MUSIKKSTRØMMING

Undersøkelse: Nordmenn flest betaler for musikkstrømming

Høyest betalingsvilje i Norden.

Tono ser en positiv utvikling i antallet nordmenn som betaler for musikkstrømmetjenester.
Tono ser en positiv utvikling i antallet nordmenn som betaler for musikkstrømmetjenester. Foto: Colourbox/Monkey Business Images
Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
4. juni 2022 - 19:00

Hele 91 prosent av den norske befolkningen mellom 12 og 65 år bruker musikkstrømmetjenester. 60 prosent av disse har et betalt abonnement. De resterende benytter kun tjenester som ikke krever betaling.

Dette går fram av undersøkelsen Polaris Nordic Digital Music Survey 2022, som måler musikkbruk og -vaner blant befolkningsutvalg i Danmark, Finland, Norge og Sverige. 1013 nordmenn har deltatt i undersøkelsen. Undersøkelsen er utført av Yougov på vegne av Tono i Norge og Tonos søsterselskaper i Danmark og Finland.

Størst betalingsvilje i Norge

Andelen som betaler for musikkstrømming, er noe høyere i Norge enn i de andre landene. Også i Sverige og Danmark er andelen på over 50 prosent, mens bare 35 prosent av finnene i utvalget betaler for musikkstrømming. 

Andelen som betaler for musikkstrømming i Norge, har økt med 5 prosentpoeng siden 2020. 

– Man blir selvsagt, som norsk, glad for at det er vi som har størst betalingsvilje for musikkstrømming i Norden, sier Willy Martinsen i Tono. <i>Foto: Nyebilder</i>
– Man blir selvsagt, som norsk, glad for at det er vi som har størst betalingsvilje for musikkstrømming i Norden, sier Willy Martinsen i Tono. Foto: Nyebilder

– Man blir selvsagt, som norsk, glad for at det er vi som har størst betalingsvilje for musikkstrømming i Norden. Trenden er dessuten positiv: Stadig flere betaler for lyttingen, betalingsviljen er størst blant de unge, og stadig færre bruker kun gratistjenester, sier kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, i en pressemelding.

Får dårligere betalt

– Likevel er det viktig å merke seg at fortsatt lytter 3 av 10 musikkstrømmende nordmenn kun til musikk i tjenester eller med abonnementer som ikke krever betaling. Dette gir langt dårligere betaling til musikkskaperne enn der musikklytterne betaler, sier Martinsen. 

Til Digi.no forteller Martinsen at grunnlaget for uttalelsen er avtalene Tono selv har med digitale tjenester. Tono avregner vederlag videre til musikkskaperne for bruk på tjenestene. Dette gjelder både betalte tjenester og tjenester som i utgangspunktet er gratis å bruke.

Blant gratistjenestene som benyttes av mange i Norge, nevner Tono reklamefinansierte versjoner av Youtube og Spotify, samt sosiale medie-plattformer som Facebook, Instagram og Tiktok. 

– Strømmetjenester gir i snitt gjerne 1–4 øre i avregning per avspilling, og for den åpne, reklamefinansierte tjenesten til Youtube er det en del lavere enn dette igjen, skriver Martinsen i en e-post til Digi.no. 

– Vi har også avtaler med sosiale medier-selskaper, noe som også her fører til avregninger til musikkskapere vi representerer. Men dette er ikke rene musikktjenester, og økonomien er derfor ikke på nivå med strømmeabonnementer man betaler for som bruker. Heldigvis går andelen nordmenn som kun lytter til andre løsninger enn betalte strømmeabonnementer ned, og andelen som betaler går opp, så vi er på riktig vei. Men det er altså fortsatt et potensial for vekst, fortsetter Martinsen.

Tiktok hevder at selskapet stanser 95 prosent av falsk informasjon og konspirasjonsteorier før det blir publisert på plattformen.
Les også

Elleville konspirasjoner og monsterhistorier går sin seiersgang på Tiktok

Youtube og Spotify på topp

Ifølge undersøkelsen blir gratistjenenestene brukt betydelig mer enn de betalte tjenestene. Av den totale tiden nordmenn bruker på å lytte til musikk, benyttes 62 prosent i gratistjenesten og 38 prosent i de betalte tjenestene. I gjennomsnitt bruker respondentene i undersøkelsen musikkstrømming i 3,5 timer per dag.

Betalversjonen av Spotify er den enkelttjenesten som norske brukere av musikkstrømmetjenester totalt sett bruker mest tid på. Men samlet brukes det betydelig mer tid til musikklytting i gratistjenestene enn i de betalte tjenestene. <i>Illustrasjon: Yougov</i>
Betalversjonen av Spotify er den enkelttjenesten som norske brukere av musikkstrømmetjenester totalt sett bruker mest tid på. Men samlet brukes det betydelig mer tid til musikklytting i gratistjenestene enn i de betalte tjenestene. Illustrasjon: Yougov

At en tjeneste er mest brukt målt i tid, er ikke det samme som at den har flest brukere.

Uavhengig av betaling er det Youtube som er den strømmetjenesten som flest respondenter – både i Norge og Norden – oppgir at de bruker til å lytte til musikk. Andelen er likevel noe lavere i Norge (66 prosent) enn snittet i hele Norden (70 prosent). Andelen som benytter Spotify er derimot høyere i Norge (65 prosent) enn i Norden generelt (58 prosent). 23 prosent av de norske respondentene oppgir at de bruker Facebook for å lytte til musikk. For Instagram og Tiktok er andelene henholdsvis 19 og 18 prosent. 

For dyrt?

På spørsmål om hvorfor de ikke betaler for musikkstrømming, oppgir 31 prosent av respondentene at den viktigste årsaken er at de hører så lite på musikk at de ikke trenger en betalt tjeneste. 27 prosent oppgir at det finnes så mange gratis alternativer at de ikke forstår hvorfor de skal velge en betalt tjeneste. 26 prosent svarer at den viktigste årsaken er at det er for dyrt med betalte musikkstrømmetjenester.

De som i minst grad betaler for musikkstrømming, er de i aldersgruppen 50 til 65 år. Betalingsviljen er størst blant de i alderen 18 til 49 år.

Radio eller Tiktok

Tradisjonelt har radio vært den viktigste kilden til de fleste for å oppdage nye låter. Fortsatt er det ingen enkelttjeneste som overgår radio – 20 prosent av respondentene i Norge oppgir radio som den viktigste kilden. Men hovedtyngden av disse er 30 år eller eldre.

De yngre musikklytterne oppdager i større grad ny musikk i sosiale medier, og da særlig i Tiktok. Hele 30 prosent av de norske respondentene i aldersgruppen 12 til 17 år oppga at sist de oppdaget en ny låt, skjedde dette i Tiktok.

De fleste musikkstrømmetjenester tilbyr ferdige spillelister og forslag til ny musikk basert på den enkelte brukers atferd i tjenesten, men bare 12 prosent av de norske respondentene oppga dette som kilden til den siste låten de oppdaget.

I undersøkelsen har respondentene også blitt spurt om bruken av videostrømmetjenester. Vi kommer tilbake til dette i en separat artikkel.

Frykten for at Tiktok skal kunne benyttes til å påvirke utfallet av presidentvalgkampen i november, er overhengende, skriver senior informasjonssikkerhetsrådgiver Simen Bakke i kronikken.
Les også

Tiktok-forbudet har ikke til hensikt å fjerne appen fra USA

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.