Det som slår meg er at også dette yrket er i ferd med å bli sterkt endret og preget av den teknologiske utvikling som Internett representerer. Ikke minst ligger endringene i at det etablerer seg stadig nye aktører som kobler kunde og selger sammen, og at de plassene hvor en tidligere solgte sine tjenester fra ikke har samme attraksjonsverdi.
Og det er ikke bare ungdom eller enslige som gjør det; alle gjør det, og økningen er sterkest blant voksne og etablerte mennesker med god økonomi. Samtidig blir kundene mer krevende. Det utvikler seg nye former for gjennomføring av tjenestene, og det strømmer inn fra utlandet nye aktører som truer med å ta markedet fra de etablerte.
Som den intelligente, kunnskapsrike og beleste leser av denne artikkelen allerede har forstått, snakker jeg om revolusjonen innen kunnskapsformidling og læring - den aktivitet som menneskelig samkvem opprinnelig begynte med, og som utgjør selve grunnlaget for menneskets vekst og utvikling.
Kunnskapsøkonomien presser frem nye måter å drive, utvikle og praktisere verdens eldste yrke på - lærergjerningen.
eLearning-markedet er spådd en formidabel vekst i tiden fremover; noen snakker endog om et marked på 100 milliarder ++ i år 2003 på global basis. Og IT Fornebu Knowation er med sine oppkjøp av Telenor Kompetanse og Merkantildatas kursavdeling, blitt Norges største eLearning-senter.
Hva er det som skjer og hvorfor skjer det? Det har først og fremst sammenheng med en del makro-økonomiske utviklingstrekk, som eLearning-leverandører følger opp og stimulerer ytterligere:
- Det største markedet består av voksne "elever", etablerte mennesker som er i en fast arbeidssituasjon, og som ønsker videre kompetanseutvikling
- De ønsker kortere studieopplegg, basert på samspillet mellom fysiske samlinger i grupper og den personlige interaktivitet Internett gjør mulig
- Siden denne gruppen er kjøpesterk, og som regel vil få dekket sine utdanningsbehov gjennom bedriften, og ikke av egen kasse, blir de mer krevende
Makten vil derfor forskyves fra undervisningsstedene til de utdanningssøkende. De vil selv velge hva slags utdanning de vil ha, når de skal ha den og hva slags innhold den skal ha. Rigide tilbud på form og innhold faller igjennom.
- Det pedagogiske opplegg blir en-til-en-orientert med større grad av interaksjon mellom den enkelte elev og lærer
- Konkurransen om elevene vil bli større, ikke minst fra internasjonale aktører
- "Undervisningskjeden" blir stykket opp: innholds-leverandørenes posisjon vil svekkes, nye aktører som kan "bundle" ulike kunnskaps-elementer, gi dem en pedagogisk design og formidle dem over nye distribusjonsformer, vil ha et fortrinn
- "Kjøperne" av undervisningstilbud vil være bedriftene, men det er den enkelte som ønsker (og presser på) for å få slike tilbud som en del av sin kompensasjonsordning (øke den personlige kunnskaps-kapitalen)
- Bedriftene ønsker å rekruttere, beholde og videreutvikle kompetanse, samtidig som de ønsker å nedfelle aggregert kunnskap i bedriftene slik at de ikke forsvinner når den enkelte ansatte slutter (øke den strukturelle, bedriftsbaserte kapital)
- Undervisningsformen vil bli endret ved at det blir mye større grad av interaktivitet, lærerrollen blir mer av en coach og mindre av en tradisjonell lærer.
- Det blir mye større grad av partnersamarbeid med "de beste" om innhold og distribusjon
Klikk for å vise illustrasjonen
La meg ta et konkret eksempel:
I USA kan en ta jusstudier fullstendig virtuelt på concordlawschool.com. Skolen er helt basert på Internett i sine mange avskygninger: fra formidling av forelesninger on-line, som kollokvier (chatgroups), gruppediskusjoner (newsgroups), personlig 1-til-1 kommunikasjon (e-mail), til innlevering av semesteroppgaver, tilbakemeldinger, etc.
Studiene koster langt mindre enn på de tradisjonelle universitetene, de henvender seg til voksne og ferdig utdannede jurister, og de differensierer sterkt mellom de ulike studiegrupper (elever som kan tenke seg å lære mer juss, men ikke nødvendigvis skal praktisere får et annet opplegg enn advokatene).
Og de "eier" ikke lærerne, men plukker de ut fra de beste. Det betyr at ansettelsesforhold ved et universitet ikke nødvendigvis lenger er så lukrativt for de gode lærekreftene. Noe som setter et helt annet punkt på dagsorden: hvem eier egentlig læringsproduktet? Skolen eller læreren?
Nye eLearning-aktører med privat risikokapital i ryggen satser store summer for posisjonering i dette markedet. Etablerte universiteter og høyskoler har svart på denne utfordringen ved å etablere partnerskap for kommersiell utnyttelse av merkenavn og innhold i nettbasert læring. Et eksempel: Standford og Columbia-universitetene har inngått samarbeid med London Business School for å lage en helt ny Business School, tilgjengelig for studenter over hele verden, såkalte "virtual universities" (www.cardean.com)
Det kanskje viktigste av alt: Det er bedriftene som har behov for å utnytte de ansattes ferdigheter, kunnskaper og kreativitet. Det er derfor bedriftene som lager nye undervisningsinstitusjoner i form av "corporate universities". Om ti år regner en med at det finnes like mange "corporate universities" som offentlige universiteter og høyskoler i USA. Men hvor bedriftene samarbeider med ulike leverandører for å sette sammen læringspakker basert på det beste av lærekrefter, institusjoner, læringsplattformer og pedagogiske opplegg (www.futurepreview.com).
Alt dette representerer en stor strategisk utfordring for de tradisjonelle utdanningsinstitusjonene, enten de er private eller offentlige. Trusselen kommer fra så vel nye aktører, som samarbeidsformer mellom nye og etablerte aktører, og fra bedriftene. "Alle" kaster seg derfor over dette, og må stille samme spørsmål: hvordan tilby noe de ikke kan få andre steder?
Dette siste gir grunnlag for enda en refleksjon: Bygger en Alexandria-biblioteket på ny? Er dette vår tids Deichman? Kunnskapsdatabaser - biblioteker - er svært viktige. Men forveksler vi på ny informasjon med kunnskap? Vil bedriftene være fornøyd hvis de bare har investert nok i eLearning og kunnskapsdatabaser?
Kunnskap er anvendt informasjon.
Anvendelse av kunnskap er en prosess hvor ulike perspektiver, holdninger og verdier brytes mot hverandre, for til slutt å skape nye kreative løsninger. Bedriftene kommer ikke bare til å konkurrere på forvaltningen av kunnskapskapitalen, men på å utarbeide de rette strategier for kunnskapsforvaltning som gjør at de ansatte kan produsere og bruke kunnskap til beste for bedriften. Og bedre enn konkurrentene.
Det er den utdanningsinstitusjon som tar høyde for dette perspektivet som vinner.
- - -
(Forfatteren er engasjert i arbeidet med å bygge opp Den Polytekniske Høyskoles Internett- og eLearningbaserte etter- og videreutdanningsopplegg som fører til Bachelor- og Master-grad innen IT, red.anm.)
