Det stilles motstridende krav til Telenor

Ettermiddagen 8. oktober opplevde Norge at flere samfunnstjenester stoppet opp grunnet en kritisk feil i Telenors kjernenett. Feilen førte til delvis utfall av taletjenester, inkludert anrop til nødetatene, i over to timer. 

Vi vet ikke nøyaktig hva som var rotårsaken til de alvorlige problemene denne ettermiddagen. Det som imidlertid er klart, er at den norske staten stiller to motstridende krav til Telenor. Det første kravet er inntjening: Staten er majoritetseier og deler utbyttet av driftsoverskuddet sammen med andre aksjonærer. Det andre kravet til Telenor er å være leverandør og forvalter av nasjonal, kritisk infrastruktur.

Telekommarkedet i den vestlige verden har vært flatt lenge. Med gradvis økende underliggende kostnader er veien til gode driftsresultater kun mulig gjennom kostnadskutt. Telenor har gjennom tidene vært kjent for sin sterke tekniske kompetanse og ingeniørkunnskap. Dessverre er de tekniske teamene intet unntak når kostnadene skal reduseres. Man skal være meget forsiktig i denne prosessen: Kompetanse er lett å miste, men vanskelig å bygge opp igjen.

Intern kompetanse

I en verden i endring må selskaper med ansvar for den nasjonale, kritiske infrastrukturen ha pålitelig og robust intern kompetanse og ikke gjøre seg avhengige av utenlandske leverandører.

Moderne telekomnettverk er svært komplekse og organisert i flere lag på ulike funksjonsnivåer, fra det fysiske (datasentre, optiske fibernett, antennemaster) til transportnett samt kjerne- og radionett. De ulike funksjonene bygges opp og kobles sammen under oppsyn av interne og eksterne tekniske team med spesialkompetanse i sine egne domener.

Det stilles høye krav til oppetid, og alle systemene har normalt innebygd redundans i form av backupkomponenter som kan overta driften når feil oppstår. Rask, automatisert overgang til backupsystemer forventes; for eksempel skal et fiberbrudd rutes om på en alternativ føringsvei på langt under ett sekund.

Når Telenor torsdag 8. oktober opplever over to timer med nedetid, peker det i retning av flere uavhengige hendelser som både kan hindre den automatiske overgangen til backup, og som krever samhandling mellom to eller flere tekniske team i Telenor, og mulig hos leverandørene, for å identifisere og rette feilene.

Nye verktøy

Det forskes mye på anvendelser av kunstig intelligens i datanett, både i Norge og utlandet. Innen få år ser man for seg betydelig effektivisering av driften gjennom blant annet proaktiv overvåkning av systemer, mer effektiv feilanalyse og redusert forekomst av konfigurasjonsfeil. Dette blir kjærkomne verktøy i ingeniørenes verktøykasse, men ingen erstatning for en robust teknisk dybdekompetanse. Denne kompetansen må bevares, videreutvikles og spres for å opprettholde helhetsforståelse og effektiv drift. 

Krav om aksjonærutbytte og lave kostnader må aldri gå på bekostning av kompetansen som kreves for å holde Norge i drift i fred, krise og krig.

kommentar

En feil i Telenors mobilnett skal ikke hindre kontakt med nødetatene