Tilbyr Norge helseledelse: IBMs globale leder for strategiske partnerskap og kanaler innen helse og biovitenskap, Brian Frederiksen vil ha med Norge som en spydspissnasjon på kreftterapi.
Tilbyr Norge helseledelse: IBMs globale leder for strategiske partnerskap og kanaler innen helse og biovitenskap, Brian Frederiksen vil ha med Norge som en spydspissnasjon på kreftterapi. (Bilde: ORV)

Kan bety nye høyteknologiske arbeidsplasser i Norge: – Norden er perfekt for den nye helseteknologien IBM Watson tilbyr

IBM har sett seg ut de nordiske landene som en mulig spydspiss for en ny type dataassistert helsetjeneste. I Norden har vi de beste helseregistrene i verden. Vi har data for det meste om borgernes helse mange tiår tilbake. Mange mener Norge er aller best av de nordiske landene, spesielt på kreft.

– Norden er perfekt for den nye helseteknologien Watson tilbyr. Vi ønsker å inngå avtaler med myndigheten i landene om en slik utvikling og har allerede gjort det i Finland. Jeg håper Norge også blir med, sier IBMs globale leder for strategiske partnerskap og kanaler innen helse og biovitenskap, Brian Frederiksen.

Finnene har undertegnet

Finnene vil tjene stort på satsingen, mener Fredriksen. I tillegg til at de ser for seg 17 000 nye høyteknologiske arbeidsplasser vil nasjonen kunne spare 3 milliarder euro på helsebudsjettet. Det høres mye ut, men er lite i forhold til de samfunnsøkonomiske effektene som er beregnet til 17 milliarder euro. IBM på sin side vil stille med Watson-teknologien og vil ansette 150 mennesker i en startfase.

I Finland er det finansdepartementets selskap Tekes som har inngått avtalen med IBM gjennom sitt innovasjonsfond. Finnene mener at det må gjøres noe fundamentalt nytt for å håndtere de store helseutfordringene som kommer, og de er presset nok økonomisk som det er. Det er politikerne som skal stå for prioriteringene, men det åpnes for at næringslivet kan hekte seg på satsingen og utvikle nye helserelaterte tjenester og produkter.

– Vi snakker med flere aktører i Norge, men det er ikke den samme krisefølelsen her som i Finland hvor de føler et sterkt behov for nye satsinger, sier han.

I tillegg til Finland har Italia også inngått en partneravtale med IBM.

Alt klaffer i Norden

Medisinske data: Uten avansert IT blir det umulig for mennesker å følge med og utnytte mulighetene i den medisinske forskningsfronten.
Medisinske data: Uten avansert IT blir det umulig for mennesker å følge med og utnytte mulighetene i den medisinske forskningsfronten. Foto: IBM

I Finland vil IBM bygge opp det første Watson-baserte Center of Excellence utenom USA. Finnene skal arbeide spesielt med bildedannende diagnostikk hvor de ser for seg at den nye kognitive teknologien kan by på svært store fremskritt. Watson kan analysere detaljerte medisinske bilder nesten uhyggelige mye raskere og mer presist enn mennesker.

– I Danmark har de stor kompetanse på diabetes og har bygget opp en industri på dette. Vi håper at danskene ønsker å være vårt Center of Excellence i form av et partnerskap rundt diabetes. Jeg skulle gjerne sett at Norge ble med på kreft, sier Frederiksen og understreker at det er på dette området IBM har bygget opp det største erfaringsmaterialet med Watson-teknologien.

Han mener de nordiske landene, i tillegg til å ha svært gode helseregistre, har et høyt teknologinivå på tele- og datasiden. Landene er passe store og oversiktlige og det er relativt lite byråkrati og stabile politiske systemer. Alt ligger til rette for å satse i denne regionen. IBM vil selvfølgelig ha glede av et samarbeid på nasjonsnivå hvor landet investerer i deres kognitive teknologi, men Fredriksen peker på at slike satsinger kan bli et fundament for nye innovative selskaper som IBM kan hjelpe ut i verden gjennom sitt globale salgssystem.

Legene trenger hjelp

Leger er ofte svært usikre på hva slags terapi som kan hjelpe pasientene. Det er dessverre mye prøving og feiling. 45 prosent av alle behandlingsforløp blir skiftet ut etter en runde. Man antar at 4500 nordmenn årlig dør på grunn av feil behandling.

– Det er dårlig nytt for pasienten, men også for helsevesenet, som blir milliarder av kroner dyrere i drift. Det å gi helsevesenet et nytt kunnskapsbasert diagnostisk verktøy kan raskt bedre denne situasjonen. Det er begrenset hva en lege klarer å lese seg til av ny kunnskap, hvor mye de husker av den og hvor mye de kommuniserer med kolleger om den. Til sammenlikning kan Watson lese 800 millioner sider i sekundet og huske alt. Men det er ikke bare journaler og forskningslitteratur som kan fortelle noe om helse. Ved å analysere sosiale nett kan vi nå se hvordan og hvor smittsomme sykdommer brer seg ut lenge før de tradisjonelle medisinske miljøene finner det ut, sier han.

