– Hvis vi skal realisere en digital journal til hver innbygger, forutsetter det at vi har IT-systemer som snakker sammen

BARCELONA (digi.no): Høyreledede regjeringer har prøvd å samle ansvaret for å modernisere det offentlige tidligere. I 2004 opprettet regjeringen en ministerpost for modernisering ledet av Morten Andreas Meyer. Rollen den gang var å ta initiativer og påvirke andre departementer til digitalisering og annen modernisering. Tanken var god, men et regjeringsskifte gjorde at vi ikke fikk uttelling av initiativene.

Denne gangen er det mer konkret. Under den nye digitaliseringsministeren, Nikolai Astrup, samles infrastruktur og digitalisering av offentlig sektor i samme departement. I tillegg skal digitaliseringsministeren, fra sin posisjon i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ha en koordinerende rolle på tvers av de andre departementene. Mange dem som har ansvar for viktige digitaliseringsprosjekter.

Nå skal regjeringen vurdere og ta initiativ til hvordan Norge kan hente ut merverdi ved å se på de ulike departementale siloene i sammenheng. For eksempel ved å vurdere om det er mulig å ha nasjonale felleskomponenter av betydning utover den enkelte sektor.

– Et eksempel på det er Altinn, som nå blir en del av min portefølje. Det er et vellykket offentlig prosjekt som spenner over alle sektorer og er blitt en viktig nasjonal infrastruktur. Digitaliseringen i Norge skjer på tvers av sektorer. Det får også betydning for hvordan vi jobber med Stortinget. For meg betyr det at jeg nå samarbeider med tre komiteer på Stortinget. Det gir meg en bred og god kontakt med Stortinget, sier ministeren med et smil.

Sykehusene

På spørsmål om hvordan sykehussektoren har fått lov å investere i så mange år uten en nasjonal plan, og fortsetter å gjøre det, svarer digitaliseringsministeren at det er noe regjeringen skal se på.

– Dette jobbes det med nå og det er tydelig nedfelt i Granavolden-plattformen. Hvis vi noen gang skal realisere en digital journal til hver innbygger, forutsetter det at vi har IT-systemer som kan snakke sammen.

– Har en person vært på et kommunalt sykehjem og deretter kommer på et spesialistsykehus, må pasientinformasjonen være tilgjengelig. Dette handler om pasientsikkerhet, men også om å tilby bedre og riktigere behandling, om effektivitet og bedre utnyttelse av ressurser, sier han.

• Helseplattformen får kritikk: Går hardt ut mot IT-løsning til 2,7 milliarder kroner: – Det er svært risikabelt å lukke øyne for dette

Forsvarer Helse Midt-Norge

Ikke alle anskaffelser virker fornuftige sett i et nasjonalt perspektiv. Ulike helseforetak ser fortsatt ut til å gjøre det de selv bestemmer.

– Hvorfor Helse Midt-Norge har endt opp med en helt egen plattform har en forhistorie. De kunne ikke vente lenger, for selskapene som leverte det gamle systemet var ute av drift. Det betød at det var behov for å fornye, og på det tidspunktet var man ikke klar for å gå videre med et nasjonalt system. Derfor har de anskaffet et annet system, men som forhåpentligvis kan snakke og utveksle informasjon med andre systemer. Jeg skal være helt ærlig å si at jeg stilte akkurat samme spørsmål i løpet av min første uke på jobben, men det er gode grunner til at det har blitt som det er blitt, og så får vi gjøre det beste ut av situasjonen. Det viktigste er at det fungerer både horisontalt og vertikalt, og at systemet er interoperabelt med de systemene som andre helseforetak har eller kommer til å anskaffe, sier Astrup.

Ministeren mener muligheten for rasjonalisering av helsesektoren med bruk av ny informasjonsteknologi er store, samtidig som det er store utfordringer gjennom måten sektoren er bygget opp. Det er flere ulike forvaltningsnivåer, og fastlegene som er selvstendig næringsdrivende, kan ikke pålegges å ha systemer som snakker med andre. Likevel er det nå flere suksesshistorier slik som e-resept som nærmer seg hundre prosent bruk, og som både øker sikkerhet og sparer kostnader.

Offentlig IT-suksess

Altinn er en kjempesuksess som høster beundring i mange andre land.

– Dette er absolutt noe andre land kan ha glede av å kopiere, men systemet bygger også på en tillitskultur vi har her i landet. Forutsetningen for at et system som Altinn skal fungere er at det er tillit mellom myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner. At arbeidsgivere utveksler data automatisk med myndigheter har vi levd med en stund, men det er ganske unikt at banker og finansinstitusjoner også gjør det. Uten et slikt fundament hadde vi ikke kunnet utveksle data og da hadde ikke Altinn fungert. Det som også er fascinerende er at Altinn har ett brukergrensesnitt for innlevering av skjemaer og rapportering for næringslivet. Det er i praksis vanskelig å få til, men i Norge har vi fått til å lage det enhetlige portalansiktet utad og fått alt til å virke bak. Det er suksessen til Altinn, sier han.

– Her på messen ser jeg eksempler på teknologi som finnes og de mulighetene som kommer, men vi må huske å utnytte det vi har også. Vi har snakket om 5G veldig lenge, men nå kommer det. Vi i Norge må, sammen med de andre nordiske landene, ha ambisjoner om å ta en ledende rolle i denne utviklingen, sier ministeren og uttrykker glede over Ice sin uttalelse om at halvparten av deres nett allerede er 5G-klart, selv om de trenger nye frekvenser og antenner.

Artikkelen fortsetter under.

– Det betyr at de norske teleselskapene kan rulle ut 5G raskere enn vi kanskje hadde trodd, sier han.

• Analytiker: – Norge er et ideelt land for kunstig intelligens

Møter alle

Astrup har møter med alle de viktige aktørene på messen i Barcelona som Ericsson, Nokia, Huawei og Telenor. Nøytral som han vil framstå har han sørget for at han ikke bare har den vanlige ID-snoren med Huawei-logo på, som alle får på messa. Han har utstyrt seg med to til. Ett fra Ericsson og ett fra Nokia.

– Jeg diskuterer den kraften som ligger i både 5G og IoT med de store selskapene, og vi må ha en proaktiv holdning til hvordan vi skal ta i bruk slik teknologi i Norge. Ellers var jeg vitne til et møte mellom et menneske og en robot hvor vedkommende spurte roboten om hvem som var smartest av et menneske og en robot. Det kommer an på hvilket menneske du snakker med, svarte roboten. Og så kom det en liten latter fra roboten, men jeg tror både latteren og humoren til roboter har godt av videre utvikling, ler han.

– Det er viktig for meg å signalisere at Norge og Norden er et godt sted å teste ut ny teknologi slik som 5G. Vi har kunnskapsmiljøer og selskaper som ligger langt framme. Den andre delen av besøket er knyttet til min deltakelse i FNs generalsekretærs høynivåpanel om digitalt samarbeid, som ser på hvordan vi kan utnytte dette til å løfte verdens fattige land. Skal vi nå FNs bærekraftmål innen 2030 er digitalisering et viktig verktøy.

Astrup mener Norge må ta ansvar, og spesielt Telenor utmerker seg på dette feltet. De ser at det er store forretningsmuligheter ved å engasjere seg i framvoksende markeder. Markedet i Afrika vil doble seg innen 2050, og doble seg en gang til de neste 50 årene. Her er det store muligheter for selskaper som tør å engasjere seg. Men dette er ikke bare en enveisprosess. Dette går begge veier, og mye av arbeidet som gjøres ute vil påvirke oss hjemme i Norge.

• Eksperter mener USA overdriver Huawei-trusselen

Nettsikkerhet

– Norge skal tydeliggjøre sine generelle krav til sikkerhet så raskt som mulig, slik at dette ikke står i veien for det utrullingsløpet teleoperatørene ser for seg. Telenor har annonsert piloter med alle de tre store leverandørene, og de må selv gjøre sine vurderinger av den teknologien og sikkerheten som trengs i de nye 5G-nettene de skal bygge. Det er kanskje ikke bare nettet som trenger mer sikkerhet, vi må jo også se på sikkerheten i alt som kobles til det. Vi ser jo her på messen at leverandørene viser fram masse nytt utstyr. Alt det nye som skjer innen 5G handler jo ikke om å kunne strømme enda mer Netflix, men mye mer enn det, sier han.

Astrup understreker at regjeringens krav ikke handler om den enkelte leverandør, men at telenettet har tilstrekkelig sikkerhet slik at det er trygt å bruke for næringslivet, det offentlige og enkeltpersoner. Myndighetenes rolle er å stille generelle krav som selskapene må forholde seg til når de velger sine underleverandører. Det kan få betydning for hvilke leverandører som klarer å tilfredsstille kravene.

– Vi kommer ikke til å utforme krav som retter seg mot enkeltselskaper, sier han.

Ministeren vil ikke forskuttere hvordan kravene kommer til å se ut, men understreker at det er hverken underleverandørene eller myndighetene som har ansvaret for sikkerheten i de norske telenettene. Det er Telenor, Telia og Ice.

Digital agenda

Astrup har arvet ansvaret for Digital Agenda. Den er ikke statisk, og det er vedtatt som en del av Granavolden-plattformen at den skal vedlikeholdes og oppdateres i takt med utviklingen.

– Vi har et godt utgangspunkt i Norge, men vi vil opp en divisjon ved å ta i bruk digitale verktøy på nye og bedre måter til glede for folk flest, pasienter, elever, brukere av offentlige tjenester og næringslivet. Jeg tror dataforvaltning blir viktig for veien videre. Et par uker inn i jobben besøkte jeg prosjektet DoMore på Radiumhospitalet. Jeg fikk se hvordan de analyserer data fra kreftsvulster og bruker dem til maskinlæring slik at de kan gi mer presise diagnoser og mer målrettet behandling av pasientene. Dette er et eksempel på hvordan patologer får et svært verdifullt nytt verktøy basert på store mengder data.

Astrup mener vi i Norge besitter mer og bedre medisinske data enn i mange andre land.

– Jeg tror vi kan utnytte dette til både bedre behandling og til forretningsutvikling. Vi kan tilgjengeliggjøre langt mer av slike data til forskning og utvikling uten at det går på bekostning av personvern om vi gjør det på riktig måte. Vi kan også se til kommune-Norge, hvor de har veldig mye data og potensial til å samle inn mye mer. Det kan gi oss bedre offentlige tjenester og bidra til å skape nye virksomheter, sier han.

• Astrup om nasjonal AI-strategi: – Slik skal Norge lykkes med disrupsjon