til å klatre i, "frame" i forbindelse med briller, "frame" som man vever på, "frame" brukt som synonym for kontekst eller sammenheng, "frame" som hjelpemiddel for å plassere kuler på et billiardbord og så videre. Men Furu som norsk fagspesialist er overbevist om at hun vil misforstå fullstendig dersom noen brukte ordet "ramme" i forbindelse med nettside - noe hun helt sikkert insisterer på å kalle "web site", for å avverge misforståelser.
Jeg møtte nøyaktig det samme argumentet for ti og femten år siden, da dataspesialister insisterte på at "memory" var et faguttrykk som ikke kunne erstattes av "minne". De hevdet like hardnakket at de skjønte ikke hva en "brikke" var for noe, og at hvis jeg mente "chip" fikk jeg si det. Engelskmenn og amerikanere forveksler aldri halvlederelektronikk med smultstekt potet, men det er tydeligvis et fenomen som bare engelskkyndige legger merke til.
Det har vist seg gjennom årene at noen låneord ikke lar seg fornorske, blant andre "online". Men ofte gjør de det, og i andre tilfeller er det hensiktsmessig å fornorske skrivemåten ("konjakk").
"Lenkeråte" er et ord som dukket opp svært tidlig, og som jeg har brukt i hvert fall siden 1994 uten å motta spørsmål fra lesere eller tilhørere. Andre forslag fra Språkrådet er kanskje ikke like gode. Det må være mulig å diskutere slikt saklig, i stedet for å forskanse seg bak selvmotsigelser, infame antydninger og uholdbare argumenter.
- Les også Nina Furus innlegg:
- Sludder og verdensvev!
- Språkdebatten: - Furus kritikk er forståelig, men...
- Språkdebatten: - Noen av oss snakker norsk
- Språkdebatten: - Glitrande artikkel. Not.
- Språkdebatten: - Lenkeråte er ingen støvsamler
| Og da kan en jo saktens spørre... |
