Annonsørinnhold fra  
Advertiser company logo

Hvilket fôr gir størst fisk? Laget datamodell for å finne svaret

 NTNU-studentene Ole-Christian Bjerkeset, André Egeli og Peter Nikolai Sundgaard har i sommer jobbet med et Accenture-prosjekt for sjømatselskapet Lerøy. Foto: TUM Studio
NTNU-studentene Ole-Christian Bjerkeset, André Egeli og Peter Nikolai Sundgaard har i sommer jobbet med et Accenture-prosjekt for sjømatselskapet Lerøy. Foto: TUM Studio
Del
Produsert av TUM Studio

Som et av verdens ledende sjømatselskap har Lerøy samlet inn data om oppdrettsfiskens fôr og vekst. Men hvilket fôr gir størst fisk? Dette var spørsmålet tre av Accentures sommerstudenter skulle besvare i løpet av en intensiv seksukers periode. Støttet av Accentures prosjektleder Lars Nydal Johansen har de dykket ned i store mengder data.

- Fôret utgjør en betydelig kostnad i industrien og er en av de viktigste faktorene for tilvekst. Mindre forbedringer og tilpasninger i fôrsammensetningen vil derfor kunne gi store utslag for et konsern som Lerøy, sier Nydal Johansen.

 Fôret er en av de viktigste faktorene for tilvekst. Foto: Lerøy Seafood Group 
 Fôret er en av de viktigste faktorene for tilvekst. Foto: Lerøy Seafood Group 

- Det er spennende å se hva man kan utrette ved bruk av avanserte analyser og teknologi. Vi ønsket ikke bare å se på selve resultatene av analysene som blir gjort, men også metoden og tilnærmingen som blir brukt, sier Lead Digital Transformation Farming Anders Storebø i Lerøy.

- Verdikjeden er kompleks, og det er mange variabler vi ikke har oversikt over. Det vil være helt sentralt å kunne ta høyde for det vi ikke kjenner til i fremtidige analyser, understreker han.

For å løse oppgaven har sommerstudentene samarbeidet med det norske IT-selskapet Cognite, som har bidratt med teknisk veiledning og en dataplattform som gjør det mulig å analysere data fra ulike produksjonssystemer.

- En av utfordringene var å forstå, systematisere og kontekstualisere dataene. Vi fikk tilgang til et stort datasett uten å vite hva det inneholdt, sier André Egeli (23), som studerer fysikk og matematikk ved NTNU i Trondheim.

Mange faktorer som avgjør

Peter Nikolai Sundgaard (25) og Ole-Christian Bjerkeset (25) er i gang med hver sin master i henholdsvis nanoelektronikk og informatikk. Selv om alle tre studerer ved NTNU, var det ingen av dem som kjente hverandre før de ble koblet av Accenture.

- Vi fant raskt ut av hverandres styrker og svakheter og fordelte ansvarsområder ut fra dette, sier Bjerkeset.

André Egeli og Peter Nikolai Sundgaard under et besøk på et av Lerøys oppdrettsanlegg. Foto: privat 
André Egeli og Peter Nikolai Sundgaard under et besøk på et av Lerøys oppdrettsanlegg. Foto: privat 

Prosjektet har vært todelt: For det første å finne ut hvilke fôrsammensetninger som gir best vekst, dernest å levere en datamodell som Lerøy kan bruke og bygge videre for å bli mer datadrevne innenfor fôring.

Etter et besøk på Lerøys hovedkvarter i Bergen satte studentene seg ned sammen med Cognite. Første steg var å skaffe seg oversikt og å kvalitetssikre dataene som skulle brukes. Fokuset har vært på perioden fra fisken settes ut i sjøen til den slaktes. I løpet av 12-18 måneder vokser oppdrettslaksen fra ca 100-200 gram til 5 kg.

- Det er umulig å følge én fisk. Men hver gang et parti fisk flyttes inn i eller ut av en merd, dannes det nye datapunkter. Så gjelder det å finne ut hva som har ført til et gitt resultat, og å forsøke å se fôret opp mot andre faktorer som også påvirker veksten, forklarer Sundgaard.

Lys, oksygen, temperatur, fisketetthet og genetikk er noen av disse.

- I første omgang har vi konsentrert oss om å bruke de tilgjengelige dataene som har best kvalitet. Men jo flere datakilder som legges inn i modellen, dess mer nøyaktige resultater vil man kunne få, sier Egeli.

Les mer om internship i Accenture »

Over 400 fôrvarianter

 Det hentes inn store mengder data om fisken i merdene. Foto: Lerøy Seafood Group 
 Det hentes inn store mengder data om fisken i merdene. Foto: Lerøy Seafood Group 

Det forskes kontinuerlig på sammensetningen av fiskefôr. I dag består rundt 70 prosent av laksefôret av vegetabilske ingredienser, mens cirka 30 prosent kommer fra marine råvarer som fiskemel og fiskeolje.

For Lerøy er det viktig med sporbarhet. I butikken kan hver enkelt forbruker velge en fiskepakke, gå inn på gladlaks.no og taste inn sporingsnummeret på emballasjen. Det gir tilgang til blant annet fôrhistorikk, hvor laksen er vokst opp og når den ble vaksinert.

En slik oversikt viser at et parti fisk ofte flyttes mellom to-tre ulike anlegg, og underveis får flere ulike typer fôr i løpet av livssyklusen.

Av de over 400 fôrvariantene som er brukt av Lerøy de senere årene, fant studentene ut at 20 sto for 90 prosent av totalvolumet.

- Av disse 20 har vi skilt ut de som presterer på, under og over snittet når det kommer til slaktevekt. Resultatet viser betydelige utslag, sier Nydal Johansen.

Dette funnet kan bidra til at Lerøy ikke bare er i stand til å velge det beste fôret, men i samarbeid med fôrprodusentene arbeide med å gjøre fiskefôret enda bedre.

Ekstra motivasjon

Accenture har tradisjon for å gi sommerstudenter anledning til å jobbe med konkrete prosjekter for utvalgte kunder. Lerøy er et av ti sommerprosjekter som er gjennomført i år. De tre NTNU-studentene beskriver arbeidet som svært lærerikt.

  Accentures prosjektleder Lars Nydal Johansen sammen med NTNU-studentene Ole-Christian Bjerkeset, Peter Nikolai Sundgaard og André Egeli. Foto: TUM Studio 
  Accentures prosjektleder Lars Nydal Johansen sammen med NTNU-studentene Ole-Christian Bjerkeset, Peter Nikolai Sundgaard og André Egeli. Foto: TUM Studio 

- På studiet får man et perfekt datasett å forholde seg til. Det blir noe helt annet når man selv må strukturere og finne verdien i dataene. Dessuten er det en ekstra motivasjon å arbeide med et håndfast prosjekt for en oppdragsgiver som Lerøy, sier Egeli.

Han trekker også fram det sosiale.

- Vi har blitt kjent med mange nye mennesker i løpet av sommeren. Å knytte kontakter er en viktig del av både studie- og arbeidslivet.

- Og så har det vært spennende å prøve seg som dataanalytiker. Det er en retning jeg nå vurderer, som jeg på forhånd ikke hadde tenkt å gå i, smiler Bjerkeset.

- Det er imponerende å se hva studentene har klart å få til på så kort tid. Datamodellene som er produsert kommer til å bli brukt i det videre arbeidet innenfor analyse av data. Digitale verktøy vil spille en stor rolle i forbedringsarbeidet vårt, avslutter Storebø.