Offentlige virksomheter har i likhet med alle andre industrier krav om å bli mer effektive. Ikke minst sett fra et IT-perspektiv. IT-virksomheten i offentlige organisasjoner opererer likevel ofte med spesielle krav til sikkerhet, integritet og tilgjengelighet – krav som må oppfylles hvis virksomheten helt eller delvis skal kunne dra nytte av effektiviseringen som skytjenester kan bidra med.
Samtidig er de potensielle økonomiske gevinstene enorme. Over en fireårsperiode ligger potensielle besparelser i gjennomsnitt på 21 prosent når en virksomhet går fra å drifte serverinfrastrukturen selv, til å outsource til en ekstern leverandør. Hvis man tar i betraktning at IT-kostnadene for all offentlig virksomhet i Sverige totalt utgjør over 40 milliarder kroner, så forstår man omfanget.
Hvis hele eller deler av IT-virksomheten skal etableres i skyen, kreves det en behovstilpasset plattform. Her bør vi vel egentlig si "plattformer", siden det ikke finnes en enkelt type skyarkitektur som ivaretar alle behov.
Offentlige skyer har sine bruksområder, og private skyer har sine. I tillegg kommer hybridskyer og bransjeskyer. Målet er å få de ulike skyene til å fungere sammen og samtidig opprettholde like høy tilgjengelighet, sikkerhet og effektivitet som før.
1. Offentlig skyløsning
Som privatpersoner er det som regel den offentlige skyen vi benytter oss av. Her finnes det et stort utvalg av ulike leverandører og typer av tjenester. De fleste har vært i kontakt med tjenester fra for eksempel Google, Microsoft, Apple, Dropbox og Instagram. Selv virksomheter kan dra nytte av disse tjenestene.
Skyen blir dermed et naturlig skritt videre. Virksomheter i offentlig sektor benytter seg også av offentlige tjenester. Når for eksempel skoleelever, som jo er vant til å bruke diverse tjenester på hjemmebane, har behov for å lagre og dele arbeidet sitt – gjør de dette i skyen, og skolene må henge med i denne utviklingen.
Det er stadig mer relevant at skoler og andre offentlige virksomheter benytter seg av offentlige tjenester som Microsoft Live og Google Apps for lagring av data i nettskyen. Det er ingen som stiller spørsmål ved kostnadseffektiviteten her, og heller ikke sikkerheten. Men snart må det juridiske aspektet og spørsmål om integritet og personlig informasjon inn i diskusjonen. Ikke sjeldent fører slike diskusjoner dessverre til at tjenestene utelukkes i sin helhet.
2. Privat skyløsning
Den private skyen gir stordrifts- og kostnadsfordeler sammenlignet med egen drift. Takket være standardiserte løsninger, som likevel har eksklusiv tilgang og kontroll over private data for hver kunde, løser vi mange av problemene med integritet og sikkerhet som dukker opp i den offentlige skyen.
Én av fordelene er at det ikke er nødvendig å finne opp hjulet på nytt i den private skyen. Standardiserte plattformer kan brukes av mange forskjellige kunder, men naturligvis i egne, separate instanser. Løsninger som benyttes for blant annet e-post eller prosjektsamarbeid, er umiddelbart tilgjengelige.
Vi må imidlertid fremdeles holde utkikk etter fallgruver i den private skyen. Avhengig av type virksomhet kan det finnes lovpålagte krav om at data skal lagres og tjenester produseres innenfor landets grenser. Det er altså viktig å ha full oversikt over hvordan leverandørens arkitektur ser ut og stille de riktige spørsmålene. Det overfladiske svaret om at lagringsnodene befinner seg i EU, kan virke tilstrekkelig, men hvis loven krever lagring innenfor et spesifikt lands grenser, er altså ikke "i EU" bra nok. Det kan også hende at data som lagres i ett land, speiles i et annet EU-land for å sikre dataene, men dette er altså ikke i samsvar med lovkravene sidene dataene da lagres i to forskjellige land.
3. Hybrid skyløsning
Offentlige skyer har sine fordeler, og det samme har de private alternativene. Da blir en kombinasjon av offentlige og private skyer sammen med eksisterende infrastruktur en vinner - hybridskyen. Deler av denne kombinasjonen, den offentlige delen av hybridskyen, har et sikkerhetsnivå og funksjoner som fastsettes av skyleverandøren, og som du som kunde ikke har særlig mulighet til å påvirke. Men tjenestene i denne delen av skyen oppfyller likevel viktige funksjoner.
Den private delen av hybridskyen er, hvis kunden krever det, plassert i EU eller i et spesifikt land, avhengig av tjenestene som tilbys. Dette gjøres for å sikre at virksomheten opptrer i samsvar med loven, og for at kunden skal kunne påvirke funksjonaliteten i større grad. Et svært viktig aspekt blir da at den offentlige delen og den private delen, i tillegg til eksisterende infrastruktur, kan fungere sammen uten at sikkerheten reduseres.
4. Bransjeskyen
Så langt har nesten alle skytjenester vært generelle standardtjenester som skal brukes av virksomheter i alle slags bransjer. Bransjeskyen er en skyløsning med bransjespesifikke funksjoner som oppfyller spesifikke krav for nettopp din bransje, herunder lovpålagte krav og regler. Bransjeskytjenestene tilbyr også de vanligste programmene for den spesifikke bransjen. Et eksempel på en bransjesky kan være skreddersydde skytjenester for bank og finans, for skogsindustrien og eiendomsutvikling, eller for kommuner og myndigheter.
Bransjeskyen bruker private og hybride løsninger, og de velges basert på regelverket og kravene som gjelder for hver enkelt bransje. Det gjør dem mindre isolerte og til en del av et større økosystem der forskjellige aktører kan utveksle informasjon med andre økosystemer. På denne måten skapes nye forretningsmodeller og muligheter for privatpersoner/borgere, virksomheter og samfunnet.
Mens den offentlige skyen gir alle kunder tilgang til de samme tjenestene, og den private skyen gir en kunde tilgang til bare sin sky, lar bransjeskyen mer enn én kunde få tilgang til tjenestene. Skreddersydde bransjeskyer kan få forskjellige systemer til å kommunisere med hverandre. Løsningene samles under én paraply, ett økosystem som kobler sammen organisasjoner – både som skapere og brukere. Gradvis integreres nye programmer i bransjeskyen, mens de eksisterende programmene utvikles kontinuerlig gjennom oppdateringer og oppgraderinger.
Det vi vil frem til, er at i prinsippet har hver kommune, hvert kommunestyre og hver eneste offentlige instans i praksis behov for alle skytypene. Det som til syvende og sist avgjør om den resulterende løsningen blir vellykket, er ikke hvor godt tjenestene fungerer hver for seg, men hvor godt de fungerer sammen slik at de kan brukes på riktig måte og til rett formål for å optimalisere kostnader, sikkerhet og fleksibilitet.
