.jpg)
Veldig mange fullt brukbare elbilbatteriet skrotes. Dette vil det nystartede norske selskapet RePack gjøre noe med. Ideen er at brukte elbilbatterier slås sammen til større pakker som så selges videre til annet bruk. Men hvordan beregne restkapasiteten på en batteripakke og hvor raskt den vil forringes over tid?
Dette var nøtten Accenture gikk løs på i et av sommerens tre teknologiprosjekter med fokus på bærekraft. I hvert av prosjektene har studenter jobbet sammen med prosjektledere og andre ansatte fra Accenture.
– Tanken var å kombinere AI med bærekraft. Prosjektet til RePack pekte seg ut som noe vi hadde lyst til å gjøre, forteller applikasjonsutvikler i Accenture Fabian S. Dietrichson.
Bruksområdet for batteripakkene kan være alt fra lading av elektriske gravemaskiner til lagring av strøm fra solcellepaneler på hytta. RePack har et mål om å bli verdensledende på dette feltet og samtidig senke batteriindustriens karbonfotavtrykk.
– Hvordan batteriene brukes vil påvirke hvor raskt restkapasiteten forringes. Utfordringen var å lage et program som kalkulerer hvor mye kapasitet som gjenstår, og hva som kan forventes ved hard eller forsiktig bruk, sier Dietrichson.
Dette handler både om å dokumentere batterienes tilstand ved salg av batteripakkene, om å gjøre vedlikeholdet mer forutsigbart, og om å kunne justere bruken for å forlenge batterienes levetid.
Tre studenter og fire konsulenter fra Accenture hadde seks uker på seg til å skape et program som var kommet langt nok til at det kunne testes og videreutvikles av RePack.
– Hva kan du si om framgangsmåten med tanke på det stramme tidsskjemaet?
– Først hentet RePack inn en forsker fra IFE som lærte oss hvordan batterier fungerer og eldes. Så fikk vi innblikk i problemet med elbilbatterier som skrotes selv om de ofte har 80-90 prosent gjenværende kapasitet.
RePack ga teamet en omvisning på laben deres og innføring i hvilke sensorer og analyseverktøy som trengtes for å samle data. Deretter gjaldt det å sette seg inn i hva som allerede var gjort av forskning og utvikling på området.
Dietrichson poengterer at selskaper som Tesla og Apple holder sine kort tett til brystet.
– Men det finnes en del åpne papers som var interessante. En av forfatterne bak et forskningsprosjekt hjalp oss videre.
Accenture jobbet ut fra scrum-metodikken. Det handler mye om å avgrense, og å våge å feile.
– I stedet for å prøve å spise hele kaken, tar man et stykke av gangen. Først ville vi forsøke å lage en enkel formel for et bestemt elbilbatteri.
Kaja Juel Solheim ved Entreprenørskolen, NTNU er en av studentene som har deltatt i prosjektet. Hun er glad for at de fikk så mye selvstendighet.
– Hva var den største utfordringen underveis?
– Å finne en struktur i dataene. Det er overraskende mye databehandling som kreves for å lage programvare som dette, sier Dietrichson.
Solheim beskriver det hele som krevende, men sinnssykt gøy.
– Vi fikk sjansen til å jobbe med utrolig kul teknologi, som maskinlæring og alt forarbeidet det innebærer. For meg var det første gang jeg fikk koblet det jeg lærer på skolen med virkelige behov fra industrien.
For Accenture har det vært viktig å knytte internship opp mot bærekraft.
– Det er mye fokus på hva hver enkelt kan gjøre for en mer bærekraftig utvikling. Men det er på selskapsnivå mye av jobben må gjøres. Fremtidens selskaper må bli mer bærekraftige, og teknologi vil spille en avgjørende rolle i den grønne omstillingen, mener Dietrichson.
Energieffektivisering, gjenbruk og resirkulering er nøkkelord som alle gir gjenklang i RePack-prosjektet. Studentene trakk i sin avsluttende presentasjon linjer til flere av FNs bærekraftsmål.
– For meg var det et stort pluss at vi fikk jobbe med en kunde som så tydelig bidrar til en grønnere fremtid. RePack har bærekraft og grønn energi som grunnverdier. Å føle at man faktisk utgjør en liten forskjell hos en sånn bedrift har vært givende, sier Solheim.
– Hvor langt kom dere på de tilmålte seks ukene?
– Vi har utviklet en prototype av et program som RePack nå skal jobbe videre med. Det var veldig gøy å se hvor ivrige RePack-gründerne var under presentasjonen, smiler Dietrichson.
RePack-gründer Jørgen Erdal ble kjempeimponert over både innsatsen og resultatet.
– Backet opp av veiledere gikk studentene fra å ha veldig liten kunnskap om batterier til å skrive og implementere maskinlæring i et fungerende program. Dette er noe vi kommer til å bruke direkte i vår skyløsning for å holde kontroll på helsetilstanden til batteriene. Programmet kan også brukes i utvelgelsen av hvilke batterier som er egnet, forteller han.