Watson kan lese 800 millioner sider i sekundet og huske alt

Den praktiske bruken av Watson begynte i USA med ulike kreftformer for noen år siden. Det har vært svært vellykket og utviklingen har gått mye raskere enn IBM forutså. Watson har allerede opparbeidet kunnskap om 80 prosent av alle kjente kreftformer.

– Målet er selvfølgelig å dekke alt, men det er et stykke frem dit, sier Frederiksen.

Han tror den nye teknologien vil også bli viktig i å utvikle nye medisiner. De krever også at det behandles enorme mengder data.

– Jeg tror denne utviklingen vil gjøre at behandling betales på en annen måte enn i dag. I dag betaler vi, til dels veldig mye for selve pillen. Med den utviklingen vi ser kommer farmasøytisk industri til å ta betalt for resultatet. Virker ikke medisinen får de ikke betalt.

Til hele landet

– Det fine med denne teknologien er at den ikke vil være forbeholdt noen få spesialister. Dette er teknologi vi kan gjøre tilgjengelig for alle leger uansett hvor de er i landet, og i så måte vil den virke demokratiserende. Selve Watson er bare programvare som kjører i et datasenter ett eller annet sted. Hvor i landet programvaren brukes spiller ingen rolle, sier han.

Det kan betyr mindre behov for reising og mindre kø på de fremste spesialistene. Legene ved små lokalsykehus rundt omkring i landet vil få den samme datastøtten som på de store sentrale sykehusene.

Kan bruke kognitiv teknologi i behandling av diabetes

Det er ikke bare nasjoner IBM ønsker å samarbeide med. I Israel har de et samarbeid med et selskap som har spesialisert seg på astma. De ser for seg at de kan tilby mye mer individualisert varsling og terapi gjennom at systemet analyserer personlige data om lidelsen og sammenholder den med eksterne forhold som kan utløse anfall, slik som vær og forurensing. Via smarttelefonen kan slike systemer være koblet til Bluetooth-enheter som både avgir relevante data og som kan dosere medisin.

I Danmark har de etablert et samarbeid med Novo Nordisk for å studere hvordan kognitiv teknologi kan brukes i behandling av diabetes og dosering av insulin. De har også et samarbeid med et annet dansk selskap, Lundbeck, som vil utnytte teknologien til behandling av alt fra depresjoner og bipolar lidelse til Alzheimer.

– Det kan høres rart ut at slik teknologi kan gjøre noe med Alzheimer, men det viser seg at den alvorlige sykdommen kan få et mye mildere forløp om vi kan sette inn behandling på et tidlig nok tidspunkt. Da snakker vi mange år på forhånd. I dag er det svært vanskelig å avsløre tidlig utvikling, men ved å ha nok kunnskap og tilgang til ulike parametere som måling av plakk i hjernen, blodverdier, taleanalyse over tid og andre ting tror vi det er store muligheter for tidlig deteksjon. Vi skal samle miljøer som jobber med dette fra ulike felt og sammen skape nye verktøy som trengs. Her ligger enorme potensielle besparelser på helsebudsjettene, sier Frederiksen.

Abelia: – Vi har et enda bedre utgangspunkt enn Finland

Sjef i Abelia, Håkon Haugli, mener Norge har et stort uutnyttet potensial.

– Det Finland har gjort er det vi også trenger i Norge. Vi trenger en plattform for innovasjon og etter mitt syn har vi et enda bedre utgangspunkt enn Finland. Norden har et unikt utgangspunkt med alle de helserelaterte registrene i tillegg til at vi har unike personnumre som gjør at vi kan krysskoble data. Vi har et veldig stort uutnyttet potensial så min tommel peker opp på dette, sier sjefen for Abelia, Håkon Haugli.

Han peker på at det er et utvalg i gang for å se på all informasjonen som ligger i helseregistrene og hvordan den kan brukes til å forbedre pasienttilbudet og datasikkerhet. IBMs forslag passer veldig godt inn i denne sammenhengen.

Les mer om utvalgets arbeid her: Mekka for helseforskere – vil gjøre det enkelre å samkjøre data fra mange helseregistre »

Hele utredningen finner du her.

– Finnenes ambisjon om å skape arbeidsplasser viser at AI kan skape nye arbeidsplasser som kan gi eksportinntekter. De fleste som snakker om AI peker på at vi taper arbeidsplasser. I Finland har arbeidsministeren stilt seg i spissen for dette. Min opplevelse er at når de får i gang noe så innovativt så virker det som en isbryter. Utfordringene kommer til syne og lar seg løse opp politisk. Det er selvfølgelig viktig at dette blir en åpen innovasjonsarena, men så langt har IBM med deres Watson-teknologi et forsprang og kan vi være med på dette er det svært positivt.

Haugli mener vi må etterlyse et liknende initiativ som det i Finland og oppfordrer både Bent Høie og Erna Solberg til å gjøre nettopp det.

– Vi trenger også nye bedrifter, høyteknologiske arbeidsplasser og bedre og rimeligere helsetjenester. Vi hjelper gjerne til, avslutter Haugli.

Næringsministeren arrangerte nylig et digitalt toppmøte: – Norge må ikke bli en digital sinke » (Digi Ekstra)

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)
Til toppen