entur

80 konsulenter og React Native: Slik lager de en av verdens mest ambisiøse reise-apper

Sara Johansson (venstre), Kim Hafr og Mari Flaaten jobber alle med selve Entur-applikasjonen som blir lansert ut mot kundene.
Sara Johansson (venstre), Kim Hafr og Mari Flaaten jobber alle med selve Entur-applikasjonen som blir lansert ut mot kundene.

En teknologi-stack som inneholder React, Google Cloud og Kotlin.

Mikrotjenester, Slack, Kanban-tavler og post-it-lapper på veggene.

De som trodde «offentlig» var ensbetydende med gigantiske siloprosjekter, eldgammel teknologi og detaljstyring ovenfra må tenke om igjen. Mye har endret seg de siste årene.

En app for alt

– Det er en omfattende app vi lager. Men forskjellen på denne og tidligere svære prosjekter er at denne er basert på et brukerbehov – ikke på en ledelse som ønsker å stappe mest mulig funksjonalitet inn i samme system. Da er det også større sjanse for å lykkes, forklarer Kim Hafr, lagleder for digitale kanaler i Entur.

Sammen med rundt 80 konsulenter, blant annet fra Knowit og Bekk, og 40 Entur-ansatte, har han i oppgave å realisere en av Norges mest ambisiøse IT-satsinger: Samle alle kollektivdata for Norge, modernisere jernbanens billettsystemer og lage Entur-appen.

Det har blitt skrevet en del om dem tidligere. Det offentlig eide selskapet har fått i oppgave å lage en reiseplanlegger som fungerer for all kollektivtransport, uavhengig av fylke eller hvem som leverer transporten.

Det vil si at du kan planlegge reise – og etter hvert kjøpe billett – med mange ulike selskaper over mange ulike fylker i én og samme app. Det kan Norge bli første land som oppnår.

Det innebærer innhenting av rutetabeller, billettpriser og trafikkdata fra nært sagt alle som driver med kollektivtransport. En omfattende jobb.

Slik ser reiseappen Entur ut på web i dag. Denne fungerer også som mobilapplikasjon. Etterhvert skal man også kunne kjøpe én billett for hele eller deler av strekningen, som skal fungere hos flere reiseaktører.
Slik ser reiseappen Entur ut på web i dag. Denne fungerer også som mobilapplikasjon. Etterhvert skal man også kunne kjøpe én billett for hele eller deler av strekningen, som skal fungere hos flere reiseaktører.

Bak kulissene oppdaterer de et 15 år gammelt kjernesystem og flytter det over fra servere på Digiplex til Google Cloud.

– Systemet for å reservere seter på tog er fra 1990 og kjører på en HP Nonstop-server. Så det er behov for modernisering, forklarer teknologidirektør Endre Sundsdal til digi.no.

Ikke bare enkelt...

Entur springer ut fra NSB, og deler også kontor med jernbaneoperatøren. Foto: Erlend Tangeraas Lygre
Entur springer ut fra NSB, og deler også kontor med jernbaneoperatøren.

Alt i alt er det en komplisert affære å ta hensyn til så mange ulike aktører. For et par år siden startet arbeidet med å få de ulike reiseselskapene til å levere rutedata i standardformater som Netex og Siri, men fremdeles er det lokale forskjeller som stikker kjepper i hjulene for utviklerne.

For eksempel har de fått på plass en versjon som støtter salg av billetter for voksne. Mens studenter må smøre seg med tålmodighet. For hva er egentlig et barn, og hva er en student?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Endre Sundsdal, teknologidirektør i Entur. Foto: Erlend Tangeraas Lygre
Endre Sundsdal, teknologidirektør i Entur.

– De ulike aktørene opererer med forskjellige aldersgrenser. I enkelte selskaper definerer man til og med «barn» etter høyde, ikke alder. Dette er ting vi må løse, forklarer produkteier Mari Flaaten i Entur. Det er hennes team som lager mobil- og webapplikasjonene.

Fra linje til matrise-organisering

I stedet for et klassisk hierarki-kart er utviklingsavdelingen organisert i flere autonome, tverrfaglige lag, en såkalt matrisestruktur. Lagene kan for eksempel inneholde en prosjekteier fra Entur, en operativ lagleder, utviklere og kanskje en designer.

Enkelte steder er veggene tapetsert med postit-lapper. Disse illustrerer blant annet progresjon, oppgaver som må gjøres og ideer til funksjonalitet. Foto: Erlend Tangeraas Lygre
Enkelte steder er veggene tapetsert med postit-lapper. Disse illustrerer blant annet progresjon, oppgaver som må gjøres og ideer til funksjonalitet.

– Den nye strukturen er mye bedre enn den gamle – vi får mer fokus på tjenesten vi skal lage, forklarer teknologidirektør Endre Sundsdal.

– Hvilke utfordringer har dere hatt med matrisestrukturen?

– Det var jo uvant for mange, men alt i alt har det gått veldig greit. En ulempe vi ser er at det blir større avstand mellom en ansatt og nærmeste leder. I praksis får de en ny leder som de skal levere til.

Foto: Erlend Tangeraas Lygre

I enkelte av lagene kjører de Google design sprints i konseptfasen. Dette er en prosess hvor man på bare noen dager planlegger, lager og tester ny funksjonalitet som man tester på reelle brukere. Utover dette velger de ulike lagene selv om de vil bruke for eksempel Scrum eller Kanban som arbeidsmetode.

– Fordelen er at du får noe ut raskt, og du får tilbakemelding på at det du kommer med er riktig. Risikoen blir lavere når du får tilbakemelding før du lager en haug med ting du kanskje ikke trenger, forklarer ansvarlig for brukeropplevelse i Entur, Sara Johansson..

Artikkelen fortsetter under bildet.

Særlig Java- og React-utviklere vil kjenne igjen mange av disse logoene. Til sammen utgjør de det teknologiske grunnlaget for Enturs arbeid. Foto: Erlend Tangeraas Lygre
Særlig Java- og React-utviklere vil kjenne igjen mange av disse logoene. Til sammen utgjør de det teknologiske grunnlaget for Enturs arbeid.

React Native og Java

Mens backenden blir utviklet i Java, Scala og det nylig svært populære Kotlin, er det React som gjelder på frontenden. Nærmere bestemt React Native. Med det følger de i fotsporene til blant annet Facebook, Instagram og Airbnb.

– Vi hadde folk med erfaring med React og native-utvikling, men ingen hadde jobbet med React Native.

Nå nyter de godt av rammeverkets kanskje aller største fordel: At koden man skriver fungerer på web, Android og iOS.

Powered by Labrador CMS