Viktig IT-pioner død

IT-bransjen er fremdeles så ung at de virkelig pionerene først nå forsvinner. I forrige uke døde damen som innførte programmering med tastatur i stedet for loddebolt.

Frances "Betty" Snyder Holberton (1917-2001) ville opprinnelig utdanne seg til matematiker, men ble kuet av en professor som mente hun skulle holde seg hjemme og passe barn. Hun utdannet seg følgelig til filolog og journalist. Under andre verdenskrig ble hun rekruttert til en gruppe "computers" - bokstavelig talt "beregnere" - som satt hele dagen og regnet ut ballistiske baner for det militære.

Etter hvert ble hun overført til ENIAC-prosjektet, der formålet var å framstille en elektronisk regnemaskin for blant annet å effektivisere arbeidet til "beregnerne". Sammen med fem andre kvinner - Jean (Jennings) Bartik, Marlyn (Wescoff) Meltzer, Ruth (Lichterman) Teitelbaum, Kay (McNulty) Antonelli, og Frances (Bilas) Spence - fant hun ut av hvordan ENIAC skulle programmeres for å beregne ballistiske baner. Da de var ferdige, kunne en bane beregnes på 30 sekunder i stedet for 20 timer.

Det hører med til historien at det militære betraktet disse kvinnene som "subprofessionals" - det innebar blant annet lavere lønn enn "professionals" - også etter den enestående bragden. "Programmeringen" besto i å kople om en rekke kabler og innstille en rekke tallskiver. Hvert nytt problem krevde nye omkoplinger og innstillinger. Det fantes ikke håndbøker, slik at damene måtte finne ut det meste på egen hånd.

Etter krigen arbeidet Holberton med UNIVAC-maskinen og var den første til å utarbeide alfanumerisk instruksjonskode, seinere kjent som C-10, slik at datamaskiner kunne programmeres ved hjelp av et tastatur, i stedet for å kople om ledninger, vri på brytere og slå på tallskiver. UNIVAC-maskinen ble brukt under den amerikanske folketellingen i 1950, og utviklet seg til verdens første kommersielle datamaskin.

Seinere ble Holberton med på å standardisere programmeringsspråk som Fortran og Cobol. Hun var sågar formann i Cobol-komiteen, og ble rost av dette språkets opphav, general Grace Hopper, som "den beste programmereren jeg har møtt".

I det utpregede mannssamfunnet som utgjorde det internasjonale og amerikanske IT-miljøet på 1950- og 1960-tallet, var det praktisk talt umulig for kvinner å bli vurdert etter sine egentlige meritter. En ung programmerer, Kathryn A. Kleiman, gjorde en stor innsats for å gjøre offentligheten oppmerksom på Holbertons historiske betydning i utviklingen av programmeringsspråk og brukervennlige brukergrensesnitt mot datamaskiner.

På 1990-tallet fikk Holberton endelig erkjennelse som fortjent, og mottok blant annet "Augusta Ada Lovelace Award" 15. mars 1997.

Holberton døde 8. desember 2001, 84 år gammel.

Til toppen