Verdens desidert minste datamaskin

Johan Asplund har laget verdens minste datamaskin, et smartkort med en LCD-skjerm med to linjer. Asplund mener han ikke har noen konkurrenter og har allerede signert avtaler med Ericsson og Merkantildata.

Svenske Johan Asplund har laget et smartkort som skaper helt nye muligheter for elektronisk handel og databehandling. Går alt som det skal, kan Asplund starte salget av kortet og nødvendige støttesystemer allerede om tolv måneder. digi.no har som første avis i verden fått snakke med Asplund.

Den svenske oppfinneren har fått en japansk elektronikkprodusent til å lage en LCD-skjerm som er like tykk som et smartkort - 0,68 millimeter og samtidig bøyelig. Skjermen viser to rader med 28 tegn. Sammen med en standard 16 Kbits minnebrikke, et supertynt batteri og to piltaster blir kortet en komplett, men meget enkel datamaskin.

Bruksområder

Elektronisk billett: Du kan kjøpe billett selv på en automat og bla i togtider og saldo på kortet.
Kredittkort: Bla i transaksjoner og få saldo på kortet.
Medlemskort: Få aktuelle tilbud på skjermen når du bruker medlemskort, enten du er på en bensinstasjon eller på flyplassen i New York.

Asplund har gjennom sitt selskap Swats allerede en partner og et pilotprosjekt for å demonstrere kortet. Svenske NSB, Statens Jernväger, skal bruke det nye kortet som en elektronisk billett. På skjermen kan du bla i togtider på strekningen du reiser og se saldoen på billettkontoen.

- Vår japanske leverandør skal starte produksjon av kortet første kvartal til neste år, sier Asplund til digi.no. I større volum vil kortet bare koste 100 kroner, lover svensken.

Asplund mener kortet hans kan brukes til en lang rekke systemer og har allerede signert flere partneravtaler, men ideen til kortet dukket opp da han jobbet i SAS tidlig på 90-tallet. Asplund kom på ideen til en elektronisk billett da han oppdaget at SAS har regnet ut at det koster dem hele 450 kroner å produsere en papirbillett. En elektronisk billett kunne ha spart enorme beløp. Også kredittkortselskap vil kunne spare store summer ved å kutte ut kvitteringer, saldobrev og andre manuelle rutiner.

Når han så oppdaget en bøyelig LCD-skjerm i USA skapte han Swats (Swedish Advanced Travel Systems AB). En japansk elektronikk-produsent mente det var mulig å lage en syltynn variant av den bøyelige skjermen. Asplund vil ikke fortelle hvem som skal lage skjermen eller sette sammen kortet, men forteller at han har verdensomspennende patenter både på skjermen og den komplette løsningen.

Den svenske oppfinneren har også klart å få noen til å finansiere utviklingen. Statens Jernväger bruker hele 15 prosent av sin omsetning på å lage og prosessere billetter. Jernbaneselskapet planlegger derfor at deres faste kunder skal få et Swats-kort allerede til neste år. Totalt har det gått med "noen titalls" millioner kroner så langt. Asplund kan derfor bli en relativt velbeslått mann i nær fremtid - han eier hele 76 prosent av Swats.

digi.no møter Asplund på Merkantildatas kontor på Bryn, der de sitter i partnersamtaler. Den norske datagiganten og Ericsson skal hjelpe Asplund å lage løsningene som skal gi kortet informasjon og koble det mot betaling og banksystemer. Også PCTVnet, den norske produsenten av Internett-bokser, er en partner. PCTVnet-boksen har en smartkortstasjon og kan brukes til å lese eller oppdatere kortet.

Asplund er også i kontakt med "store" partnere i Japan, Frankrike, Tyskland, Korea og ikke minst USA.

- Vi er i kontakt med de aller største partnerne og kundene, sier Asplund kryptisk og vil ikke bekrefte selskapsnavn som American Express eller Visa ovenfor digi.no.

I tillegg har Asplund svært mange visittkort fra Norsk Hydro i mappen sin, men han vil ikke si hvorfor eller kommentere at Norsk Hydro har en bensinstasjonkjede med et kundekort.

Til toppen