×
Annonse fra TUM Studio for

BeeLab skaper buzz: Bikuber koblet opp til skyen kan gi livsviktig kunnskap

Mikael Ekström fra TietoEVRY (t.h.) sammen med birøktere fra Kungsbackatraktens Biodlarförening.
Mikael Ekström fra TietoEVRY (t.h.) sammen med birøktere fra Kungsbackatraktens Biodlarförening. (Paul Björkman)
  • TUM Studio Dette er en annonse. Journalistene i Digi.no er ikke involvert i produksjonen.

Utenfor en boligblokk i Gøteborg kan det høres summing fra tusener av bier på jakt etter nektar. Men det er noe utenom det vanlige med bikuben på gårdsplassen. Nettverkskabelen som strekker seg fra undersiden av kuben gir et hint om at den rommer mer enn bare bier og honning.

Forskere og birøktere svermer for det nyskapende prosjektet som tar bikubene til skyen. Via en IoT Gateway og ulike sensorer koblet opp til Amazon Web Services (AWS) samles det inn en mengde data. Temperatur, vekt, luftfuktighet, lufttrykk og lyd registreres. Målet er at både birøktere og forskningsmiljøer skal dra nytte av det TietoEVRY-initierte prosjektet. Nå jobbes det også med en egen app.

– Tanken er å skape en slags google for birøktere der de samtidig kan utveksle kunnskap. På sikt kan det også gi forskerne en større forståelse for hva slags miljøpåvirkninger biene er mest sårbare for, og dermed bidra til å redusere risikoen for biedød.

Dette sier Mikael Ekström, digitaliseringsrådgiver ved TietoEVRY og tredje generasjons birøkter.

Han vet hvor viktig det er å følge med på biene i kuben, både for å sikre at de har det bra og for å kunne hente ut mest mulig honning. Derfor tente han umiddelbart på ideen om å etablere en bikube i tilknytning til det innovative boligprosjektet HSB Living Lab i Gøteborg.

Fra Sverige til Norge

HSB Living Lab er et levende laboratorium der det forskes på bomiljø. Mer enn 2000 sensorer registrerer alt fra temperatur til lysforhold i bygningens 29 leiligheter. Smarte varmepumper, solcellepaneler, digitale nøkler og apper for energistyring er noen av de fremtidsrettede løsningene som er installert. 

 Den første av en rekke oppkoblede bikuber utenfor HSB Living Lab i Gøteborg. Foto: Paul Bjorkman

Som en av partnerne til HSB Living Lab har TietoEVRY rigget til en bikube full av sensorer på gårdsplassen utenfor bygningen. Når dataene lastes opp i skyen, kan de gi ny kunnskap om bienes hemmelige liv. 

– Hardwaren vi bruker i dag er Raspberry Pi. Via forskjellige sensorer henter den inn data som sendes til skyen. Dette gir et bilde av tilstanden i kuben til enhver tid, men også et godt grunnlag for å sammenligne ulike bikuber, sier Ekström.

Siden starten i 2019 har bikuber på fem-seks steder i Sverige blitt koblet opp til skyen. Planen er at det snart skal bli oppkoblede bikuber i samtlige av landets 25 birøkterdistrikt. Jo større nettverk jo bedre forutsetning for å forstå bienes verden.

– Vi håper at dette vil spre seg videre til Norge og de andre nordiske landene, og etter hvert hele kloden. Men foreløpig holder vi litt igjen for å sikre at løsningene vi har valgt er gode og stabile, sier Ekström.

Skal prosjektet løftes til å omfatte profesjonelle birøktere med hundrevis av bikuber, må det blant annet på plass en trådløs oppkobling via 5G og ikke via nettverkskabel som i dag.

Følsomme for temperatursvingninger

Vekt og temperatur er de viktigste parametrene å overvåke.

