GPS-forstyrrelser: Norge mangler et kritisk beredskapssystem

De siste årene har mediene rapportert om økende GPS-forstyrrelser (egentlig GNSS) i flytrafikken. I Norge er dette særlig merkbart i Øst-Finnmark, nær grensen til Russland. Men problemet er ikke begrenset til nordområdene: Også i sentrale deler av Europa opplever man forstyrrelser.

Et ferskt eksempel er fra Bulgaria, hvor flyet til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen ble utsatt for GPS-forstyrrelser under innflyvning. Bulgarske myndigheter mistenker at Russland sto bak, og EU omtaler dette som en mulig form for direkte innblanding.

Hvorfor GPS er sårbart

GPS-signalet fra satellittene er ekstremt svakt når det når bakken – rundt –130 dBm. Det betyr at enkle radiosendere kan overdøve signalet dersom de sender på samme frekvens (L1 ~1575 MHz, L2 ~1227 MHz). Med andre ord: Det er teknisk enkelt å jamme GPS, selv om det er ulovlig og risikabelt. Likevel er jammere lett tilgjengelig på nettet.

Dette reiser spørsmålet: Hvordan kan Norge og Europa tillate at vår viktigste navigasjons- og tidstjeneste står så ubeskyttet?

Da vi la ned Loran-C

Norge hadde faktisk et robust alternativ med Loran-C.

Loran-C ble benyttet av fly og skip, med et dekningsområde på cirka 1000–1200 kilometer fra senderne. Systemet dekket enorme områder – fra Svalbard til Sør-Frankrike – gjennom samarbeid med Danmark, Tyskland, Nederland, Irland og Frankrike i det Nordvesteuropeiske Loran-C systemet (NELS).

Norske stasjoner lå på Bø i Vesterålen, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg.

Likevel ble Loran-C stengt i 2006, da bruken sank etter GPS’ gjennombrudd. Men nedleggelsen skjedde uten at man tok steget videre til eLoran (Enhanced Loran), en modernisert versjon som kunne gitt oss et sårt tiltrengt beredskapssystem. Overgangen ville krevd minimale investeringer: samme master, antenner og bygninger kunne gjenbrukes. Det som manglet, var nye datamaskiner og sendere.

Hva vi mistet uten eLoran

Ved ikke å oppgradere til eLoran gikk vi glipp av:

• Sikkerhet til sjøs: Maritim navigasjon langs kysten når GPS er blokkert.
• Kritisk infrastruktur: Stabil tid for banker, børser, mobilnett og strømforsyning.
• Forsvar og beredskap: Et uavhengig beredskapssystem som er robust mot både jamming, spoofing og satellittutfall.

Andre land satser

Mens Norge la ned, har andre land valgt motsatt strategi:

• Russland har sitt Tjaika-system, nær identisk med Loran.
• Kina bygger et omfattende eLoran-nett, ferdig i 2026, som kombinerer satellitt, fiber og bakkebaserte sendere.
• Sør-Korea har innført eLoran etter gjentatte GPS-angrep fra Nord-Korea.
• Storbritannia beholder Loran-C Anthorn-senderen for forskning og tidsreferanse.

Hva bør Norge gjøre?

I en tid med økende stormaktsrivalisering og digitale sårbarheter er det påfallende at Norge står uten et robust alternativ til GPS. Vi hadde muligheten, vi valgte å legge den bort – og nå står vi igjen uten et backup beredskapssystem.

Den sikkerhetspolitiske kunnskapsmangelen som regjerer i landet vårt, kan ikke fortsette.

Derfor bør politikerne ta ansvar: Norge trenger en ny satsing på eLoran, i samarbeid med våre europeiske partnere. Dette er ikke bare et teknisk spørsmål, men et sikkerhetspolitisk anliggende som berører både sivilsamfunnet, næringslivet og forsvaret.

Vi bør kreve svar av våre politikere på hvorfor Norge fremdeles står uten en plan for robust navigasjon og tidstjenester.