(Bilde: Wikimedia)

Wikipedia-jubileum feires i Norge

Fyller ti vellykkede år, men grunnleggeren ønsker fortsatt at flere bidrar.

Den 15. januar 2001 inviterte et den gang ukjent nettsted nettbrukere til å bidra til et fritt leksikon, Wikipedia. De første bidragene var ikke spesielt imponerende.

Wikimedia, stiftelsen som står bak Wikipedia, nevner i en pressemelding flere eksempler på at de første artiklene var svært lite utfyllende. Artikkelen om fysikk (physics), bestod bare av det følgende: «Physics is a very broad subject.»

Artikkelen om Sverige var noe lenger: «Country in Northern Europe. Inhabitants are called Swedes. Language spoken is Swedish. Capital is Stockholm.»

Men veksten tok raskt av. De første tusen artiklene ble skrever på under en måned. Deretter har det bare vokst og vokst, med stadig nye språkutgaver og mange flere artikler. Bokmålutgaven ble etablert i slutten av 2001, mens nynorskutgave ikke kom i gang før i juli 2004.

Bilde: Wikimedia

Da digi.no skrev om Wikipedia for første gang, noe som også skjedde i juli 2004, hadde den engelskspråklige utgaven akkurat passer 300 000 artikler. I dag er antallet på drøyt 3,5 millioner. Bokmålutgaven hadde da drøyt 6300 artikler. Det har blitt laget ytterligere 280 000 artikler på bokmål siden den gang, i tillegg til over 60 000 på nynorsk.

I dag finnes Wikipedia på 270 ulike språk. Tilsammen inneholder leksikaene mer enn 17 millioner artikler med overraskende høy kvalitet. Wikipedia lages som kjent av frivillige bidragsytere og hvem som helst kan gå inn og endre det som er skrevet i en artikkel.

«The problem with Wikipedia is that it only works in practice. In theory, it's a total disaster.»

Gareth Owen, Wikipedia-frivillig, i januar 2006. Wikipedia har til tross for suksessen ikke unngått kritikk og indre problemer. Årsakene til dette har primært vært knyttet til artikler om kontroversielle problemer, hvor frivillige forfattere med motsatte syn på saken, nærmest kontinuerlig har slettet hverandres endringer.

De åpne redigeringsmulighetene har også ført til tilfeller hvor aktører, blant annet bedrifter og politikere, har forsøkt å spre usannhenter om konkurrentene. Trolig er det enda flere tilfeller av at aktører har skrevet fordelaktig om seg selv, eller overtalt andre til å gjøre dette.

Nå er det ikke slik at endringene som gjøres i Wikipedia ikke blir oppdaget før etter lang tid. Det er mange frivillige som overvåker alt som gjøres av endringer. Disse kommer med tips og råd til ferske bidragsytere og slår hardt ned på vandalisme og dårlig oppførsel.

Et godt eksempel på dette vises i dag i bokmålutgaven av nettleksikonet. En ikke-registrert bruker, som kun gjenkjennes ved hjelp av IP-adressen, har femte gang siden 2006 blitt blokkert på grunn av nettopp vandalisme. Denne gangen var det artikkelen om napalm som var blitt tøyset med. Reaksjonen kom etter bare to minutter.

Det har også vært mye diskusjon om kvaliteten og troverdigheten til Wikipedia-artikler, men det har blitt gjort flere undersøkelser som viser at Wikipedia ikke står noe tilbake for kommersielle leksika. Ingen er feilfrie.

Det er likevel en kjensgjerning at det er mange kunnskapsrike mennesker som ikke bidrar. Det kan være mange årsaken til dette, men blant disse er trolig frykten for å gjøre noe galt.

Ønsker at flere bidrar

Jimmy Wales på besøk i Oslo i mai 2008.
Jimmy Wales på besøk i Oslo i mai 2008. Bilde: Marius Jørgenrud

I et intervju med BBC News sier Wikipedia-gründer Jimmy Wales at mange som skremmes fra å bidra på grunn av den tilsynelatende kompliserte koden som preger mange artikler.

– Dersom du klikker «Rediger» og du ser noe Wiki-syntaks og noen bisarre tabellstrukturer – mange mennesker er bokstavelig talt redde, sier Wales.

– Dette er bra mennesker og de ønsker ikke å ødelegge noe.

Wikipedia har i flere å jobbet med å gjøre redigeringen enklere, blant annet ved å innføre verktøylinjer for automatisk generering av de mest brukte kodene. Det er likevel så mange muligheter i løsningen, blant annet i form av utallige maler, at terskelen blir for høy for noen.

Samtidig er det enkelt å rulle tilbake til forrige versjon, dersom man har fått lagret en endring som ikke ble helt som den skulle.

Jobben med å gjøre redigeringen enklere og samtidig å utvide funksjonaliteten ytterligere, krever store ressurser. Med besøk fra over 400 millioner mennesker hver måned, kreves det også en mye kapasitet, både av databaser, servere og nettverk. Nesten samtlige av inntektene til Wikimedia er basert på donasjoner, og behovet for ytterligere finansiering øker for hvert år. Likevel virker det ikke som om stiftelsen har noen problemer med å få inn pengene.

Ifølge comScore besøkes nettleksikonet av over 400 millioner mennesker hver dag. I løpet av fjorårets siste sju uker fikk Wikimedia inn mer enn 16 millioner dollar, noe som også var målet.

I pressemeldingen fra Wikimedia sier Wales at når han tenker tilbake, er det vanskelig å forestille seg at det har gått ti år siden han for første gang redigerte Wikipedia, men at han stadig husker den første endringen han gjorde, ved å klikke på «Rediger» og skrive «Hello World». Han takker alle som har bidratt, både med å videreutvikle tjenesten og med innhold, men også alle som leser artiklene.

– Det er det vi har laget det for: vi laget det for at du skal kunne lese det, sier han.

Sue Gardner, administrerende direktør i Wikimedia, sier i pressemeldingen at stiftelsen har et mål om å nå ut til en milliard mennesker innen 2015.

– Vi ønsker å overtale flere lesere til å redigere. Flere kvinner. Flere mennesker fra den sørlige halvkule. Vi vet at jo mer mangfoldig redigeringsfellesskapet blir, desto mer omfattende, nøyaktig og rikt vil leksikonet bli, sier Gardner.

– Selv om vi har millioner av artikler, selv om vi finnes på hundrevis av språk, er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Så, jeg ønsker at alle der ute som aldri har redigert Wikipedia, prøver nettopp det – bare klikk på «Rediger».

I forbindelse med tiårsjubileet vil det bli arrangert en rekke feiringer verden over. I Norge arrangeres feiringen i Litteraturhuset i Oslo med foredrag, kåserier, hilsninger, debatt og kake.

    Les også:

Til toppen