– Vekten indikerer hvor mye honning som produseres, ved å følge utviklingen er det lettere å avgjøre når honningen skal hentes ut. Jo mindre vi trenger å forstyrre biene ved å sjekke kuben manuelt, jo bedre er det, sier Ekström.

Mikael Ekström, digitaliseringsrådgiver ved TietoEVRY og tredje generasjons birøkter. Foto: Paul Bjorkman

Temperaturen i en bikube skal ligge over 20 grader selv på de kaldeste vinterdagene. Biene samler seg rundt dronningen for beskyttelse og varme. Likevel kan så mye som en fjerdedel av bisamfunnet dø i løpet av vinterhalvåret.

– Noen bruker stetoskop eller IR-kamera for å sjekke at det er liv i kuben. Med temperaturovervåkning kontrollerer man hvordan det går med biene på en enklere måte.

Luftfuktighet og lufttrykk kan også si mye om bienes helse. Biene vil ha en luftfuktighet i kuben på under 20 prosent for å hindre at honningen gjærer.

I fremtiden har Ekström store forventninger til kameraer som skanner biene for midd, og ikke minst til hva lydsensorer kan fortelle oss.

– Hvordan låter biene når de svermer, når de rammes av sykdom eller når det kommer et angrep utenfra? Lærer vi å tolke disse signalene, kan det gi oss viktige forhåndsvarsler.

Dronningen spiller hovedrollen i enhver bikube. En birøkter bør vite hvor dronningen er, registrere om det er misnøye med dronningen, og være obs på når det klekkes en ny dronning.

– Det går an å merke dronningen med en fargeflekk på ryggen for å gjøre den lettere å finne igjen. Men også her kan teknologien hjelpe oss. Vi har forsøkt med RFID-sensorer, uten at det fungerte bra nok. Kanskje magnetsensor eller radarreflektor er veien å gå, sier Ekström.

Data analyseres i sanntid

Alle data som samles inn koordineres i skyen. Ved hjelp av AI kan informasjonen behandles og analyseres i sanntid.

– Vi har merket en stor interesse for prosjektet blant beboerne i HSB Living Lab. De vil involvere seg og lære mer om birøkting. Samtidig er det fint å se at nettverket av bikuber vokser. Dette kan hjelpe forskerne å bedre forstå biene og deres samfunn, sier prosjektleder for HSB Living Lab, Emma Sarin.

– Biene er ekstremt viktige for hele økosystemet, poengterer Ekström. Foto: Paul Björkman

Bier og andre insekter spiller en avgjørende rolle i pollineringen. Det har fått alarmklokkene til å ringe at antallet bier på verdensbasis stuper. Teoriene om hva som fører til biedød er mange, alt fra bruk av sprøytemidler til færre grøntområder med mindre vekstmangfold. En digitalisering av bikubene kan gi nye, viktige svar.

– Biene er ekstremt viktige for hele økosystemet. I dette perspektivet er det betydningsfullt med et prosjekt som kan bidra til økt innsikt, poengterer Ekström.

Prisvinnende satsing

Han forteller at interessen for prosjektet er stor. Siden TietoEVRY og HSB Living Lab digitaliserte den første bikuben har de blant annet vunnet prisen for Årets bærekraftige prosjekt ved CIO Awards. Nå skal det nyetablerte selskapet BeeLab Technology ta satsingen videre i kommersiell retning.

– I dag vil det koste rundt 2000 kroner for å digitalisere en bikube. I tillegg kommer 50-100 kroner i måneden for tilgang til skyløsningen. Dette er en lav kostnad med tanke på hva et bisamfunn er verdt, mener Ekström.

Tanken er at appen, der birøkterne selv kan registrere opplysninger manuelt, blir gratis å laste ned og bruke. Det er kun hvis man velger å koble seg til skytjenesten at den koster penger.

– Vi har allerede forhåndsinstallerte bikuber klare til levering. Etter hvert som prosjektet skaleres opp, vil vi kunne levere en pakke med stadig flere og bedre sensorer. Dette er bare starten, smiler Ekström.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen