Får ikke selge konsesjonskraft til datasentre: – Næringsfiendtlig politikk

– Dette er en næringsfiendtlig politikk, sier professor og seriegründer Haakon Bryhni om regjeringens varsel onsdag om at strøm til datasentre ikke lenger skal defineres som «alminnelig forsyning».

Bryhni er daglig leder for Tydal Data Center, et tidligere krypto-datasenter i den lille kommunen Tydal i Trøndelag som ble solgt i september og nå bygges om til å bli en massiv gigantisk KI-fabrikk.

Konsesjonskraftordningen (se faktaboks) har pålagt kraftutbyggere å gi inntil 10 prosent av kraften til vertskommunene til kostpris. Hensikten har vært at kraften skal gå til alminnelig forsyning, og datasentre har vært inkludert i dette.

Mange millioner på spill

Torsdag ettermiddag uttalte Tydal-ordfører Jens Arne Kvello (Sp) til Digi at kommunen risikerer å gå med store tap på grunn av endringen.

Tydal kommune selger strøm direkte til datasenteret, men bruker datasenterets høye forbruk som juridisk grunnlag for å hente ut maksimalt med billig kraft fra kraftverkene for videresalg på det åpne markedet.

Regjeringens endring betyr at kommunen mister retten til å ta ut denne ekstra kraften, noe som i Tydal er anslått å gi et årlig inntektstap på 17 til 18 millioner kroner.

– Jeg føler dette er et populistisk utspill som overhodet ikke kommer til å stoppe datasenterplanene i distriktene. Det er en total skivebom hvis målet er å begrense datasentre, sa ordføreren.

– Fjerner insentiv

Bryhni mener endringen tar bort kommunenes insentiv for å legge til rette for en ny og viktig næring.

– Det bør være slik at kommuner som tar initiativ til å etablere arbeidsplasser, får belønning i stedet for å belønne dem som ikke gjør noe, skriver han i en SMS.

Tydal kommune har ved sitt engasjement for å bidra til industrietablering i Tydal, vist veien for arbeidsplasser, boligbygging og aktivitet i kommunen, skriver Bryhni.

– Inntekter fra konsesjonskraft har gitt grunnlag for viktige satsinger på andre områder i kommunen, som for eksempel etablering av nytt helse- og administrasjonsbygg til glede for alle innbyggere, legger han til.

Bryhni viser til at det vil etableres en overgangsordning for kommuner som allerede mottar konsesjonskraft med grunnlag i forbruk fra datasentre som allerede er satt i drift.

– Vi håper den ordningen blir god for Tydal og kan fortsette å gi insentiv for etablering av ny virksomhet, skriver han.

– Hviler ikke på konsesjonskraft

Daglig leder Reynir Jóhannesson i Norsk Datasenterindustri sier bransjeforeningen støtter endringen.

– Det er ikke noe avgjørende rammevilkår for oss, vi har aldri hvilt på den ordningen, sier Jóhannesson.

– Det kan godt hende krypto har det, legger han til – og viser til en artikkel i Dagens Næringsliv om et kryptodatasenter som har kjøpt billig konsesjonskraft av Luster kommune.

Bransjeforeningen har vært opptatt av å understreke at de ikke representerer datasentre som utvinner kryptovaluta. Tydal-datasenteret til Bryhni har nylig blitt medlem og har sagt at de i neste rapportering til Nkom vil være helt ute av krypto.

– Det virker som det er mye forvirring rundt hva konsesjonskraft er. Det er ikke riktig at datasentre får billig kraft gjennom konsesjonskraft, sier han.

Ifølge Jóhannesson selger kommunene normalt konsesjonskraften til markedspris, og datasentre flest kjøper strøm til spotpris uansett, noe Tydal-ordfører Jens Arne Kvello også konstanterer.

Var aldri ment for dagens datasentre

Konsesjonskraftordningen slik den har vært, kan i visse tilfeller gjøre kommuner mer motiverte til å etablere datasentre fordi det vil gi dem høyere inntekter, vedgår Jóhannesson. Men det gjelder ikke mange, og det er først og fremst er andre årsaker som motiverer kommuner til å etablere datasentre, mener han.

– Det er viktigere for oss at vi blir anerkjent som kraftkrevende industri, og konsesjonskraften er ikke ment for det. Da kan vi heller ikke argumentere for å omfattes av den, sier han.

Konsesjonskraftordningen var ment som en mulighet for kommunene til å gi rimelig kraft til lokalt næringsliv og innbyggere.

– Datasentrene har vært få og små, det har ikke vært noe problem at de har vært regnet som alminnelig forbruk. Det kan vi ikke si er tilfelle lenger, når vi sitter og søker om hundrevis av megawatt, sier han.

Datasenterbransjen har store investeringer som står i kø, og bransjeforeningen jobber for at datasentre skal få likere rammevilkår som annen kraftgrevende industri i skatte- og avgiftspolitikken, i reguleringsprosesser og lignende.