PC-er er papirtynne og fokuserer for mye på design

Cyberkriminalitet utvikler seg så raskt at tallene kan være vanskelige å fatte. Likevel er forbrukernes datamaskiner tynne som papir og mer fokusert på design enn på sikkerhet.

I en stadig mer kaotisk verden kan det være vanskelig å følge med på kommende cybertrusler. Men ifølge de nyeste dataene fra Check Point Research, er alle selskap i verden utsatt for i gjennomsnitt 2086 angrepsforsøk per uke. Dette tilsvarer omtrent 300 angrepsforsøk hver dag, eller ett hvert femte minutt. På hvert eneste selskap i verden.

Antakelig er det mer ukjent for mange at et økende antall av angrepene blir rettet mot forbrukerelektronikk og smarthjemprodukter. Utover telefoner, datamaskiner og nettbrett kan det også dreie seg om smart-TV, rutere, smarte dørklokker og overvåkingskameraer i hjemmet.

Ofte er maskinvareproduktene på et tidlig stadium blitt utstyrt med enten fysiske komponenter eller innebygd kode som forvandler dem til rene overvåkningsplattformer, som snapper opp data, stjeler passord og manipulerer med enhetenes egne loggfiler, slik at den eksterne sikkerhetsprogramvaren ikke registrerer noe mistenkelig.

Samtidig må det sies at det er ekstremt vanskelig å demme opp for cyberkriminelle i en verden der vi forbruker elektronikk som aldri før, og hvor sikkerheten slett ikke følger med i samme tempo.

Smart teknologi er overalt

Mitt perspektiv kommer fra å være ansatt i et teknologiselskap som produserer hardføre datamaskiner og andre enheter til blant annet militæret, politiet og andre beredskapsetater. Vi produserer vel å merke ikke produkter for vanlige forbrukere og har ingen planer om å gjøre det heller, så jeg forsøker ikke å selge deg noe. Kun på å sannsynliggjøre en utvikling på teknologiområdet for de kommende årene.

Etter mitt syn har vi for lengst nådd dit hvor forbrukerprodukter bør la seg inspirere av akkurat de hardføre produktene som tilfredsstiller diverse militære sikkerhetsstandarder, har ultralang batterilevetid og kan tåle å bli mistet fra flere meters høyde.

Primært begrunner jeg dette i sikkerhetsaspektet, men også fordi vi nå har enhetene våre med overalt. Vi har telefonen i hånden eller i lommen og et nettbrett eller en datamaskin i vesken. Krydret med bruk av smartklokker, trådløse hodetelefoner, spill-PC-er, spillkonsoller og VR-briller. Enkelte lever også i smarte hjem, hvor all elektronikk henger sammen, er stemmestyrt og automatisert.

Den enorme bruken av elektronikk gjør at enhetene våre utsettes for støt og fall i ett sett, at de får støv og vann på seg og i det hele tatt blir utsatt for hardhendt behandling. Men i virkeligheten er det en detalj.

Mistenkelig adferd

Primært handler det om å beskytte seg mot overvåkning, identitetstyveri, tømming av bankkontoer, utpressing og at uvedkommende styrer og misbruker smarthjemmet. Alle de mer eller mindre vanvittige scenarioene som kan komme ut av denne formen for cyberkriminalitet, er både usynlig, permanent og umulig å fjerne med alminnelig antivirus.

Mitt hovedpoeng er at utviklingen hos de hardføre modellene, som blant annet blir brukt i militæret, går i retning av å utstyre produktene med et maskinvarebasert forsvar der cybersikkerhet er innebygd i selve produktene, framfor å la sikkerheten være et eksternt element i form av programvare.

Det betyr blant annet at om et produkt blir forsøkt manipulert, vil enheten øyeblikkelig gi beskjed til brukeren. Og at programvare, minnepinner og Bluetooth-tilkoblinger blir identifisert og godkjent før systemet får lov til å fungere normalt.

Framtiden byr altså på en dobbel sikkerhet, der både maskinvare og programvare gir beskyttelse og gir lyd fra seg, når det skjer noe mistenkelig.

Venn og fiende

Det vil etter mitt syn være helt logisk hvis slike standarder raskest mulig blir overført til forbrukerverdenen.

Vi har bruk for optimal beskyttelse i en tid der det er vanskeligere enn noen gang å se forskjell på venn og fiende, der antallet cyberangrep eksploderer, og hvor smartmobiler og forbrukerelektronikk nærmest er en forlengelse av oss selv. Vi har hele tiden behov for, eller føler vi har behov for, å være tilkoblet internett.

I stedet designer tech-produsentene papirtynne og estetisk vakre datamaskiner, som slett ikke er bygd for den virkeligheten de er en del av. Disse blir kun beskyttet av programvare, som ikke i seg selv gir beskyttelse. De åpner døren på vid vegg for menneskelige feil, fordi det er i hvert enkelt tilfelle er opp til oss selv å vurdere om det er grunn til å være på vakt.

I disse enhetene legger vi hele vår identitet og liv. Det er ikke bare utrolig risikabelt. Det er nærmest vanvittig.