Jørgen Ringen la bak seg en bachelor i programmering i 2011. Han ville lære enda mer, og gjennom studiet jaktet han på arbeidsplassen som kunne gi ham akkurat dét; kontinuerlig læring og utvikling. Det fant han i Accenture, der han startet så snart studentlivet var over. Etter syv år i jobben har han ikke sett seg tilbake:
– Jeg har selv ønsket å jobbe på store, komplekse prosjekter i flere forskjellige bransjer, nettopp for å lære mest mulig. Det er så mange prosjekter å velge mellom her at jeg har fått varierte utfordringer samtidig som jeg kan fordype meg i teknologier og arbeidsmetoder. Som nyutdannet forventet jeg egentlig å møte et mer stivt selskap, men sannheten er at jeg har opplevd veldig mye frihet, en flat struktur og en sterk teamfølelse uansett hva jeg har gjort, sier han.
I løpet av årene har Jørgen jobbet i en rekke store prosjekter, og hatt roller innenfor utvikling, løsningsdesign og teknisk arkitektur. De siste årene har han jobbet som utvikler og teknisk arkitekt i Autosys-prosjektet til Statens Vegvesen. Vi tok en prat med Jørgen for å lære mer om nettopp hva en teknisk arkitekt gjør.
Jørgen har vært med på Autosys-prosjektet hos Statens Vegvesen siden det startet for to år siden. Målet for prosjektet er å erstatte og forbedre dagens løsning, som er fra 80-tallet og bygget på COBOL-programmering og terminalbaserte grensesnitt. Nå skal ny og moderne arkitektur inn, og ikke minst et moderne brukergrensesnitt, samtidig som ny og nødvendig funksjonalitet legges til.
– Dette er et system som inneholder alle data om alle kjøretøy i Norge, fra lastebiler og personbiler til tilhengere og campingvogner. Det er i dette systemet at kjøretøy godkjennes for bruk på norske veier, samtidig som systemet holder kontroll på alle merkantile krav underveis i levetiden, dvs hvem som er eieren, forsikringer og hvordan kjøretøyet kan brukes, forklarer Jørgen.
– Nye forventninger om digitalisering og effektivitet gjør at det er helt andre behov som ligger til grunn for det nye systemet enn hva som var forventet på 80-tallet. I tillegg skal vi bygge en løsning det er enkelt å utvikle over tid, med bedre sporbarhet og kontroll, samtidig som vi legger til rette for mer automatiserte prosesser. Målet er til syvende og sist å øke graden av digitalisering i Statens Vegvesen, og vi har vært gjennom to suksessfulle leveranser så langt, forteller han.
Det er nå fire scrum-team som jobber med konstruksjon og utvikling av løsningen. I teamene er det både utviklere, fageksperter fra kunden, testere og tekniske arkitekter som Jørgen.
– Jobben til en teknisk arkitekt består blant annet av å sette opp infrastruktur, verktøy, standarder og retningslinjer som må på plass før utvikling kan starte, og å videreutvikle dette underveis i prosjektet. Vi stiller og samler inn en rekke spørsmål og krav fra alle som skal bruke eller jobbe med systemet, før vi bygger en arkitektur som understøtter det. Samtidig kommer det alltid nye krav og ønsker underveis i prosjektet, så det er viktig at arkitekturen er enkel å endre på gjennom hele prosjektets levetid og i ettertid når systemet skal forvaltes. En viktig del av jobben er å se fremover; hva kommer neste uke, måned eller år, forklarer han.
– Vi deler opp systemet i applikasjoner basert på mikrotjenestearkitektur og setter opp grensesnitt og integrasjon som lar applikasjonene kommunisere med hverandre. Vi etablerer også linjene for hvordan systemet skal bygges og ikke minst hvilke ikke-funksjonelle krav de forskjellige applikasjonene har til blant annet ytelse og oppetid.
Som teknisk arkitekt har jeg også en noe mer overordnet rolle i et utviklingsprosjekt. Det gjelder ikke å bare tenke på de tekniske detaljene, men også prosesser som hvordan utviklingsteamene organiserer seg, hvordan kommunikasjon skal foregå mot eksterne systemer og hvordan utrulling og drift av systemet skal gjøres i produksjon. Samtidig får jeg som teknisk arkitekt også gjort mye hands-on utvikling. Det er viktig for å få god innsikt i hvordan arkitekturen fungerer i praksis og for å kunne ta gode beslutninger.
Teknisk arkitektur er i utgangspunktet et veldig bredt tema, og prosjektet trenger folk som spesialiserer seg innenfor enkelte områder. Accenture legger opp til at de ansatte skal kunne gå opp sin egen karrierevei, ha faglig utvikling og progresjon – en vei den ansatte selv kan styre retningen og progresjonen på. For eksempel har alle ansatte et eget training-budsjett som vi i stor grad disponerer selv. Her står man fritt til å velge hvilke kurs, konferanser og lignende man ønsker å delta på.
– Samtidig er man hele tiden er omgitt av veldig erfarne og kompetente folk, som har vært i bransjen lenge. Vi jobber alltid som et team i alt vi gjør, og deler gjerne på kompetansen. Accenture er et stort, globalt selskap med veldig mye kunnskap som det er veldig enkelt å høste erfaringer fra. Uansett hvilket problem jeg skulle møte på, så vet jeg at det nesten alltid finnes noen i Accenture nasjonalt eller globalt som kjenner til en løsning og som kan hjelpe meg, sier Jørgen.
For å komme i kontakt med både ansatte i Norge og globalt finnes det utallige grupper man kan hekte seg på. Vi har et bredt spekter av faggrupper hvor det er lav terskel for å bidra og delta. Vi har også en rekke ulike sosiale grupper og aktiviteter som dekker alt fra «hackfester» og e-sport til fotball og fjellsport.
– For min del er Accenture et sted jeg kan tilbringe mange år fremover. Jeg så for meg et stivt konsulentselskap der jeg skulle få tildelt tydelig definerte oppgaver og roller, som jeg måtte gjennomføre akkurat som beskrevet. Slik er det overhode ikke. Jeg har hele tiden muligheten til å utvikle meg den veien jeg vil, og ta det ansvaret jeg vil. Selv etter syv år tror jeg aldri jeg kommer til å kjede meg, fordi det alltid finnes muligheter. Det er mulig å bytte jobb i jobben, og det motiverer meg veldig, sier han.
